Den nye utgaven av Agora er et tykt dobbeltnummer om teknologi, medier, estetikk (nr. 4 2015 – nr 1 2016). Temadelen utgjør 200 sider med flere ulike typer bidrag, i midten finnes et intervju og to bokessays, og de siste seksti sidene består av bokomtaler. Redaktør for temadelen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU, Knut Ove Eliassen og hans interesse for tenkning om teknologi ligger til grunn. Som han skriver i forordet: «Et styrende grep for nummeret har således bestått i å gi en samlet presentasjon av aktuelle bidrag som alle på ulike måter forholder seg til Heideggers tenkning om teknikken, Foucaults maktanalytikk og en interesse for implikasjonene av medienes materialitet og teknologi».
Derfor finner vi et gjenopptrykk av Heideggers «Die Frage nach der Technik» («Spørsmålet om teknikken») som lenge har vært utilgjengelig i trykk, som en del av temadelen. Foucault behandles i en artikkel av Torsten Andreasen (postdoktor ved Københavns universitet). Ellers refereres det hyppig til Bernhard Stiegler, Giorgio Agamben, Friedrich Kittler og Wolfgang Ernst i dette nummeret. Sistnevnte tar spesielt opp medienes materialitet og teknologi.
Omslaget til siste utgaven av Agora
Wolfgang Ernst
En annen ambisjon med temadelen virker som å være å bringe Wolfgang Ernsts mediearkeologi til norsk offentlighet. Tre av ti bidrag handler om ham, deriblant et intervju med ham, en omtaleartikkel og en originalartikkel, med den noe utfordrende tittelen «Teknomatematisk filologi som bidrag til den digitale mediekulturens arkeologi – kritiske medievitenskapelige lesemåter». Ikke bare er denne tittelen lang, den er også en sammensetning av mange ord vi vanligvis behandler hver for seg. Wolfgang Ernst ser ut til å insistere på en kombinasjon av materialistiske og idémessige tilnærminger, han er opptatt av «maskinens tekniske og rent ikke-diskursive perspektiv» (s. 49). Ernst besøkte Oslo i forbindelse med forskningsprosjektet Archive in Motion ved Universitetet i Oslo og Nasjonalbiblioteket, og er kjent for spissformuleringen om at «arkivet oppløses og blir metaforisk i den digitale mediekulturen» (s. 49). Dette til tross for at hans arkivbegrep ikke er metaforisk. Om Internett skriver han f. eks.: «The Internet is no archive indeed, but rather a collection. […] a collection not just of unforeseen texts, but of sound and images as well, an anrachive of sensory data for which no genuine archival culture has developed so far in the occident” (s. 58). Arkivet fordrer altså kontroll og aktive valg om hva som skal være med og ikke.
Temadelen inneholder også øvrige bidrag deriblant litteraturviter Marit Grøttas «Fotografi og følelser. Om Proust, portrettfotografier og lengselen etter å nå utover seg selv».
«The Internet is no archive indeed, but rather a collection.»
«Sosiologien var en jødisk disiplin»
Sosiologien kommer til uttrykk i flere bidrag i nummeret, ofte som referanse og gjengitt, men også som avsender. Mike Savage fra London School of Economics har intervjuet Piketty, et intervju Sosiologen vil gjengi i sin helhet i tiden som kommer. Det tas spesielt opp forholdet mellom samfunnsvitenskaper i studiet av velstandskonsentrasjon og arv. Sosiolog Helene Aarseth har bidratt med en bokomtale av Martha C. Nussbaums Political Emotions. Why Love Matters fur Justice.
Ellers kommer den svenske sosiologen Anders Ramsays skille mellom rasisme og antisemittisme ettertrykkelig til uttrykk gjengitt av Espen Sørbye i et bokessay om Heideggers Schwartze Hefte (2014). Dette skillet går grovt forklart ut på rasismen retter seg «nedover», mens antisemittismen retter seg «oppover»: «Den er en forestilling om at jødene er mektige, og den handler om mennesker som lever blant europeerne og ikke på kontinenter som europeerne har koloniser» (s. 262). Hovedanliggende for Sørbye her er å drøfte sammenhengen med nasjonalsosialisme, antisemittisme og den filosofiske tenkingen i tradisjonen Heidegger befinner seg i, i lys av utgivelsen av Heideggers filosofiske notatbøker som ble utgitt 2014 og presenterte utvetydige antisemittiske utsagn. Han går gjennom to ulike perspektiv antisemittismen i forkant av 2. verdenskrig har blitt analysert på: et intensjonalistisk og et funksjonalistisk. Videre viser Sørbye frem Heideggers «antikke motstand mot pengenes grenseløshet» (s. 269), en motstand som knyttes til jødeforakten. En slik kalkulerende rasjonalitet i økonomien, som Heidegger forbant med jøder, var han bekymret for at påvirket vitenskapene også: «Derfor advarer Heidegger mot å dyrke vitenskapen, en forguding av vitenskapen resulterte utelukkende i dilettantisme, og en tidsalder som var filosofisk interessert betydde filosofiens død, sosiologi var en jødisk disiplin.» (s. 272).
«Med denne utgivelsen vil mange kunsthistorikere og kunstsosiologer få bekreftet det de har visst, men ikke har kunnet vise til helt konkret, nemlig hvor viktig kunstfeltene var for Bourdieus tenkning og forskning.»
Den tredje Bourdieu
Bourdieus lenge uutgitte forelesninger om maleren Édouard Manet som ble utgitt på fransk i 2013 og som foreløpig er under oversettelse til engelsk er omtalt av Tore Slaatta. Utgivelsen på 750 sider, basert på forelesninger fra 1999-2000, viser frem en ny side av Bourdieu som er opptatt av å overskride polene mellom estetiske analyser og historisk-biografiske analyser som ofte benyttes for å beskrive humanistisk forskning: «Med denne utgivelsen vil mange kunsthistorikere og kunstsosiologer få bekreftet det de har visst, men ikke har kunnet vise til helt konkret, nemlig hvor viktig kunstfeltene var for Bourdieus tenkning og forskning.» (s. 344).
