Sosiologi i dag har temanummer om intimitetetens sosiologi.
(Foto: CC)
Intimitetens sosiologi er et tema som i følge redaktørene Kari Stefansen og Mette Løvgren både er utforsket og definert på forskjellige måter innen sosiologien. Det kan forstås som en følelse av felleskap, noe som kjennetegner relasjonene mennesker i mellom, men også hvordan det offentlige livet blir gjort mer intimt, slik vi kjenner det fra Richard Sennets bok om «intimitetstyranniet».
Løvgren og Stefansen påpeker at hvis vi ser på intimitet som en kvalitet ved relasjoner, en kvalitet som kan oppstå og forgå, blir den også mer hensiktsmessig å gjøre til gjenstand for sosiologiske analyser. Intimitet kan dermed finnes i relasjoner mellom individer, i profesjonelle kontekster og i det offentlige rom.
Et fellestrekk for bidragene er insisteringen på at intimiteten er kulturelt kodet. Intimitet er noe som blir praktisert med utspring i kulturelle kategorier og fortellinger, for eksempel om hva som representerer uttrykk for kjærlighet eller ekthet.
Favner bredt
Temanummeret inneholder fem artikler, alle danskspråklige, i tillegg til et bokessay og bokomtaler. Artiklene favner bredt, fra Anna Sofia Backs tekst om hvordan de i par der kvinnen er såkalt karrierekvinne snakker om forholdet sitt, til Morten Emmerik Wøldike og Anders Haahr Rasmussens bidrag om hvordan vi best kan forstå unge danske homofiles sosiale og intime omgangsformer.
Marie Bruvik Heinskougs skriver i sin artikkel om danske kvinners sexturisme, Intimtetens globale bazar, hvordan sexturisme ikke bare er et bytte med penger mot sex. Også nærhet og intimitet kan oppstå i møte mellom kvinnene og de prostituerte, argumenteres det.
Intimitet kan også handle om sansing. Nettopp måten sykehuspersonell håndterer lukt, som ofte oppfattes som truende, er tema for Annette Stenslunds bidrag Noget i luften. Lukten er truende fordi den symboliserer sykdom og død. Arbeidet med å håndtere denne blir derfor sett på som omsorgsarbeid.
Nyskapende om store data
Jesper Fels Birkelund, Tobias Bornakke og Kristoffer Pade Glavinds artikkel Store Data og Intime Detaljer tematiserer hvordan fysisk nærhet, som for de fleste av oss utgjør en viktig del av intimiteten, ofte overses i den sosiologiske forskningen på temaet. De har derfor samlet inn data om hvordan ferske studenter ved Danmarks Tekniske Universitet forholder seg fysisk til hverandre i løpet av en tomåneders-periode.
Fysisk nærhed indeholder potentialet for intimitet, men hvordan dette potentiale kan aktualiseres afhænger bl.a. af mødets tidslige, rumlige, relationelle og situationelle kontekster. Igennem vores første analyser har vi taget et første skridt imod en tidslig kontekstualisering af mødet.
Artikkelforfatterne hevder å vise hvordan nye metoder kan og bør brukes til å forstå sosial interaksjon på nye måter. De benytter seg av såkalte digitale sensordata, fanget opp av Bluetooth-sensorene i studentenes smarttelefoner. Disse sensorene fanger opp signaler fra andre telefoner med Bluetooth-funksjonen, og kan derfor si oss noe om hvordan de fysiske møtene mellom studentene utarter seg over en viss tidsperiode. Både egenskaper ved studentene, for eksempel om de er venner på Facebook eller ikke, og hvilket kjønn de har, utgjør en forskjell i den fysiske nærheten i møtene. Kvinner står nærmere hverandre enn menn, og personer som er venner i sosiale medier står oftere nærere hverandre enn de som ikke er det. Hvor nære studentene plasserer seg i forhold til hverandre forandres i løpet av uken, i løpet av semesteret og i løpet av selve møtene.
Sosiologi i Dag: Intimitet, nr. 2/2015, er ute nå. Du finner innholdsfortegnelse og to av artiklene fritt tilgengelig på nett.
