TEKST: Magnus Heie Gregersen.
Aksel Hatland, Forsker ved Institutt for samfunnsforskning, skriver i siste nummer av Nytt Norsk Tidsskrift om hva som skjer når trygdeytelser tas med i kofferten over landegrensene. Trygdeytelser er regulert av både Norges lover og internasjonale avtaler og traktater.
Nådestøtet mot AS Norge?
Hatland går i artikkelen igjennom EØS-avtalen og hvilke konsekvenser den har for utbetalinger til personer i utlandet. Avtalen blir regnet som liberal, og har med utvidelsen av EU østover også blitt kontroversiell, blant annet fordi lovene til landet der man oppholder seg får mindre betydning enn EØS-avtalen.
I land som Danmark og Finland diskuteres det nå om hvorvidt det bør stilles strengere krav til opptjeningstid for sosiale ytelser enn de som foreligger per dags dato. Sosialhjelp utbetales ikke til personer som bor i utlandet. Utbetalingene til mennesker som bor i utlandet, hovedsakelig til pensjonister som flytter ut etter endt arbeidskarriere, utgjør cirka to prosent av de samlede sosiale overføringene fra staten.
Det er en utbredt skepsis til å gi trygd til innvandrere med svak tilknytning til landet og til de som ikke har gjort seg fortjent til det gjennom innsats i norsk arbeids- liv. Mye av denne skepsisen skyldes feiloppfatninger og fordommer og må møtes med opplysning.
Det er et hovedpoeng i artikkelen at frykten for trygdeeksport handler mer om velgernes holdninger til innvandrere enn om velferdsstatens økonomi, og at det derfor er et tema politikerene må forholde seg. Det er derfor rimelig å anta at flyt av velferdskroner over landegrensene kommer til å fortsette å være et kontroversielt tema også i fremtiden.
Les hele artikkelen : Trygdeeksport-en trussel mot velferdsstaten? av Aksel Hatland, Institutt for samfunnsforskning, i Nytt Norsk Tidsskrift nr 2. 2015.
