Når det gjelder å håndtere klimaendringer, blir det ofte hevdet at vi ikke har noe tid å miste. I møte med professor i miljøsosiologi Grete K. Hovelsrud, som nylig ble tildelt forskningsprisen på Nord universitet, går vi derfor rett på tusenkroners-spørsmålet:
Hvorfor er det manglende handling for å tilpasse oss klimaendringer?
– Det er komplekst. For å få til endring må vi forstå mennesker, samfunn og hvordan de styres av verdier og holdninger. Det er nettopp i disse spørsmålene miljøsosiologien kan bidra.
I 15 år har Hovelsrud forsket på lokal tilpasning til klimaendringer i nordområdene. Utviklingen hun har vært vitne til viser at bevisstheten rundt klima og hvordan klimaendringene påvirker naturen bare øker.
– Klimaendringene har skjedd gradvis. Men nå, i de siste årene, har fysiske endringer i naturen gjort at mennesker ser klimaendringene. Det bidrar også til større fokus i den offentlige debatten, sier forskeren. Men klimaendringene er mer enn kun naturvitenskapen. Det er hvordan vi som mennesker forholder og ikke forholder oss til disse endringene som må forstås og løses, forklarer Hovelsrud.
Hovelsrud viser til et eksempel hvor økt temperatur i havene har ført til en økning av orkaner. Det er de fysiske bevisene på klimaendringene, ofte fundert i naturvitenskapen, som det for mange er lettest å snakke om når det gjelder klimaendringer.
Klimaendrignene er mer enn naturvitenskap, understreker Hovelsrud i dette intervjuet (foto: Thea Rabe).
Hvor blir det av sosiologien?
– Sosiologien kan bidra til klimaforskningen ved at vi kan se på paradoksene som inntar samfunnet vårt når vi må tilpasse oss klimaendringer.
Hovelsrud peker på de store klimaparadoksene som sentrale for sosiologien:
Hvorfor handler vi ikke kollektivt som samfunn, og som individer, når vi har forskning på bordet som viser at vi må handle? Og hvordan kan vi balansere økonomisk vekst og bærekraft? Det mangler ikke på komplekse problemstillinger vi står overfor som samfunn, mener miljøsosiologen.
Hva er årsaken til at sosiologien ikke er mer fremtreende i klimadebatten?
– Det henger vel mye sammen med at det er komplekse sammenhenger. De sosiologiske klimadebattene er vel så viktige, men ikke så enkle å omformulere til tabloide overskrifter som dramatiske funn fra naturvitenskapen, understreker forskeren.
Orkanen Dorian sett fra den internasjonale romstasjonen (foto: Christina Hammock Koch/NASA).
Hurra for tverrfaglighet!
I tillegg til å være professor i miljøsosiologi på Nord universitet er Hovelsrud tilknyttet Nordlandsforskning og CICERO. Men veien hit var ikke planlagt. Med bakgrunn fra både antropologi og naturvitenskap har hun jobbet med klimaendringer og polarforsking fra flere ulike vinkler. I dag er hun opptatt av å fremme fordelene med interdisiplinær tilnærming til forskning.
– Den disiplinære tankegangen er jo på vei ut. Særlig innen klimaforskning mener jeg at veien videre er samarbeid på tvers av fagdisipliner, forklarer professoren. Dette gjelder også samarbeid mellom forskere og yrkesgrupper, legger hun til. For å finne gode løsninger må samprodusere kunnskapen på tvers av forskning, forvaltning og yrkesgrupper.
– Men, jeg mener jo samtidig at det er viktig at vi utvikler teorier innenfor ulike fagdisipliner som bringer forskningen videre, presiserer hun.
Den disiplinære tankegangen er jo på vei ut.
Stemt frem av egne
Denne høsten ble Hovelsrud tildelt forskningsprisen på Nord universitet. Hennes årelange engasjement for forskningen innen miljø og klima i arktiske områder har inspirert kollegaer på universitet som nominerte henne.
I et miljø der det ofte kan bli fokus på naturvitenskapelig forskning, er det å bli tildelt en pris som samfunnsforsker utrolig hyggelig, forteller Hovelsrud.
«En av de beste forskerne på Nord Universitet», kaller de som nominerte deg. Hva tenker du om det?
– Det er fantastisk hyggelig. Jeg har aldri hatt noen klare karrieremål eller bevisste mål om å vinne priser, men forskning på nordområdene er et flagg jeg har holdt høyt i mange år. Det at det blir lagt merke til er bare utrolig hyggelig, sier hun.
– Jeg har alltid blitt drevet av min lidenskap for forskningen og min kjærlighet til Arktiske strøk, avslutter Hovelsrud .
