Kravet om internasjonale publiseringer tvinger norske sosiologer til å skrive på engelsk heller enn på morsmålet. På pensumlistene omkring på landets høyere læresteder er det likevel rikelig med ‘norsk på norsk’-sosiologi.
En kartlegging av de i alt 1929 tekstene som står på pensumlistene til de 120 sosiologikursene på landets bachelor- og masterprogrammer viser at norsk som sosiologisk fagspråk står seg rimelig godt.
I overkant av hver tredje tekst er på norsk. De norske tekstene er dessuten ofte bøker heller enn korte artikler, og også oftere gjengangere på flere kurs. Målt i samlet sidetall, der tekster som opptrer på flere kurs telles flere ganger, er det derfor nesten en 50/50-fordeling mellom norsk og engelsk på pensumlistene.
Prosjektet ‘Pensumtekster i norsk sosiologiutdanning’:
Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har under ledelse av Johan Fredrik Rye samlet inn en systematisert oversikt over pensumlitteraturen på bachelor- og masterprogrammene i sosiologi ved norske universiteter. Datamaterialet omfavner pensumlitteraturen for de totalt 120 sosiologiemnene på de 13 sosiologi-studieprogrammene som ble tilbudt ved landets høyere utdanningsinstitusjoner høst- og vårsemesteret 2019.
Det er også en håndfull tekster på dansk (39) og svensk (3) på pensumlistene. Derimot er ingen av de kontinentale språkene representert på norske pensumlister. Franskmannen Bourdieu finner veien til norske sosiologistudenter via engelske, danske og norske oversettelser. Tyskere som Weber, Simmel, Habermas og Luhmann lider samme skjebne.
(foto: biblioteket på Dragvoll)
Grei blanding
For studentene er dette trolig en god språklig miks. For de fleste er det en pedagogisk fordel at undervisningen skjer på eget morsmål, i sosiologifaget som ellers. Det skaper forståelse, gjenkjennelse og faglig trygghet.
Samtidig er verden større enn det norske samfunnet, og den sosiologiske disiplinen strekker seg godt utover det norske språkets rekkevidde, både i et faghistorisk og et nåtidig perspektiv. Sosiologiens sentrale problemstillinger og fagets teoretiske og metodologiske perspektiver formes først og fremst utaskjærs, og er ofte kun tilgjengelig for import i engelsk språkdrakt. ‘Klassikerne’ formulerte seg på engelsk, tysk og fransk; siste nytt på forskningsfronten formuleres sjelden i norsk stemmedrakt.
Derfor er det et godt tegn at det blir mer og mer engelsk etter hvert som man skrider frem i studiene: Mest norsk pensum på bachelor, mer på engelsk på masternivå. På de ni sosiologiske bachelorprogrammene er over 40 prosent av tekstene og nesten 60 prosent av det samlede sidetallet på norsk. Tilsvarende tall for de fire masterprogrammene er 12 og 19 prosent.
For de fleste er det en pedagogisk fordel at undervisningen skjer på eget morsmål, i sosiologifaget som ellers.
Regionale forskjeller
Samtidig er det interessante forskjeller mellom lærestedenes språklige profil, som i stor grad speiler regionale forskjeller, til dels også en sentrum/periferi-dimensjon. Ser man på bachelorprogrammene i sosiologi som tilbys på ni forskjellige læresteder rundt omkring i landet, er det storby-studentene som i størst grad møter ikke-norske tekster på leselistene. Her er engelsk-andelen (målt i antall unike tekster) helt oppe i 77 prosent i Bergen og 73 prosent i Oslo. Deretter følger Trondheim (NTNU), der litt over halvparten bachelortekstene er engelske (53 prosent).
Ved de andre lærestedene er de ‘engelske’ prosentandelene nede i henholdsvis 36 (Universitetet i Sørøst-Norge), 33 (Høgskulen på Vestlandet-Sogndal), 28 (Agder) og 23 (Stavanger). Til slutt kommer bachelorprogrammet i Tromsø, som kun har 19 prosent av pensumtekstene på engelsk.
Det er også store forskjeller mellom hvert enkelt kurs på studieprogrammene. Når pensumlistene legges opp, er det i stor grad faglærerens faglige profil som skinner gjennom, også språklig. Faktisk er om lag hver tyvende pensumtekst skrevet av den fagansvarlige selv. Trolig brukes også undervisningen som en arena for å teste ut og presentere sosiologiske tanker, termer og argumentasjonsrekker.
Når pensumlistene legges opp, er det i stor grad faglærerens faglige profil som skinner gjennom, også språklig.
Tallmaterialet viser derfor også større andel av norske forfattere enn av norske tekster. Halvparten av pensumtekstene er skrevet av nordmenn/-kvinner. Som forventet skriver norske forfattere i stor grad på norsk.
Selv om det står et internasjonalt forfatterkorps bak pensumtekstene, er det samtidig sterk overvekt av anglo-saksiske utlendinger blant de ikke-norske bidragsyterne til sosiologipensumet. Fraværet av ‘ikke-vestlige’ forfattere er slående: Bare om lag 20 av pensumtekstene er skrevet av samfunnsvitere som har sin faglige forankring annetsteds enn i den vestlige verden. Norsk sosiologi er i all hovedsak blendahvit, også slik det presenteres gjennom forfatterne bak pensum.
I dette perspektivet er det likevel mer interessant at fraværet av etnisk mangfold blant pensumforfatterne også speiles i relativt få tekster om etnisitet, rase og rasialiseringsprosesser, selv om det finnes en del unntak.
‘Pensumprosjektet’
Statistikken bygger på tallmateriale fra ‘Pensumtekster i norsk sosiologiutdanning‘ ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Prosjektet har systematisert og kodet i alt 2366 tekster som var pensum på ett av de totalt 120 sosiologikursene på bachelor- og masterprogrammene i sosiologi ved landets høyere læresteder vår- og høstsemesteret 2019.
Datamaterialet er lagt ut her i SPSS, Stata og Excel-versjoner. Samtlige pensumlister (vårsemesteret 2019) er samlet her. Det er også laget et dokumentasjonsnotat (Rye og Aarskog, 2020) som beskriver materialet (utvalg, variabler, kodebok, etc.). Datasettet er etablert av Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Alle interesserte er velkommen til å bruke materialet, enten for å se hva som er pensum på de forskjellige sosiologikursene eller for å gjøre egne analyser.
