Beste artikler fra sosiologer i 2017

Beste norske/skandinaviskspråklige artikkel

Prisen tildeles Kristin Buvik og Bergljot Baklien for artikkelen Mellom idealer og realiteter på Dikemark sykehus, publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift nr. 1(5).

Juryens begrunnelse: “Artikkelen gjør en gjenvisitt til Yngvar Løchens klassiske studie av idealer og realiteter på Dikemark psykiatrisk sykehus. Det er nå blitt Dikemark asylmottak, drevet av Norsk Folkehjelp. Studiens utgangspunkt er 15 frivillige psykologer som hadde invitert til samtalegrupper, basert på et terapeutisk samtaleideal, og et mer allment ideal om å hjelpe og vise godhet. Gjennom et feltarbeid fra 2015 til 2016 undersøker Buvik og Baklien hva som skjer når disse hjelpere møter realitetene i asylmottaket og hos flyktningene som bor der.

Fortolkningen av det som skjedde i møtene mellom psykologer og asylsøkere studeres i lys av fire analytiske dimensjoner: Løsningsforståelse, problemforståelse, systemforståelse og tillit, samt situasjonsforståelse.

Løsningsforståelsen viste seg å være ulik. Psykologene møter opp med en høy vurdering av samtale som løsning på mange problemer (jf. begrepet snakkekulturen). Asylsøkerne på sin side møter opp med mange konkrete problemer de trenger hjelp til: tannverk, vaskemaskiner som ikke virker, og mest av alt problemer med å kommunisere med UDI og ventingen på svar. Videre kommer mange asylsøkere fra kollektivt orienterte kulturer, og er vant med å holde personlige ting i familien.

Også problemforståelsen var ulik. Hjelperne har en tanke om å løsne på traumer gjennom langvarige, rolige samtaler, mens mange akutte praktiske problemer oppstår i et nedslitt institusjonsmiljø med møkkete madrasser og mye rot, og stress knyttet til helt konkrete problemer, først og fremst usikkerheten knyttet til egen status i Norge.

Systemforståelsen var ganske forskjellig. Mens hjelperne hadde en grunnleggende tillit til norske myndigheter, var mistillit og mistanker noe mottakerne dels hadde med seg hjemmefra, og som ble aksentuert i en utrygg og fremmed situasjon i Norge.

Hjelperne viste seg tilpasningsdyktige, og relasjonene ble bedre etter hvert. Hos hjelperne ble de terapeutiske ambisjonene, i snever forstand, nedtonet, og det mer allmenne godhetsidealet, å være et medmenneske, fikk en større plass. Dermed viste det seg også at små grep med praktisk hjelp til problemløsning også ofte kunne føre til meningsfylte samtaler som gikk dypere, og i noen tilfeller fikk en terapeutisk verdi.

Forfatternes kobling til Yngvar Løchens klassiske skille mellom idealer og realiteter gir mening som dramaturgi for denne studien. Men artikkelens sosiologihistoriske referanser er ikke hovedgrunnen til at den vinner prisen. Artikkelen forteller om og analyserer forløp av stor praktisk betydning i dagens Norge. Den viser et realistisk bilde av sider ved asylsituasjonen som er lite kjent og utforsket. Den er medrivende skrevet, uten at det går ut over faglig presisjon.

Artikkelen veksler på en fruktbar måte mellom teori, annen forskning og egne analyser og funn. Feltarbeidet er grundig, med observasjoner og kvalitative intervjuer, og har pågått over relativt lang tid, slik at verdifull informasjon om endringer over tid blir fanget opp. Beskrivelsen av de dårlige fysiske omgivelsene på asylmottaket viser klart begrensningene ved en snakke-orientert terapeutisk tilnærming fra hjelperne. Samtidig er ikke analysen ensidig elendighetsorientert, men viser hvordan hjelperne tilpasser seg realitetene, og over tid, i alle fall delvis, får realisert noen av sine idealer.»

Beste ikke-skandinaviskspråklige artikkel

Prisen for beste ikke-skandinaviskspråklige artikkel i 2017 gikk til Maren Tofts  Enduring contexts: Segregation by affluence throughout the life course publisert i The Sociological Review, 2017.

Juryens begrunnelse: «Artikkelen analyserer romlige forløp i klassesamfunnet. Forfatteren studerer hvordan individer fra ulike økonomiske strata over livsløpet beveger seg geografisk mellom sosiale kontekster. Til dette brukes unike data fra et panel over 24 år (1989-2012), der fokus er på betydningen av å leve i velstående omgivelser sammenlignet depriverte. Det er interessante spørsmål som slås opp: Hvordan er individuelle bo-sekvenser strukturert over livsløpet, i form av velstående eller fattige nabolag? Hvordan er slike mønstre forbundet med det fysiske rom; utvikles nabolagskarrierene i nærliggende områder eller fjernere fra hverandre?  Er gjengse sekvenser forskjellige når det gjelder geografisk mobilitet, slik at forløpene i fattige miljøer er særlig stedsavgrensede?  Hvor segregerte er slike nabolagskarrierer over livsløpet?

Typiske mønstre som framkommer virker slående. Bevegelsene for de bedrestilte kjennetegnes ved stadig mer ressurssterke nabolag. Det motsatte gjelder for de svakest stilte: Her er bevegelsen mest i retning av mer utarmede miljøer. Toft gjør bruk av sekvens- og clustertilnærminger for å få oversikt og sammenheng i et omfattende og komplekst empirisk landskap. Ved slike grep demonstreres at eksponering for fattigdom og velstand forsterkes i individuelle løp, fra ungdomstiden og inn i voksne år. Forbindelsen mellom klassebakgrunn og oppnådd posisjon har vært mye studert i mobilitetslitteraturen.

Denne artikkelen demonstrerer at reproduksjon av ulikhet mellom generasjonene etter alt å dømme understøttes gjennom å leve i ressurssterke eller svake omgivelser.  Mønsteret for de øvre økonomiske lag har imidlertid tydeligere preg av geografisk tilbaketrekking enn for de svakstilte. De velståendes markante segregering er trolig knyttet både til posisjon i et krevende boligmarked samt opplevd tilhørighet og felles identitet.

Analysen av variasjon i folks sosiale omgivelser tilfører en viktig dimensjon til forståelsen av hvordan sosial ulikhet gir seg utslag, ikke bare over tid, men romlig i individers livsløp. Tofts gjennomgang viser videre at slike segregeringsprosesser har markant gjennomslag selv i et antatt egalitært velferdssamfunn; Folk gjennomlever livet under svært forskjellige kontekstuelle vilkår.

Riktignok er mønstrene mer varierte for store grupper i de midlere strata. Likevel lever en tredjedel av befolkningen vedvarende i nabolag preget av enten fattigdom eller betydelig velstand. Opprinnelige forskjeller i starten befester seg gjennom livsløpet. Resultatet er at konteksten den enkelte lever i som voksen og eldre, i økende grad er tydelig enten rik eller fattig.  Dermed sementeres gjendanningen av sosial posisjon fra en generasjon til den neste. Vel og merke framstår disse sammenhengene klare så vel for de øvre sjiktene som for gruppene lavest i hierarkiet.

Under ett er dette et faglig bidrag som bidrar til å flytte forskningsfronten. Toft går inn i en ennå lite utforsket problemstilling, anvender relevante data, tar kreative metodegrep, og gjennomfører den empiriske utprøving med kyndighet og ryddighet. Artikkelens avsluttende drøftings- og konklusjonsdel understreker inntrykket av en ambisiøs og kompetent forsker med innsikt og oversikt.»

Juryen besto av Anne-Lise Ellingsæter, Knud Knudsen og Pål Repstad.