Kobler sosiologistudenter med arbeidslivet

FOTO: Betthina Strandberg-Jensen

– Jeg har fått mye bedre innsikt i hvilke muligheter jeg har på arbeidsmarkedet, sier mastergradsstudent ved Universitetet i Oslo Pål Oskar Hundebo.

Han har akkurat avsluttet sin deltakelse i Institutt for sosiologi og samfunnsgeografis mentorordning – der masterstudenter matches med utvalgte mentorer i arbeidslivet. Gjennom fire-fem samlinger i løpet av et drøyt halvår har mentorer og studenter møttes for samtaler, både på tomannshånd og med andre mentorer og studenter.

Målet har vært å ruste studentene bedre på hva som møter dem i arbeidslivet, og veilede dem i hvordan de kan jobbe for å komme dit de vil.

LES OGSÅ: Takknemlig for å være «sosiologen på biblioteket»

Ordningen er del av instituttets satsing på å gi studentene kunnskap om hva de bruke sosiologiutdanningen sin til – en type kunnskap som lenge har vært etterspurt av studentene selv. Men det måtte en tidligere student – sosiolog og prosjektrådgiver Per Magnus Mæhle, til for å dra i gang mentorordningen.

Ideen fikk han etter et møte med psykologiprofessor Fanny Duckert, som på det tidspunktet var dekan ved Oslos samfunnsvitenskapelige fakultet. Duckert og Mæhle drodlet om hvor fint det ville vært å bruke erfaringer fra samfunnsvitere som hadde gjort overgangen fra studier til jobb – til nytte for usikre studenter, på vei ut i arbeidslivet. Etter at ideen om en mentorordning kom opp, ble det i samråd med fakultetets administrasjon bestemt at det skulle testes ut ved nettopp sosiologisk institutt – ettersom Mæhle selv var sosiolog.

I oktober startet ordningen opp som et prøveprosjekt. Ti mentorer i ulike jobber og med ulike yrkesløp bak seg, hadde sagt ja til å stille opp frivillig . Hver og en av dem ble tildelt en eller to studenter de skulle møte, veilede og følge opp de neste månedene.

Mæhle forteller at det var lettere enn han trodde å få mentorene til å stille opp:

– Vi brukte faktisk ikke så mye krefter for å få på plass det antallet vi trengte for å starte en første prøverunde med mentorordningen. Da vi startet ordningen i høst hadde jeg vel en liste med omtrent dobbelt så mange som vi trengte.

LES OGSÅ: Denne sosiologen analyserer klimaarbeidet til FN og Verdensbanken

Mæhle, som jobber som prosjektråder ved Oslo Universitetssykehus, var selv en av mentorene. De andre mentorenes arbeidsplasser spente fra alt fra arkitektkontor til Stortinget, arbeidsgiverforeninger og private attføringsbedrifter.

Studentene fikk selv være med å velge hvilken mentor de skulle ha.

– Vi forsøkte å sette sammen mentor og student litt etter interesse, og de har hatt stor frihet i forhold til hva de vil bruke tiden i samtalene til, forteller Mæhle.

Selve samtalene mellom de ulike mentorene og studentene tror han har forløpt ganske ulikt. Initiativtakerene satte ingen tydelige krav til forberedelser til samtalene denne gang, men vurderer å gjøre det i seinere runder.

Alt i alt fremstår likevel både initiativtaker, instituttet og studentene selv godt fornøyd med ordningen.

– Jeg regner med at instituttet kommer til å fortsette med et nytt «kull» til høsten. Et slikt tiltak dekker nok et sterkt etterspurt behov blant studenter om å få forståelse av mulige jobber utenom akademia. Jeg vil derfor anbefale også andre institutter til å sette igang tilsvarende mentorordninger, sier Mæhle.

LES OGSÅ: Sosiologien gjorde ham egnet til å lede 850 ansatte

Sisteårsstudent Pål Oskar støtter opp. Selv håper han å finne drømmejobben et sted innenfor innvandrings- og integrasjonsfeltet, når han har fullfør masteroppgaven sin til sommeren. Mentoren Elisabeth Sem Christensen, som er prosjektkoordinator for Groruddalsatsingen i Oslo, har hjulpet ham til å sette ord på metoder og faglig kunnskap han har opparbeidet seg i løpet av studieløpet. Nå føler han seg langt bedre rustet til å ta utdanningen sin ut i praksis.

– Mentorordningen har vært et kjærkomment tilskudd til innspurten av utdannelsen min. Jeg håper virkelig at den videreført til fremtidige masterkull i sosiologi.