Tekst og foto: Anne Hirrich
Det å skrive bacheloroppgave innebar en bratt læringskurve, som jeg ikke har hatt siden. Jeg ser frem til å oppleve dette igjen i forbindelse med masterprosjektet. Det er en reise å gjennomføre slike prosjekter i løpet av studietiden, en reise hvor man sitter igjen med mer kunnskap, erfaring og ferdigheter innenfor det feltet man arbeider med. Selv om jeg har gjort det en del ganger siden bacheloroppgaven, er der én spesifikk oppgave, som jeg ikke har blitt bedre på: Transkribering.
Jeg husker at det var tidskrevende å transkribere de fire intervjuene jeg gjennomførte i forbindelse med bacheloroppgaven. Utfordringene var blant annet relatert til kvaliteten på lydopptaket, språk og dialekt og det å være uerfaren i å gjennomføre et intervju. Det sistnevnte vil jeg påstå å ha blitt absolutt bedre på. Transkribering er i utgangspunktet en tidskrevende oppgave og ikke akkurat den mest populære oppgaven blant de fleste studenter og ansatte heller. Jeg vet at det er mange som sliter der ute og har det på samme vis som jeg. Her er noen tips og råd til å gjennomføre transkribering effektiv og typiske feller og vaner knyttet til transkribering. Dette er mine erfaringer og anbefalinger og man må finne sin egen måte å gjøre det på.
NOTERE NED HVOR MYE TID MAN BRUKER: Det kan være litt artig å notere hvor mye tid man faktisk bruker på å transkribere og hvor mye datamateriale man sitter igjen med.
Når du bruker lydopptaker, vær sikker på at du har testet innstillingene i forveien av opptaket.
Allerede før og under intervjuet med informanten(e) er det en del som man kan ta hensyn til for at transkribering er litt lettere å gjennomføre.
Skaff deg en lydopptaker, ikke bruk mobilen. Lydopptakeren har innstillinger som kan bidra til mye bedre lydkvalitet enn det å ta opp samtalen på mobilen. Jeg har brukt en H2n Handy Recorder av merke Zoom. Jeg har lånt den av Sosiologisk Poliklinikk, og jeg vet at en del institutter har lydopptakere til utlån. Invester gjerne i din egen lydopptaker hvis du har bruk for den ved flere anledninger.
Bli kjent med lydopptakeren. Når du bruker lydopptaker, vær sikker på at du har testet innstillingene i forveien av opptaket. Gjennomfør et testopptak og deretter hører du på det. Bli kjent med rekkevidden til opptakeren, volumnivået og lydkvaliteten. Bli vant med å slå av og på lydopptakeren og kontroller om det er nok plass på minnekortet.
Rolige omgivelser. Vær obs på at stedet hvor du skal gjennomføre intervjuet har minst mulig bakgrunnsstøy. Dette kan være andre personer som fører en samtale i samme rom (f.eks. på en kafe), musikk som spilles, ventilasjonsanlegg som bråker, et åpent vindu rettet mot en trafikkert bilvei, andre støymomenter eller ekko/ gjenklang. Tenk også på hvor du plasserer lydopptakeren. Vær obs på at du ikke rasler med papir, skjenker kaffe/ vann i umiddelbar nærhet av lydopptakeren, heller gjør det på god avstand.
LYSOPPTAKER: Dette er lydopptakeren jeg har lånt. Bruk metodebøker for å innhente ytterligere tips og råd for transkribering. På bildet ser du Kvalitative forskningsmetoder i praksis.
Jeg er veldig opptatt av støyreduksjon under opptakene fordi det gjør det rett og slett lettere å transkribere.
Vær en lytter. Det er viktig å ikke snakke i munnen på hverandre. La informanten prate ferdig, med mindre du må avbryte. Hvis du opplever en sterk trang til å si noe i samme øyeblikket som informanten prater: Skriv det på et ark! Jeg har alltid med meg intervjuguiden og en penn og jeg noterer underveis. Dette hjelper meg til å ta opp noe som ble sagt tidligere. Reduser hosting, nysing og «mhm» (bekreftende lyder). Lær deg å ha øyekontakt med informanten og å heller nikke med hodet. Reduser rett og slett all unødvendig støy og lyder. Hvis du gjennomfører et intervju med flere personer samtidig, og noen hoster veldig høyt eller lignende, ikke nøl med å spør informanten om å gjenta seg.
Jeg er veldig opptatt av støyreduksjon under opptakene fordi det gjør det rett og slett lettere å transkribere. Det gir en bedre flyt i transkriberingen når man slipper å måtte gå tilbake i opptaket, fordi man ikke forsto hva informanten sa. Under selve transkriberingen strever jeg med konsentrasjon og å holde fokus. Jeg blir fort rastløs og tenker på hundre andre ting jeg burde ha gjort. Her gjelder det å redusere så mange som mulige distraksjoner.
Slå av internett. Ikke tenk at «jeg skal bare sjekke Facebook», eller e-post, nettavis eller «bare svare på en melding». Nope. Det er slik du aldri blir ferdig med transkribering. Dette er tidstyver og svekker konsentrasjonen ytterligere. Sett av heller to timer hvor du spesifikt jobber med på å besvare mailer og lignende og så fokuserer du på transkribering. Ikke gjør alt samtidig. Jeg har mobilen liggende, men har slått av alle «blinkelysene», slik at jeg ikke får med meg om jeg har fått en melding eller lignende.
Mange korte pauser. Folk har forskjellige preferanser når det gjelder å ta pauser. Noen foretrekker å sette av et bestemt tidsrom hvor de sammenhengende skal transkribere. For sånne som meg hvor konsentrasjonen og fokus svikter etter ti minutter, anbefaler jeg å ta mange korte pauser. Dette kan være å hente en kopp kaffe/ te eller vann, å gå på do, frisk luft (balkong eller en runde rundt huset), strekke litt på seg, sjekke Snapchat på mobilen eller kos med kjæledyret ditt, hvis man har et.
Gulrøtter. Gi deg noen små belønninger når du har oppnådd dagens mål. For eksempel kan du trene med god samvittighet når du har transkribert tretti minutter av et intervju, eller se en episode av en serie, spis noe godt eller ta helt fri. Hvordan du deler inn øktene dine må du finne ut av selv.
Transkriberingsprogram. Man kan bruke et vanlig skriveprogram sånn som Word, men jeg anbefaler å sjekke om ditt universitet/ institutt tilbyr programvare for transkribering. Disse er tilrettelagt for transkribering av lydopptak og har forprogrammerte snarveier for pause og hastighet i lydfilen. Jeg bruker Transcribe, som jeg kjøpte selv, og det kostet ikke så mye. Det er brukervennlig og praktisk.
Som nevnt er dette mine erfaringer og (u)vaner, men jeg håper at noe av dette kan være nyttig for deg. Det viktigste er at du står på og tenker på hvor nyttig det er å transkribere. Det å høre samtalen på nytt er en del av analysen din. Jeg anbefaler å føre en «analyse-logg» hvor du noterer tankene som dukker opp mens du transkriberer. Du blir veldig godt kjent med datamaterialet ditt og du lærer veldig mye om deg selv ved å høre deg selv ha en samtale. Du vil legge merke til spørsmålsformuleringene, stemmen din og lure på hvorfor du ikke stilte oppfølgingsspørsmål. Stå på, lykke til og fokuser på målet ditt.
Om Anne:
Jeg er 29 år ung, studerer sosiologi på NTNU i Trondheim. Jeg liker tverrfaglighet, sjokolade, festivallivet og driver med poledance. Er opprinnelig tysk, flyttet til Norge i 2006, hvor jeg bodde circa fem år på vakre Sunnmøre og flyttet til herlige Trondheim i 2011.