Masteroppgaven – Q&A

Tekst og foto: Mathilde Aarvold Bakke

Hva skal jeg skrive masteroppgave om?
Noe du syns er spennende og vil lære mer om. Microcelebrity og kommersielle bloggere var noe jeg syns var spennende og ville forske på. Det verste du kan gjøre er å velge et tema du egentlig ikke er interessert i, fordi det høres seriøst ut eller en foreleser har sagt at det er noe han/hun syns er viktig. Du vier et helt år til å skrive masteroppgaven din og det kan enten bli et veldig spennende, givende år eller et veldig kjedelig, langt år avhengig av hva du skriver om og om dette er noe som virkelig interesserer deg.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?
Det kommer an på flere ting. For det første temaet du skriver om og forskningsspørsmålene du stiller. Noen spørsmål kan du kun svare på ved å bruke kvantitative metoder, andre ved kvalitative. Andre ganger gir de ulike metodene veldig forskjellige svar på spørsmålene du stiller. Da er det opp til deg å avgjøre hvilke svar som er de mest interessante.

For meg ble svaret kvalitativ metode. Fordi jeg er relativt mye bedre i og mer komfortabel med kvalitative metoder(A i kvalitativ og C i kvantitativ metode), var dette det rette valget for meg.  Jeg er heller ikke spesielt interessert i å jobbe med statistikk eller statistisk analyse. I motsetning til mange av de andre studentene på mitt kull som har valgt å gjøre intervjuer, var jeg interessert i tekstanalyse og diskurs og har derfor valgt å gjøre en diskursanalyse. Jeg analyserer blogginnlegg skrevet av 12 bloggere i september 2016.

Skrive på engelsk eller norsk?
Jeg har valgt å skrive masteroppgaven min på engelsk. Grunnen til dette var at det tidlig ble vist interesse for oppgaven min blant andre forskere på feltet. Microcelebrity er forsket lite på, spesielt i Skandinavia. Jeg planlegger også å skrive en artikkel basert på masteroppgaven og sparer meg derfor for mye jobb med å oversette denne senere. Skriver du om noe som hovedsakelig er interessant for mennesker innenfor Norges grense, og heller ikke planlegger en artikkel senere, kan du skrive på norsk. På mange måter er det også mer jobb med språk, flyt og grammatikk hvis du skriver på engelsk. Du er også avhengig av en person som snakker/skriver flytende engelsk som kan korrekturlese oppgaven din.

Intern eller ekstern veileder?
Jeg har valgt å ha intern hovedveileder og ekstern biveileder. På Universitetet i Oslo (UiO) må minst en av veilederne være interne, så to eksterne veiledere er ikke mulig å ha. Det viktigste for meg når jeg valgte veiledere var å finne noen som hadde kjennskap til feltet jeg skulle studere og metodene jeg skulle bruke. Det var også viktig for meg å finne noen som hadde en positiv innstilling og som brenner for feltet og temaet jeg skulle studere.

Å ha en ekstern biveileder har så langt vært uproblematisk. Selv om vi ikke kan møtes face-to-face, har vi hatt veiledning over Skype og kommuniserer eller via e-post.

Hvor skal jeg skrive?
Fasitsvaret er selvfølgelig lesesalen, men av erfaring vet jeg at det ikke fungerer like godt for alle (les; for meg). Jeg liker ikke å ha det alt for stille når jeg leser, da blir jeg alt for fokusert på alle lydene jeg selv lager (tastaturklikk, pusting, knirking i stoler… You name it) og har sikkert vært på lesesalen maks fem ganger i de fem årene jeg har vært student. Jeg hører helst på musikk og bryr meg heller ikke om litt småsnakking eller bakgrunnsstøy. Jeg skriver og leser best hjemme, hvor jeg kan nyte god musikk og fin utsikt samtidig som jeg skriver. Eller så tar jeg gjerne turen på café for en lengre skriveøkt og en latte.

Hvor viktig er egentlig første semester?
KJEMPEVIKTIG! Noen føler at de har veldig god tid på seg til å skrive masteroppgave. Et år er lang tid, men du har til gjengjeld mye å gjøre og derfor ikke tid til å ta det med ro hele første semester. Jeg meldte inn prosjektet mitt til NSD (Norsk senter for forskningsdata) allerede i mai og fikk prosjektet godkjent i juni. Juni, juli og august brukte jeg til å rekruttere bloggere til prosjektet og lese relevant litteratur. Fra september til desember samlet jeg inn og kodet data, skrev fullstendige utkast av metode- og teori kapitlene og begynte på analysen. Nå som det snart er midten av februar har jeg skrevet innledning, et kapittel om datamaterialet, andreutkast av både metode- og teorikapittelet og jobbet videre med analysen. Uten alt arbeidet jeg gjorde forrige semester ville jeg aldri ha kommet så langt nå. Mitt beste tips er: Lag en tidsplan over når du skal gjøre hva og følg den slavisk.