Et språklig gap?

Tekst og foto: Kristin Green Johnsen
 

Det er januar måned og vi skal være kommet godt igang med masteroppgaven. Det er et krevende prosjekt som skal være ferdigstilt innen enn viss tid, men det er også andre ting som gjerne opptar oss i denne tiden. For de av oss som ikke allerede har en jobb, så gjelder det å bruke studietiden godt.

Midt i alt dette ble jeg her om dagen også stilt overfor en utfordring, knyttet til den samiske jubileumsuken i Trondheim, Tråante 2017, hvor 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet skal feires nå i februar.

Feltarbeid
Jeg er i gang med feltarbeid og intervju av mine informanter. Det er et spennende prosjekt. Intervjuet er basert på en samtale om temaer som er relevante for min problemstilling. Tove Thagaard (2013) viser til et interaksjonistisk perspektiv i «Systematikk og innlevelse – En innføring i kvalitativ metode», at det i intervjusituasjonen er et samspill mellom den som intervjuer og den som blir intervjuet, noe som bidrar til utvikling av kunnskap. Videre viser Thagaard (2013) til Erving Goffman, som var opptatt av dramaturgi og et dramaturgisk perspektiv på intervjuing, hvor intervjuet er basert på en dynamisk og meningsskapende prosess. Der det skjer en uformell utveksling og en gjensidig åpenhet, som igjen bidrar til å utdype meningsinnholdet i det som blir sagt.

Som forsker bruker man seg selv som instrument og den beste opplæringen, i følge Thagaard, skjer gjennom egen praksis. Gjennom å lytte til opptak av intervjuer som vi har foretatt, så lærer man utrolig mye. Her får man høre hvordan man selv stiller spørsmål og hvordan man gir tilbakemeldinger til de man intervjuer.

Vájmogiella/Hjertespråket
Innimellom feltarbeid er jeg begynt å studere lulesamisk, som det aller første forstudiet til lulesamisk i Norge. Grunnleggende emner i lulesamisk gjennomføres i et samarbeid mellom Nord Universitet og Árran lulesamiske senter. Det er 30 studenter som velger å være med på dette kurset, noe som viser en stor interesse for lulesamisk og det lulesamiske samfunnet kan gå en lys fremtid i møte, i følge NRK Sápmi. Dette studiet gir også mulighet for videre studier på bachelornivå.

Språk er en kulturell arv som overføres fra generasjon til generasjon. Forutsetningen for en kultur er et felles språk. Det binder oss sammen og er viktig for vår identitet, men også viktig for tilhørighet. Den kulturelle arven har utviklet seg over tid og gir oss muligheten til å orientere oss om fortiden, gjennom overlevering både muntlig og skriftlig, i følge Per Morten Schiefloe (2011). Et av de temaene som jeg er opptatt av i mitt masterstudie, er nettopp vájmogiella/hjertespråket. De fleste er klar over at norske myndigheter har drevet en aktiv fornorskningspolitikk overfor den samiske befolkning, noe som gjør at mange idag kjemper for å lære seg språket. Sametingspresidenten Vibeke Larsens nyttårstale skapte debatt, fordi hun ikke snakket samisk. En god del av den samiske befolkning har tapt sitt språk, som sametingspresidenten er et eksempel på. Har vi fått et språklig gap mellom generasjoner? Er det i såfall mulig å lukke det?

I Bodø er det etablert samiske språkarenaer, som samiske språkkaféer i Stormen bibliotek, men også duodje- kurs (samisk handtverk), hvor det sys lulesamiske kofter. Dette takket være støtte fra Nordland fylkeskommune og Sametinget. Den ferske samarbeidsavtalen mellom Nordland fylkeskommune og Sametinget er viktig og skaper positive forventninger for den samiske befolkning i Bådåddjo, som nettopp har til hensikt å skape møteplasser. Målet for avtalen er å styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv.

Språk kan sees på som en nøkkel, til å snakke og åpne opp for tabubelagte temaer, som seksuelle overgrep. Her ser vi også institusjoners viktige rolle. Árran lulesamiske senter arrangerte seminaret: «Fornorskning og helse – Fortellinger om tap, smerte, håp og forsoning», hvor Marion Anne Knutsen fortalte sin sterke historie om sin families påkjenning. Også innen den samiske kunstens verden spiller språket en rolle, hvor den kommer til uttrykk gjennom ulike kunstformer, blant annet gjennom joik.

(..) rein i bevegelse

viddenes ballett (..)

og jeg

joiker reinen, forteller som et vindkast

hvor vakkert hvor yndig hvor pent og fagert

dette

livets levende pynt (..)

Tråante 2017 – en arena for samisk næring og kultur
Tråante 2017 er ei samisk jubileumsuke i Trondheim med kongebesøk og et tettpakket kulturprogram. Her ble det første samiske landsmøtet holdt i 1917 og hundreårsjubileet skal derfor markeres nå i februar. Tråante 2017 har til hensikt å øke kunnskapen om samenes historie og den samiske kulturen. Det er en tre dagers lang feiring med liv og røre, store lavvoer, fylt med samisk næring og kultur, som byr på en rekke arrangementer i form av aktiviteter og forestillinger.

Her om dagen ble jeg stilt overfor en spesiell utfordring. Hva ville sametingspresidenten hatt fokus på i sin tale under jubileumsuken? Det er ingen tvil om, at hun hadde kommet til å delt sine betraktninger rundt sterke kvinner og menn i sin tale. En av dem, Elsa Laula Renberg (1877-1931), som er kjent for å være hovedarrangør av det aller første samiske landsmøtet i Trondheim.  Laula Renberg var sørsamisk politisk aktivist. Samefolkets dag er lagt til den 6. februar til minnet om det første landsmøtet. Hun kjempet for bedre tilgang til utdanning, betre rettsvern, eiendomsrett og rett til å drive jordbruk for den samiske befolkning. Den samiske multikunstneren, Nils Aslak Valkeapää (1943-2001), som er kjent for sine dikt, litteratur, musikk og bilder ville hun trukket fram, som en av de som har kvistet vei i kunstens verden. Valkepää mottok i 1991 Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen «Solen, min far». Vibeke Larsen ville lest opp deler av et av hans kjente dikt og vist til at det etter det har vokst fram en ny generasjon samiske forfattere og kunstnere.

Valkepää bruker reinen som en viktig metafor for å uttrykke det vakre, og viser her sin glede over skjønnheten i en reinflokk, i følge Harald Gaski (2014). Dette diktet vil også peke mot hvor viktig reindriftsnæringen er for samene, som også henspeiler til viktigheten av sameloven, at det skal være et levende samisk samfunn hvor samene skal få utøve sin samiske kultur, ikke bare sitt språk men også et levende samfunnsliv, som utøvelse av reindrift, fiskeri, jordbruk, et levende kunst og kulturliv er eksempler på.

Ellers ville Larsen snakket om det viktige arbeidet som gjøres med samarbeidsavtalene mellom Sametinget og fylkeskommunene, og om Samisk språkutvalgs utredning, NOU 2016: 18 Hjertespråket – Forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk, for sør-, lule- og nordsamisk i Norge. Det samiske språket er truet, og  vi trenger flere samiske språkbrukere for at språket fortsatt skal være levende. Nøkkelen til vitalisering av samisk språk er barns språkopplæring, og da er økt bruk og styrking av det samiske språk i barnehager og skoler blant de viktigste tiltakene.

Kilder:

Schiefloe, P.M. (2011) MENNESKER OG SAMFUNN –  INNFØRING I SOSIOLOGISK FORSTÅELSE. Bergen: Fagbokforlaget

Thagaard, T. (2013) Systematikk og innlevelse – EN INNFØRING I KVALITATIV METODE. Bergen: Fagbokforlaget

NRK Sápmi er en nettside som inneholder denne type informasjon:

(https://www.nrk.no/sapmi/_-det-lulesamiske-samfunnet-har-en-lys-fremtid-i-vente-1.13330701)

trondheim24.no er en nettside som inneholder denne type informasjon:

http://trondheim24.no/nyheter/samisk-jubileumsuke-kongebesok-tettpakket-kulturprogram/

SETT NORDFRA er en nettside som inneholder denne type innhold:

(http://www.settnordfra.no/2016/04/apenhet-om-seksuelle-overgrep-mot-barn/)

lokalhistoriewiki.no er en nettside som inneholder denne type innhold:

(https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Elsa_Laula_Renberg)

DUODJI er en nettside som inneholder denne type innhold:

(https://duodji.wordpress.com/2008/11/12/81/)

STORE NORSKE LEKSIKON er en nettside som inneholder denne type innhold:

(https://snl.no/samisk_litteratur)

Lásságámmi er en nettside som inneholder denne type innhold:

(http://www.lassagammi.no/?id=5456075&cat=315481&apage=3)

Regjeringen.no er en nettside som inneholder denne type innhold:

(https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-18/id2515222/)