Anders Mølster Galaasen er utdannet sosiolog ved UiO, hvor han skrev han mastergraden «Velferdsdiskriminering? En kvantitativ studie av ikke-vestlige innvandreres tilbøyelighet til å søke om uførepensjon – og om hvorfor de oftere får avslag.»
Anders Mølster Galaasen har brukt sin sosiologiske kunnskap både i arbeidssammenheng og som forfatter av to bøker om idrettshelter.
Tekst: Pål Halvorsen
Hva jobber du med?
Jeg jobber med analyse og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV). Vi gir ut fagtidsskriftet Arbeid og velferd, og server både NAV og offentligheten med oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedet og de norske velferdsordningene.
Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?
Å gjennomføre analyser og undersøkelser av aktuelle problemstillinger på NAVs område. Det kan variere fra analyser av registerdata, til spørreundersøkelser og kvalitative studier. Jeg er i tillegg redaktør i fagtidsskriftet Arbeid og velferd, og har en del formidlingsoppgaver. Blant annet har vi nylig lansert siden NAV Kunnskap på Facebook.
Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
Det varierer en del. Mye tid er satt av til analysearbeid. Noe går med til rutineoppgaver, og i en stor organisasjon som et direktorat blir det tidvis en del møtevirksomhet. Men jeg har alt i alt en fleksibel arbeidshverdag, med stor mulighet til å påvirke egne oppgaver.
Jeg [er] godt fornøyd med å havne mellom Frønes og Giddens på litteraturlista i Hans Erik Næss sin doktorgrad om rally. Jeg tar det som et tegn på at boka hadde en viss sosiologisk verdi.
Foto: Omslaget til Steffen – født til fotball fra 2012.
Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med da du studerte sosiologi?
Da jeg studerte var planen å bli journalist, noe jeg også jobbet som i flere år parallelt med og innimellom studier. Etter master, gikk veien rett til NAV. Jeg hadde lyst til å bruke utdanningen og det fikk jeg muligheten til.
Du har skrevet to bøker, en om Henning Solberg og en om Steffen Iversen. Har sosiologien hjulpet deg i arbeidet med disse?
Det tror jeg absolutt! Særlig i forbindelse med rallyboka, en sport jeg ikke kjente godt fra før. Det ble et feltarbeid i rallymiljøet, og jeg innbiller meg at de sosiologiske brillene kom til nytte – uten at jeg prøvde å trekke inn Bourdieu eller Habermas. Derimot var jeg godt fornøyd med å havne mellom Frønes og Giddens på litteraturlista i Hans Erik Næss sin doktorgrad om rally. Jeg tar det som et tegn på at boka hadde en viss sosiologisk verdi.
Hvordan fikk du jobben du har nå, og hvilke egenskaper og kvalifikasjoner avgjorde?
Jeg skrev meg inn på feltet gjennom masteroppgaven (en kvantitativ analyse om innvandrere og uføretrygd). Jeg tror en kombinasjon av solid håndverk, gode referanser og personlig kjemi var utslagsgivende. Jeg var også så heldig å ha en kontakt. Det skader aldri. Sjefen min er dessuten sosiolog.
Var noe av det du lærte på sosiologiutdanningen avgjørende for at du fikk jobben?
Ja, for meg var det altså masteroppgaven som ble veien inn på dette feltet. Uten den hadde jeg ikke jobbet her.
Bruker du sosiologiutdanningen din på jobb?
Ja. Det viktigste er nok metodekunnskaper, samt evnen til å tenke og skrive analytisk og tilegne seg ny kunnskap. Sosiologisk teori bruker jeg i mindre grad, men det er også relevant å trekke inn. Våre utredninger er som regel mindre teoretiske enn typisk sosiologisk arbeid.
Les flere Sosiologen i arbeid-intervjuer
Marit Eriksen Wanggaard- Nordea
