De er en av verdens mest beryktede motorsykkelklubber, og de blir ofte koblet til vold, narkotika og kriminalitet. Til tross for klubbens enorme medieomtale vet man lite om hva som egentlig foregår bak skinnjakkene og de høylytte motorsyklene. Hva er det som knytter dette miljøet så sterkt sammen, og hva får menn til å vie så store deler av sitt liv for en slik klubb? Gjennom uformelle samtaler og observasjoner, fikk jeg studere hvordan felleskap og lojalitet ble opprettholdt i en lokal Hells Angels avdeling.
Klubbens hjerte
Randall Collins (2004) beskriver hvordan sterke fellesskap bygges gjennom ritualer. Han identifiserte fire nøkkelbetingelser for at slike ritualer skal lykkes: Fysisk tilstedeværelse, delt fokus, en delt emosjonell stemning og en avgrenset sosial gruppe (s.48). Klubbhuset er avgjørende for to av disse. Ikke bare er det en fysisk bygning som markerer tilstedeværelse, det utgjør selve rammen for det sosiale liv. Det er her fellesskapet uttrykkes og ritualer gjennomføres.
For Hells Anels er klubbhuset mer enn et samlingspunkt, det er selv kjernen i det unike samholdet de omtaler som et «brorskap». Ifølge klubbens medlemmer gir klubbhuset dem stabilitet, en følelse av tilhørighet og et samlingspunkt som er helt avgjørende for dem som motorsykkelklubb. Den fysiske tilstedeværelsen av likesinnede medlemmer eksisterer i Hells Angels kun fordi klubbhuset tillater det. Ved å være et sted for klubbmøter, fester og hverdagslige interaksjoner skaper klubbhuset muligheten for fellesskapsutvikling, samhold og dette «brorskapet».
Klubbhuset fungerer samtidig som en grense mellom klubbens indre liv og storsamfunnet utenfor. Du besøker det ikke uten å være invitert, eller uten å være i følge med et medlem. Kontrollen over hvem som gis tilgang skaper en opplevelse av «oss» og «dem». Disse grensene er ikke bare fysiske, med låste dører, men også symbolske. Det gjør klubbhuset til et sted der de som er innenfor kan kjenne seg trygge og frie, mens det samtidig signaliserer til utenforstående at dette fellesskapet er lukket og eksklusivt. Denne eksklusiviteten er også noe forskere som van Deuren et.al (2024) har funnet i sin studie av Hells Angels.
Identitet og respekt
Gary Alan Fine (1979) beskriver hvordan alle grupper utvikler sine egne interne kulturer, og omtaler dette som gruppens «idioculture». I Hells Angels står deres mange symboler i sentrum av denne kulturen. De er avgjørende både for hvordan medlemmene bygger identitet, og for hvordan fellesskapet holdes samlet.
Blant annet handler det om medlemskap. Klubbens offisielle symboler kan kun bæres av fullverdige medlemmer som har gjennomført en lang og krevende opptaksprosess. Å få rett til å bære Hells Angels-logoen regnes som et privilegium, og det er en tydelig forventning at medlemmene bærer den når de samles. Under mitt feltarbeid la jeg merke til at logoen alltid var synlig til stede, enten på klær, tatoveringer, motorsykler eller i utsmykkingen av klubbhuset. Denne konstante synligheten skaper en følelse av fellesskap og identitet, ikke bare for medlemmene selv, men også for dem som kommer i kontakt med klubben utenfra. For meg som forsker var dette merkbart. Selv om jeg ikke var en del av gruppen, ble jeg stadig minnet på at jeg befant meg på deres arena og spilte under deres spilleregler.
Beskyttelsen av klubbens symboler skjer ikke bare internt. I 1972 ble logoen patentert som en del av klubbens varemerke (Kuldova, 2017, s.395). Flere ganger har Hells Angels gått rettens vei for å beskytte den offisielle logoen, blant annet mot internasjonale motehus og underholdningskonsern, for bruk av logoen uten tillatelse (Reuters, 2006; Vogt, 2010). Dette viser at logoen ikke bare er et internt kjennetegn, men også et offentlig uttrykk som aktivt beskyttes av klubbens medlemmer. Målet er å sikre at navnet og ryktet ikke misbrukes av utenforstående, og at betydningen av symbolene ikke vannes ut.
Opprettholdelse av den kollektive hukommelsen
Språk er en like viktig del av Hells Angels sin interne kultur som symbolene medlemmene bærer. Gjennom historiefortelling og bruk av kallenavn skapes og vedlikeholdes et sterkt fellesskap. Fine (1979) beskriver hvordan en gruppes interne kultur består av elementer som kan brukes i samhandlingen mellom medlemmene. Dette kommer til syne gjennom små historier, uttrykk og tradisjoner som gir mening bare for de som er en del av gruppen.
Når gamle historier fortelles, bringes fortidens erfaringer inn i nåtiden, og fellesskapet får nytt liv.
Mye av klubbens historie eksisterer kun muntlig. Det er de erfarne medlemmene som bærer denne kunnskapen, og deres rolle verdsettes derfor høyt for det de kan formidle til yngre medlemmer. De samme historiene blir gjenfortalt under ulike arrangementer for å styrke den kollektive hukommelsen og et felles narrativ som knytter nåtid med fortid. Collins (2004) hjelper oss til å forstå hvordan dette ikke bare handler om å minnes gamle dager, men om å overføre følelser og felleskap. Når gamle historier fortelles, bringes fortidens erfaringer inn i nåtiden, og fellesskapet får nytt liv. De erfarne medlemmene fungerer dermed som «gatekeepere» for klubbens kultur. De bestemmer hvilket historier som fortelles, hvordan de fortelles, og hva de skal bety for fellesskapet. På denne måten former de bildet av hvem de er.
Språk brukes også til å regulere atferd innad i gruppen. Når et erfarent medlem sier: «[Medlemmets navn] rydder aldri garasjen.» signaliserer det en forventning. Selv om det sies i en spøkefulle tone fungerer det som en påminnelse om hvilket normer som gjelder. Samtidig setter det tydelige grenser for hvem som kan si hva. Når en utenforstående forsøkte seg på en lignende spøk, møttes dette med taushet eller et subtilt skifte av tema. Dette viser hvordan respekt og hierarki opprettholdes av språket og hvordan det bidrar til å tydeliggjøre skillet mellom «oss» og «dem».
Det eksklusive medlemskapet
Et av de mer overraskende funnene i denne studien var at jeg fant lite støtte for Wolf (1991) sin påstand om at motorsykkelen er selve kjernen i det han kaller «biker-identiteten». I mitt datamateriale fremsto motorsykkelen som mindre sentral enn forventet. Dette kan delvis forklares med at datainnsamlingen i all hovedsak foregikk på vinteren og tidlig vår, en tid hvor motorsyklene i stor grad sto lagret. Det er en åpenbar svakhet å studere en motorsykkelklubb i en periode hvor motorsykkelen ikke er i aktiv bruk. Det er sannsynligvis viktige dimensjoner av klubbens identitet som derfor ikke kommer frem i analysen.
Samtidig ser jeg denne svakheten som en av oppgavens største styrker. Ved å fjerne fokuset på motorsykkelen fikk jeg muligheten til å studere hva som gjenstår når det mest synlige og stereotypiske symbolet for kulturen settes til side. Hva gjør at fellesskapet og identiteten som en motorsykkelklubb vedvarer også i årstidene hvor motorsyklene parkeres for vinteren?
Det ble tydelig at det er klubbens interne kultur og eksklusivitet som utgjør kjernen i fellesskapet. Det å bli medlem av denne verdensomspennende motorsykkelklubben er ikke noe man bare blir, det er noe man må fortjene. Medlemskapet representerer mer enn et symbol for tilhørighet, det blir også en forutsetning for å ta del i gruppens indre liv. Denne prosessen er krevende og består av praktiske oppgaver og prøvelser som tester lojalitet og utholdenhet.
I en samtale med et medlem beskrev han hva det krevde på en måte som fanget essensen av denne eksklusiviteten:
«Det [arbeidet som legges ned i veien mot medlemskap] er verdt det. De sene kveldene, tidlige morgningene og kjedelige oppgavene.»
Utsagnet understreker at medlemskapet ikke bare handler om å bli en del av en klubb, men om å vise at man er villig til å investere tid, krefter og deler av seg selv for å bli akseptert. Det er nettopp denne krevende veien inn som gir medlemskapet verdi og som bidrar til å forklare hvorfor fellesskapet forblir sterkt, selv når motorsyklene står parkert.
Ingen unike mekanismer
Hvorfor betyr denne klubben så mye at medlemmene setter den foran alt annet? Selv om de fleste av oss aldri vil bli en del av en klubb som Hells Angels, er mekanismene jeg observerte langt fra unike. De samme prosessene som skaper samhold, identitet og eksklusivitet finnes i ulike former i hverdagslivet vårt. Enten i vennegjenger, på arbeidsplasser, i idrettslag eller på fotballtribuner. Det å forstå Hells Angels gir oss derfor en forståelse av hvordan fellesskap dannes, opprettholdes og forsvares over tid.
Som Adams et al. (2015) understreker, kan studier av subkulturelle grupper gi oss et mer realistisk bilde av samfunnet ved å anerkjenne de mange lagene av tilhørighet og konflikt som eksisterer side om side. Å rette blikket mot en lukket gruppe som Hells Angels handler derfor ikke bare om å forstå dem, men også om å forstå de bredere sosiale mekanismene som former fellesskap og identitet i samfunnet.
