Burawoy (f. 1947) ble påkjørt og drept i en bilulykke i sitt eget nabolag i Oakland, California, kvelden mandag 3. februar 2025. 77-åringens død markeres med sorg av sosiologer over hele verden. Gjennom de siste femti årene har den britiskfødte professoren vært en av disiplinens mest markerte samfunnsvitere, både på campus i Berkeley og på den globale sosiologiske arenaen.
Også her hjemme i Norge er det mange samfunnsvitere som møtte ham gjennom karrieren og minnes ham som en usedvanlig sosiologisk kraft, men også som en usedvanlig varm og engasjert person.
Han var en faglig autoritet som en av de viktigste ny-fortolkerne og videreførerne av den marxistiske teoritradisjonen innen sosiologifaget. Han ble samtidig også allment anerkjent og respektert for sine mange bidrag til å bygge disiplinen, både ved UC Berkeley og som president i den amerikanske (2003-2004) og også den internasjonale sosiologiforeningen (2010-2014).
Men ikke minst var Burawoy glødende engasjert for å få sosiologien formidlet utover professorale kretser, enten det var til ferske studenter eller allmennheten.
Et eksempel er hans besøk i Oslo i 2012, da han som president (2010-2014) reiste på en grand tour omkring på besøk til verdens sosiologiske institutter. I Oslo møtte han oss daværende studenter (Maren) med en nysgjerrighet og interesse som professorene sjeldent viet studentmassen. Generøst tilbrakte han timevis med oss og vi diskuterte politikk, sosiologi og samfunn med ham på en måte som forbauset oss. Burawoy snakket med oss—aldri til oss. For Burawoy utgjorde studenter en offentlighet, og i likhet med hans tilnærming til andre offentligheter, var det den lyttende, diskuterende og respektfulle framtoningen som gjaldt.
I Oslo satte Burawoy spor i studentmassen og flere av oss, etter initiativ fra Burawoy-student Ida Kjeøy, fulgte faget hans «Public Sociology, Live» den samme våren; et nettbasert og interaktivt kurs som var åpent og tilgjengelig for sosiologistudenter fra alle verdens kriker og kroker.
Burawoy besøkte Norge også ved flere andre anledninger, ikke minst fordi han fant den norske velferdsmodellen som en instruktiv kontrast til den amerikanske kapitalismen, slik han han gjerne gjorde oppmerksom på når norske utvekslingsstudenter var til stede på forelesningene hans ved UC Berkeley.
De siste årene var han med på prosjektet Teaching Theoretical Sociology, et samarbeid mellom ham, andre kolleger ved UC Berkeley og representanter fra alle de norske universitetene som tilbyr sosiologiske studieprogrammer. Igjen opplevde vi (Johan Fredrik) ham som oppriktig nysgjerrig og engasjert i hva som skjedde i det norske sosiologiske fagmiljøet. Denne gangen var utgangspunktet hvordan man kan formidle sosiologisk teori til studentene. Burawoy kunne trekke på sine møter med anslagsvis 10.000 studenter som han presenterte sin ‘Living theory’ for (Burawoy 2013). Spesielt kurset SOC101 Sociological Theory, som han underviste jevnlig fra 1977-tallet og frem til han pensjonerte seg i 2023, har fått en tilnærmet ikonisk status. Å overvære en av hans forelesninger i et fullstappet auditorium var det nærmeste man kommer en pedagogisk sosiolog-performance.
Burawoy kom til Trondheim i januar 2020, rett før pandemien slo til, og deltok på workshop med 25 norske sosiologer for å diskutere hvordan sosiologifaget kan formidles til studenter. Etter seminaret ble han ellers utfordret til å gi sin legandariske intro-forelesning til trønderstudentene på NTNUs SOS1001 Samfunnsteori, en utfordring som han tok på strak arm og med stor suksess.
I 2023 skulle han returnere til den neste workshop’en, men passtrøbbel gjorde at han heller måtte delta digitalt med sin forelesning om den sosiologiske kanons utfordringer. Istedet leverte han et engasjert forsvar for sosiologisk teori. Hans bidrag i Tromsø handlet om hvordan den sosiologiske kanonen ikke bør avskaffes, men heller rekonstrueres. Hans forslag var å legge Du Bois til trekløveret Marx, Durkheim og Weber.
Derimot stilte han velvillig opp da et tyvetalls norske samfunnsvitere kom på studietur til UC Berkeley senere våren 2023 og foreleste engasjert om hvordan Californias høyere utdanning har utviklet seg gjennom hans femtiårige virke, og hvilke lærdommer norske universiteter bør trekke ut av det.
Det falt ham lett å engasjere seg langt utover sin egen faglige amerikanske andedam.
For Burawoy var alltid i bevegelse, også teoretisk. Gjennom sine henimot fem tiår som ledende representant for den marxistiske teoritradisjonen, leverte han flere bidrag som står igjen som faglige standardreferanser. For mange er det hans 1979-arbeid om ‘manufacturing consent’ som er det viktigste arbeidet, for andre hans ‘extended case method’ eller hans utallige andre publikasjoner.
Men for mange av oss er det også hans arbeider om ‘public sociology’ som gjerne knyttes til hans faglige arv. Burawoys offentlige engasjement handlet ikke om å rådgi eksperter med politikkutforming – den sosiologiske funksjonen fylte policy-sosiologene i hans skjema. Den offentlige sosiologien var for ham utadrettet. Den omsetter sosiologisk tenkning, begreper og forståelsesrammer til en virkelighet som har resonans i, og tas opp i, den offentligheten sosiologer snakker med. For en sosiologi som er låst i interne kamper og fagkritikker (den kritiske sosiologen), som kun bedriver teori- og fagutvikling i tidsskrifter bak betalingsmurer (den profesjonelle sosiologien) eller som henvender seg utelukkende som eksperter til politikere (den policy-orienterte sosiologien) er ufullstendig. Sosiologien forblir fattig uten en utadrettet offentlig orientering og for ham var normativitet og moralske kompass bærebjelker i sosiologifaget.
Burawoys insitering på en offentlig sosiologi preget hans fagengasjement til siste stund; senest i hans alvorstunge appell til den amerikanske sosiologforeningens stillingtaking til Palestina:
«Tiden er inne for å stå opp for de moralske prinsippene som brakte så mange av oss til sosiologi: forpliktelsen til egalitarisme og frihet som drev Marx; forpliktelsen til solidaritet og like muligheter som drev Durkheim; forpliktelsen til liberalt demokrati og individuell autonomi som drev Weber; forpliktelsen til raserettferdighet og sosialisme som drev Du Bois; forpliktelsen til kjønnsrettferdighet og reproduktive rettigheter som drev feminismen, og så videre. Vår moralske vitenskap veileder vår forskning; den legger et tungt ansvar på sannheten den avdekker, noe som igjen fører til en utdyping eller justering av våre moralske forpliktelser. Moralsk forpliktelse er ikke bare IKKE motstridende til vitenskapen; det er faktisk det motsatte.» (Burawoy 2024: 1012).
Gjennom sin sosiologiske praksis har Burawoy satt dype spor. I verden der ute som han så gjerne var en del av, i disiplinen som han formet gjennom teori og praksis, men også her hjemme; gjennom utallige besøk til Norge hvor vi som forskere, undervisere og studenter sitter igjen, klokere og styrket.
Referanser
Burawoy, Michael (2024) Sociology Faces the Question of Palestine. Critical Sociology 50(6): 1011-1014.
Burawoy, Michael (2013) Living Theory. Contemporary Sociology 42(6): 779-786
