Denne artikkelen handler om en bok som har hatt stor betydning for meg og min faglige utvikling. Det gjelder Peter M. Blaus bok The Dynamics of Bureaucracy: A Study of Interpersonal Relations in Two Government Agencies, Revised Edition (Chicago: University of Chicago Press 1963).
Peter M. Blau (1918-2002) var en framtredende amerikansk sosiolog som var født i Østerrike og utvandret til USA i 1939. Han er kjent for mange ulike bidrag til sosiologifaget og dets utvikling, innenfor områder som sosial lagdeling, ulikhet og mobilitet, bytteteori og makt, organisasjoner og byråkratier. The Dynamics of Bureaucracy var den første boken, basert på hans doktoravhandling ved Columbia University, der Blau arbeidet sammen med den kjente sosiologen Robert Merton (1910–2003). Boken ble først utgitt i 1955, men i 1963 kom en revidert utgave, med en metodologisk epilog, der han presenterte en grundig drøfting av de metodene og datatypene han kombinerte i sin studie. Det var denne utgaven som ble viktig i min faglige virksomhet.
I min forskning har jeg ikke vært spesielt opptatt av byråkratistudier, men jeg har arbeidet innenfor ulike forskningsfelt, med mange forskjellige tema og med ulike typer av data og metoder. Samfunnsvitenskapelig metode har vært en gjennomgående interesse i hele min akademiske virksomhet.
I 1974 begynte jeg å forelese om metode på grunnfaget i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Siden da har jeg jevnlig holdt både innføringsforelesninger og mer avanserte kurs i metode, særlig ved universitetene i Oslo og Bergen, men også ved flere andre universiteter og høgskoler, både i Norge og andre land. Denne undervisningen har hele tiden omfattet både kvalitative og kvantitative metoder.
Fra begynnelsen av 1980-årene ble jeg mer og mer opptatt av forholdet mellom kvalitative og kvantitative data og mulighetene for å kombinere de to datatypene gjennom det som kalles metodetriangulering, eller mixed methods research. I 1982 publiserte jeg en artikkel om dette temaet, basert på et seminarinnlegg fra 1980: «Forholdet mellom kvalitative og kvantitative metoder i samfunnsforskningen», i Harriet Holter og Ragnvald Kalleberg (red.): Kvalitative metoder i samfunnsforskning (Oslo: Universitetsforlaget).
Det var i mitt videre arbeid med metodetriangulering jeg ble særlig oppmerksom på Peter M. Blau sin bok om byråkratiets dynamikk. Denne boken er, bokstavelig talt, et skoleeksempel på kombinasjon av ulike metoder og datatyper. Samtidig viser boken på en forbilledlig måte hvordan empiriske studier kan koples til teoretiske perspektiver – dels gjennom utforming av problemstillingen, dels gjennom tolkning av analyseresultatene. Slik kan en si at boken ikke bare handler om dynamikken i byråkratier. Den gir også betydelig innsikt i dynamikken i studier av byråkratier. Dermed bidrar den også til bedre forståelse av samfunnsvitenskapelige studier og metoder mer generelt.
Boken fikk stor betydning for min egen fordypning i samfunnsvitenskapelige metoder og min forståelse av hvordan metodene brukes og fungerer på sitt beste. Den fikk også stor betydning for min formidling av samfunnsvitenskapelige metoder til nye generasjoner av studenter i sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige fag. Boken til Blau kom til å bli sentral i mine metodeforelesninger, særlig som eksempel på en klassisk sosiologisk studie basert på kombinasjoner av ulike metoder og datatyper.1
Mens Weber la vekt på stabile strukturelle trekk ved byråkratiene og generelle, varige kjennetegn ved byråkratisk virksomhet, var Blau mer opptatt av byråkratienes dynamiske karakter.
Allerede gjennom valget av tema for sin studie plasserer Blau seg sentralt i samfunnsvitenskapen. Byråkratier er viktige og velkjente deler av det moderne samfunnet. Byråkratiske organisasjonsformer er vanlige i både offentlig forvaltning og privat næringsliv. Forskning om byråkratiske systemer og byråkratisk virksomhet utgjør et viktig område i flere samfunnsvitenskapelige fag. Moderne byråkratier ble analysert av Max Weber (1864–1920), som var en av samfunnsvitenskapens grunnleggere. Han var særlig opptatt av hvordan typiske byråkratier er strukturert og organisert, og hva som kjennetegner byråkratisk virksomhet i dens mest rendyrkede eller idealtypiske form.
Blau tok utgangspunkt i Webers analyser da han gjennomførte sin studie av virksomheten i offentlige byråkratier i USA i slutten av 1940-årene. Mens Weber la vekt på stabile strukturelle trekk ved byråkratiene og generelle, varige kjennetegn ved byråkratisk virksomhet, var Blau mer opptatt av byråkratienes dynamiske karakter. Hans hensikt var å analysere prosesser, utvikling og organisasjonsmessig endring innenfor offentlig byråkrati.
Blau rettet oppmerksomheten mot den daglige virksomheten på to utvalgte offentlige kontorer, samt de sosiale relasjonene blant de ansatte på disse kontorene. Ett av de utvalgte kontorene var et delstatsbyrå med ansvar for arbeidsformidling og sysselsettingsspørsmål. Det andre kontoret var et nasjonalt eller føderalt byrå som hadde ansvaret for iverksetting av to spesielle lover som var vedtatt for hele USA.
Studien av disse kontorene viste at byråkratiske strukturer kontinuerlig skaper betingelser som modifiserer eller endrer disse strukturene. Sett i forhold til Webers vekt på stabile idealtypiske trekk ved byråkratiske organisasjoner, dokumenterte Blau viktige dynamiske trekk ved byråkratiet: Det hadde en større evne enn tidligere antatt til å tilpasse seg endringer i omgivelsene og variasjoner i arbeidsoppgavene. Sterkt inspirert av sin kollega og veileder Robert Merton tolket Blau dette i lys av det generelle samfunnsvitenskapelig perspektivet som kalles funksjonalisme, og som Merton selv hadde arbeidet med. Funksjonalisme forbindes gjerne med en annen av samfunnsvitenskapens grunnleggere, Émile Durkheim (1858-1917). Enkelt sagt, går perspektivet ut på at organisasjoner eller andre aktører og elementer i samfunnet gjerne tilpasser seg hverandre, sine omgivelser og samfunnet som helhet på måter som fungerer best mulig eller er mest mulig funksjonelle, både for samspillet mellom samfunnets ulike elementer og for samfunnet totalt sett. Blau viste at det var nettopp denne evnen til funksjonell tilpasning og endring som kjennetegnet de byråkratiene han studerte.
Alt i alt kan vi si at den omfattende byråkratistudien til Blau resulterte i ny kunnskap og ny innsikt som gjorde det mulig å forstå byråkratiske organisasjoner og deres virksomhet på en ny måte. Blau bidro til videreutvikling av Webers byråkratiteori. Samtidig bidro han til utdyping og konkretisering av funksjonalismen som samfunnsvitenskapelig perspektiv. Slik er boken The Dynamics of Bureaucracy et eksempel på hvordan utvikling av god samfunnsvitenskapelig teori bygger på empiriske undersøkelser av faktiske forhold i samfunnet.
Boken er også et eksempel på hvordan gode empiriske undersøkelser av samfunnsforhold bygger på kombinasjoner av ulike metoder og datatyper. Byråkratistudien til Blau var en case-studie, der hvert av de to kontorene i studien kan betraktes som en case. Undersøkelsen av de to kontorene kan også forstås som feltforskning, der forskeren oppholdt seg over en tidsperiode i den felten som kontorene og deres virksomhet utgjorde. Her ble deltakende observasjon kombinert med andre metoder, og ulike datatyper ble innhentet for en best mulig belysning av problemstillingen i studien.
Slik er boken The Dynamics of Bureaucracy et eksempel på hvordan utvikling av god samfunnsvitenskapelig teori bygger på empiriske undersøkelser av faktiske forhold i samfunnet.
Etter en lang periode med forberedelser og planlegging begynte selve undersøkelsene i annet halvår 1948. Blau startet med studier i det føderale byrået. Han gjennomførte informantintervjuer med byråets administrative ledere, og han gjennomgikk instrukser, regler og andre viktige dokumenter i byrået. På grunnlag av dette materialet valgte han ut en bestemt avdeling for mer inngående undersøkelser. I en tremåneders periode arbeidet han som saksbehandler i avdelingen og kunne dermed gjennomføre deltakende observasjon. Han var med på klientbesøk, og han deltok hyppig i lunsjsamtaler og annet uformelt samvær med de øvrige ansatte. Parallelt med dette foretok han mer systematisk innsamling av informasjon, basert på observasjon av hva som foregikk i avdelingen, intervjuer med kolleger og gjennomgang av dokumenter og annet foreliggende materiale. Alt dette, som utgjorde forskningsprosjektets feltarbeid, ble utført i kontortiden hver dag. Kveldene ble benyttet til å skrive ut og redigere feltnotater. I helgene gjorde han ferdig de feltnotatene som han ikke hadde rukket å fullføre i løpet av arbeidsuken. Dessuten analyserte han erfaringer og resultater fra det feltarbeidet som var utført så langt, og han planla det videre feltarbeidet for de kommende ukene. De opprinnelige planene ble revurdert og til dels modifisert i lys av feltarbeidets utvikling.
I desember tok Blau en pause i feltarbeidet og konsentrerte seg fullt ut om en foreløpig analyse av de data som til da var samlet inn. Like før jul dro han så tilbake til avdelingen for å avslutte sitt feltarbeid, med vekt på å avklare nye spørsmål som han hadde oppdaget gjennom de siste analysene. Deretter gjenopptok han analysearbeidet, og parallelt med dette utarbeidet han et detaljert spørreskjema som senere ble benyttet ved intervjuer med avdelingens ansatte, med spørsmål om deres holdninger og vurderinger knyttet til arbeid, karriere, klienter og kolleger. Blau benyttet sosiologistudenter ved Columbia-universitetet som intervjuere.
I mars 1949 kunne så undersøkelsen av det utvalgte delstatsbyrået innledes. Her baserte han seg på de samme framgangsmåter og metoder som han hadde benyttet i undersøkelsen av det føderale byrået. Den samlede analysen av virksomheten ved begge kontorene dannet grunnlaget for Blau sin doktoravhandling, som ble innlevert og godkjent i 1952.
Studien til Blau er et eksempel på hvordan samfunnsvitenskapelige studier kan bygge på ulike typer data, og hvordan forskjellige metoder kan brukes for å samle inn disse data. En del data var kvantitative og ble uttrykt i form av tall. For eksempel observerte Blau hvor mange ganger eller hvor ofte ulike ansatte hadde kontakt med hverandre. Det store intervjumaterialet viste eksempelvis hvor mange av de ansatte som ga uttrykk for bestemte holdninger eller vurderinger. Gjennomgangen av saksmapper, statistiske oversikter og annet foreliggende materiale ga informasjon om for eksempel hvor mange saker som var behandlet, hvor lang tid saksbehandlingen tok, og hvor mange ansatte som var involvert i behandlingen. Andre data kunne ikke tallfestes, men ble systematisert og registrert i form av tekst. Disse kvalitative data besto hovedsakelig av de feltnotatene Blau utarbeidet på kveldstid. Her kunne han for eksempel registrere hvilke typer kontakt mellom de ansatte han hadde observert, hva slags samarbeidsforhold eller konflikter han hadde fått informasjon om gjennom uformelle intervjuer, og hvilke typiske saksbehandlingsprosesser han hadde fått innblikk i fra saksmapper og annet materiale.
Blau benyttet også forskjellige metoder for å analysere dette rikholdige og mangfoldige datamaterialet. Som nevnt ble feltnotatene systematisk gjennomgått og analysert til dels parallelt med feltarbeidet, i helgene. Mer omfattende analyser av feltnotatene, og spesielt av det store kvantitative intervjumaterialet, ble foretatt etter at datainnsamlingen var avsluttet. De kvalitative og de kvantitative data måtte behandles og analyseres på ulike måter.
Blau kombinerte deltakende og strukturert observasjon, uformell og strukturert intervjuing, kvalitative og kvantitative dokumentanalyser. Hver for seg ga de ulike metodene og datatypene muligheter for innsikt i forskjellige aspekter ved de byråkratiske organisasjonene og deres virksomhet. Sett i sammenheng dannet det samlede materialet grunnlag for en bred oversikt og helhetlig forståelse av den dynamikken i disse organisasjonene som Blau ønsket å belyse.
Samlet sett, er dette en bok som ikke bare har vært betydningsfull for min egen faglige virksomhet. Langt viktigere er det at boken på flere måter har hatt betydning for den faglige utviklingen av sosiologien, både teoretisk og metodologisk.
Fotnoter
1. Byråkratistudiene til Blau inngår også som gjennomgående eksempler i mine bøker om forskningsmetode:
- Samfunnsvitenskapelige metoder, 1. utgave 2004 og 2. utgave 2016 (Bergen: Fagbokforlaget)
- Metoder i samhällsvetenskap, 2006 (Malmø: Liber förlag)
- Social Research Methods: Qualitative, Quantitative and Mixed Methods Approaches, 1. utgave 2020 og 2. utgave 2024 (London: Sage).
Deler av den videre framstillingen her er hentet fra disse bøkene.
