TEKST OG FOTO: Erlend Kirkeng Jørgensen
Se for deg følgende: Send et karrig og ugjestmildt landområdet på 103,001 km2 hvor bare 1-2% av landmassen er dyrkbar, ut i et forblåst og øde havbasseng. Her strander en befolkning på størrelse med Bergen og Omegn, tilsvarende 300.000 høyutdannede, fredselskende og ekstremt fruktbare mennesker. Her skal de fungere som et høyteknologisk, kapitalistisk, vestlig demokrati med alle de moderne goder og velferdstjenester som vi kjenner fra egne trakter. Den lille befolkningen klarer seg godt, faktisk så godt at den vokser til å bli verdens beste og fredeligste land å bo i. Selv bedre enn Norge! Hvordan er dette mulig? Dette er hva jeg kaller «mysteriet Island».
Som sosiologistudent var det aldri tvil i mitt sinn da tilbudet om utenlandsopphold på mysterieøya dukket opp. Til fordel for tilbud fra tunge og velrenommerte universiteter i USA og Tyskland, var det ikke snakk om noe annet enn å kaste seg over denne fantastiske muligheten til å ta dette enorme sosiale eksperimentet i nærmere øyesyn. I et land som er så lite at telefonkatalogen er listet etter fornavn og hver enkelt person er helt nødvendig for at hjulene skal gå rundt, ser virkeligheten litt annerledes ut.
Se for deg følgende: Send et karrig og ugjestmildt landområdet på 103,001 km2 hvor bare 1-2% av landmassen er dyrkbar, ut i et forblåst og øde havbasseng.
Min motivasjon for å reise hit var mangefasettert. Utover det å ta del i det jeg opplever som et nasjonalt eksperiment, er Island et uuttømmelig paradis for den naturglade vandrer. Øya har et så variert innhold av storslagen og dramatisk natur, presset inn på små avstander, at man kan oppleve mer av å gå en dag i fjellet her enn de fleste andre steder.
Formålet med oppholdet mitt var å studere islandsk språk i 2 semestre. Det islandske språket har kun 300.000 bærere, og med tanke på at det dør et par språk hver eneste dag, mener jeg hver eneste person med den minste interesse har et ansvar for å bidra til språkets overlevelse. Island var for meg både selvrealisering og selvpåført pliktoppfyllelse.
Island var for meg både selvrealisering og selvpåført pliktoppfyllelse.
Utover årsstudiet i språk tok jeg også et par mindre sosiologiske fag om det islandske samfunnet og dets plassering i det internasjonale samholdet. Denne typen fag ser ut til å være en klassiker blant de internasjonale studentene. Med temaer som «hvordan små stater overlever i Europa» henviser den akademiske aktiviteten på Island til et ønske om å legitimere egen eksistens.
Det sies at islendingene er avhengig av ekstern bekreftelse da de er for få til å stole på seg selv. Historien går som følger: Ringo Starr lander på islandsk jord en gang på 70-tallet. Før han rekker å stige ned fra flytrappa får han en mikrofon og et spørsmål i ansiktet. «Hva synes du om Island?».
Øya har et så variert innhold av storslagen og dramatisk natur, presset inn på små avstander, at man kan oppleve mer av å gå en dag i fjellet her enn de fleste andre steder.
Det er både lett og fordelaktig å legge utenlandsoppholdet til Island/Norden. Nordisk råd utsteder egne ekstrastipend til norske studenter som velger å studere i Norden, da de ønsker å oppmuntre til økt forståelse og samarbeid mellom de nordiske landene. Det er også lagt til rette med egen utvekslingsavtale (Nordlys), som gjør det grådig enkelt både å få opphold og godkjenning av hjemmeuniversitetet.
Det er heller ikke til å komme fra at det er en historisk gunstig tid å være norsk på Island (i 2012, red. anm.). Etter finanskrisa har inflasjonen gått opp og prisene ned. Mens så og si alle andre land har måttet senke inntektsnivå og dermed også redusere befolkningens kjøpekraft, har vi i Norge fortsatt vår stigning på konsumprisindeksen. Dette betyr at en øl ute på byen koster godt under halv pris. Det generelle prisnivået er såpass lavt at en rett og slett lever veldig godt på norske lånekassepenger.
Det er både lett og fordelaktig å legge utenlandsoppholdet til Island/Norden.
Jeg har kun en eneste ting å utsette på hele oppholdet, og det gjelder studentsammensetningen. Av Háskóli Íslands totale studentmasse på 15.000 studenter, er det i år hele 1100 internasjonale utvekslingsstudenter. Dette betyr at en er dømt til å vasse i utvekslingsstudenter. En morsom konsekvens av det store antallet internasjonale studenter, er at i deres søken etter billige ølbuler, har Reykjaviks eneste homsebar blitt deres yndede utested. Homsebaren reklamerer med «happy hour» fra 8-12 hver kveld, da en halvliter bare koster 20 norske kr.
Bortsett fra den gunstige økonomiske situasjonen for nordmenn på Island, er det et behagelig sted å være utvekslingsstudent om en ikke trakter etter varmere og langt mer fremmede strøk. Island framstår som eksotisk i sin natur, men folkefæret, kulturen og hverdagslivet er meget likt som hjemme. Som nordmann er det overraskende lett å integreres, samtidig som en blir behandlet som et studieobjekt i seg selv av alle utvekslingsstudentene som kommer hit for å studere nordistikk.
Så hva utgjør selve «mysteriet Island»? Det lar seg selvsagt ikke beskrive i håndgripelige størrelser. Mysteriet må forbli et mysterium, da det er mystikken som nærer Islands særegenhet.
