Noen norske studenter drømmer sikkert om et liv i utlandet. De vil flytte fra det kalde landet langt mot nord. Jeg hadde også en utenlandsk drøm, nemlig å flytte til Norge. Som barn syntes jeg allerede at Nederland bare var kjedelig, så flatt som det er. Gi meg gjerne de vakre, norske fjellene.
Drømmen
Men hvordan havnet jeg her? Som barn var jeg ofte på ferie i Norge, for tanta og onkelen min eier ei hytte i Valdres. Hytta har blitt mitt andre hjem. Da jeg nesten var ferdig på videregående skole i Nederland – jeg var 17 år gammel – fikk jeg idéen om å flytte til Norge, lære norsk og studere sosialantropologi (ikke engang sosiologi) i Oslo. Likevel bestemte jeg meg for å studere Interdisciplinary Social Science i Utrecht i Nederland først, fordi jeg fikk en kjæreste der og ikke ville være borte fra ham i fem år. Men jeg tenkte fortsatt mye på å flytte til Norge. Hvis jeg ikke skulle ta bachelor i Norge, kunne jeg vel gå på utveksling i fem måneder?
Denne utvekslingen ble først utsatt to ganger på grunn av vår kjære venn korona, men høsten 2021 var jeg endelig i Oslo. Da var det slutt med kjæresten, så jeg var fri til å dra hvor jeg ville. Utvekslingen ved Universitetet i Oslo (UiO) var de beste fem månedene i mitt liv. Jeg tenkte også mye på hva jeg ville gjøre etter bacheloren i Nederland. Jeg kunne egentlig ikke se for meg et liv i Nederland etter studietiden, og følte meg derimot veldig hjemme i Norge. Derfor bestemte jeg meg for å satse på en master sosiologi ved UiO. Så i fjor skrev jeg bacheloroppgaven i Utrecht og så kom jeg tilbake til Oslo i august 2022 etter et halvt år, som om jeg aldri har vært borte.
Språket
Nå som jeg er her og faktisk lever den seks år lange drømmen min, har jeg tid til å reflektere over hvordan jeg har det her. Hvordan er det å studere i Norge – på norsk – som en utenlandsk student? For det første er språket noe jeg fortsatt sliter med noen ganger. Jeg begynte i 2016 med å lære norsk på Duolingo. Denne appen funker veldig bra hvis man har nok dedikasjon til å lære alt. Noen ganger føles det kanskje litt som om man bare lærer rare setninger som man aldri bruker, men jeg lærte mange ord som jeg bruker daglig, bare i en annen kontekst.
I 2017 brukte jeg også Norwegian on the Web, et gratis nettkurs fra NTNU, som tilsvarer A1-A2. Dette var bra for å lære norsk grammatikk, noe Duolingo kanskje ikke er så god på. I perioden fra 2017 til 2020 lærte jeg norsk ved å se på filmer og serier, høre på podkaster og lese nyheter. På utvekslingen høsten 2021 tok jeg mitt første ekte norskkurs – Norwegian for International Students, på nivå 3, som tilsvarer B2-C1. Her lærte jeg å bruke kunnskapen og faktisk ha samtaler på norsk med andre. Jeg trengte å bestå dette kurset for å kunne ta en master på norsk. Heldigvis fikk jeg A på både muntlig og skriftlig eksamen.
Likevel betyr dette ikke at jeg er helt flytende og forstår alt godt. Jeg klarer meg godt, men det er noen situasjoner hvor jeg sliter med språket. I det første semesteret i masteren hadde jeg for eksempel flere forelesere som hadde en dialekt som lignet på bokmål. Dette gjorde at det var relativt lett å forstå dem og følge med i forelesningen. Nå i det andre semesteret har jeg emnet sosiologisk teori, hvor den ene foreleseren er dansk og den andre er bergenser. Jeg føler at bergensk blir lettere å forstå over tid, men dansk sliter jeg fortsatt med, selv om han virkelig prøver å snakke norsk-dansk. Det er flere norske medstudenter som synes det er vanskelig å forstå dansk, så jeg vet det ikke bare er meg som sliter.
Også i sosiale settinger er det ikke alltid lett å forstå andre. Særlig når det er mye lyd i bakgrunnen – høy musikk for eksempel – følger jeg ikke alltid helt med i samtalene. Jeg trenger litt mer tid til å tenke over hva andre sier, og så tenker jeg over hva jeg skal si, men når jeg endelig har et godt svar, er samtalen allerede om et helt annet tema. Noen ganger er også innholdet av samtalen noe jeg sliter med, for eksempel når man snakker i en gruppe om videregående skole eller russetiden. Jeg gikk ikke på en norsk videregående skole og har ganske lite kunnskap om hvordan det er. Man føler seg fort litt utenfor når samtalen handler om sånne ‘typiske norske’ ting. Heldigvis er dette ikke det eneste mine norske venner kan snakke om, så jeg har personlig ikke så ofte denne følelsen.
Er nordmenn virkelig så asosiale?
Nordmenn er kanskje kjent for å være litt reserverte. Dette opplevde jeg mest da jeg begynte på masteren. Jeg hadde noen venner fra utvekslingen, men ingen innen sosiologi. Jeg måtte bygge opp et nytt nettverk, helt fra bunnen av. Jeg opplevde det som ganske vanskelig, da de fleste masterstudentene allerede har et etablert nettverk og ikke er så interesserte i å være sosiale utenfor studiene. Jeg oppfører meg på en måte mer som en bachelorstudent som er ny i byen og trenger sosiale aktiviteter for å bli kjent med mange. Jeg er aktiv frivillig i Samfunnsvitenskapelig fakultetsforening (SVFF) hvor jeg møter mange, men ingen der er masterstudenter sosiologi.
Jeg spurte meg selv ofte ‘Hvor er de?! Har de virkelig ikke lyst til å gjøre noe sosialt?’. Nå har jeg noen medstudenter jeg sitter med, og det er noen sosiale aktiviteter med kullet noen ganger, men jeg føler ikke ennå at jeg har ekte vennskap. Likevel har nettverket mitt blitt større og føler jeg meg ikke like ensom som før. Nordmenn er jo hyggelige folk når de tar deg inn. Så ja, stereotypen er kanskje litt sann, men man må bare venne seg til det, være litt aktiv og ta initiativ.
Det er ikke så ille, da
Ellers er det egentlig ganske kult å studere utenlandsk. Jeg lærer mye nytt om sosiologi og gleder meg til å skrive masteroppgaven. Noe som jeg opplever som veldig positivt, er karaktersystemet i Norge. Jeg har hørt at nivået på bacheloren ligger litt lavere i Norge enn i Nederland, og at det er lettere å få gode karakterer. Dette har jeg også opplevd. På norskkurset høsten 2021 fikk jeg A. I Nederland er det – jeg vil ikke si helt umulig – men vanskelig å få toppkarakteren 10. Man trenger å ha alt riktig for å få 10, og særlig når man må skrive en tekst er det vanskelig å få det. Det blir fort en 9,5 eller 9 hvis det er noe feil. I Norge får man fortsatt A hvis det er en god tekst, selv om det sikkert er noen setninger som ikke er så gode. Det trenger ikke å være helt perfekt. Når det gjelder nivået på master, vet jeg ikke om det er noen forskjell. Jeg har jo aldri tatt en master i Nederland.
Alt i alt er jeg fortsatt overbevist at jeg valgte riktig ved å flytte til Norge. Jeg har ikke noen planer om å flytte tilbake til Nederland. Jeg bygger opp et liv her, med masse fine folk rundt meg. Jeg fikk blant annet et nettverk innen sosiologi ved å bli med i redaksjonen til Sosiologen.no. Vinterseminaret 2023 var en spesiell opplevelse og jeg gleder meg til å møte andre sosiologer igjen neste år.
