Tekst: Lars Adrian Hole
Kommer jeg til å bruke sosiologisk teori i arbeidslivet? Kommer alle timene som har gått med til å lese Bourdieu, Giddens og Habermas til nytte? Med andre ord: Hva kan sosiologien brukes til utenfor universitetet? Dette spørsmålet kommer jeg ikke å svare på, men jeg skal prøve å begrunne hvorfor.
SOSIOLOGI: Hva kan det brukes til utenfor universitetet?
Sosiologen i arbeid-siden ga meg inspirasjon til å skrive dette innlegget. Jeg så gjennom de ulike innleggene og så at det var et ganske stort spenn mellom de ulike karrièrevalgene. Eksempelvis var en politiker, karrièreveileder og reklamemann representert, men jeg fant ikke noe som virkelig appellerte til meg. Egentlig tror jeg ikke at jeg har hørt om en jobb som virkelig har appellert til meg enda.
Det føles som om «de sosiologiske brillene» vi fikk beskjed av professorene om å ta på oss, har grodd fast. Brillene som skulle bryte ned sosiale fenomener og menneskelig motivasjon med et analytisk perspektiv viser seg vanskelig å ta av seg. Dette er jo kanskje en av hovedgrunnene til at jeg har blitt så glad i sosiologi. Muligheten til å være skeptisk, analytisk og kritisk er noe jeg virkelig setter pris på, men i hvor stor grad blir disse kvalitetene brukt i arbeidslivet? Jeg tviler ikke på at sosiologisk kunnskap er viktig uansett hvilket yrke du holder på med, men hvor kritiske er vi til hva vi bruker kunnskapen til?
SAMFUNNSKRITIKK: Hvor kritiske er sosiologer til hva de bruker kunnskapen sin til?
Muligheten til å være skeptisk, analytisk og kritisk er noe jeg virkelig setter pris på, men i hvor stor grad blir disse kvalitetene brukt i arbeidslivet?
Jeg vil ikke prøve å svare på etiske spørsmål om rett og galt, men jeg savner kanskje en bredere systemkritikk? Jeg savner at flere stiller spørsmål ved samfunnets organisering og ikke bare søker etter sikker jobb og inntekt. Dette er satt på spissen og jeg mener ikke nødvendigvis at dette er motivasjonen hos alle. Jeg mener heller ikke at det er noe galt i det, men jeg opplever at det er lite debatt angående de store samfunnsmessige spørsmålene.
Det tas nærmest som en selvfølge at studenten skal jobbe etter studiet. Det tas som en selvfølge at studenten skal tjene penger. Det tas som en selvfølge at studenten skal reprodusere det eksisterende. Er ikke en sosiologiutdannelse et perfekt verktøy til å stille seg undrende til dette? Er ikke en sosiologiutdannelse en måte en skal kunne utfordre det etablerte? Få et innblikk i hvordan vi som mennesker reagerer på samfunnet rundt oss. Hvordan påvirkes vi av reklame, politikk og råd fra karrièreveiledere? Hvordan påvirkes vi av kapitalistisk ideologi og hvilke konsekvenser har det for individene? Hvilke konsekvenser har det for hvordan vi skaper identiteter og legitimerer handlingene våre? Jeg mener ikke nødvendigvis at det er noe galt i å bruke sosiologisk kunnskap til å selge mer Coca Cola, men jeg savner et større engasjement i de store samfunnsmessige spørsmålene.
UT I ARBEIDSLIVET: Det tas nærmest som en selvfølge at studenten skal jobbe og tjene penger etter studiene.
Jeg mener ikke nødvendigvis at det er noe galt i å bruke sosiologisk kunnskap til å selge mer Coca Cola, men jeg savner et større engasjement i de store samfunnsmessige spørsmålene.
Jeg liker å lese sosiologi for sosiologiens skyld. Det å fokusere på at utdannelsen hovedsakelig skal være for å tilegne meg kunnskap er en slags befrielse. Tittelen sosiolog er muligens målet, men heldigvis er dette en tittel som ikke begrenser hva jeg kan holde på med i nevneverdig grad. Håper jeg i hvert fall.
Jeg har kanskje begitt meg ut på dypt vann, og det finnes antakeligvis mange gode grunner for at kapitalismens påvirkning på individers handlinger ikke er på førstesiden av Dagbladet. Jeg vil ikke begi meg inn på hvorfor det er slik som det er. Det er heller ikke det jeg fokuserer på i dette innlegget. Det finnes antakeligvis bøttevis av grunner til hvorfor samfunnet er som det er, men denne teksten er tenkt for å sette ord på egne frustrasjoner rundt en manglende debatt om måten vi organiserer samfunnet vårt på. Grunnen til at jeg ikke har hørt om en jobb som appellerer til meg i stor grad er antakeligvis på grunn av at jeg ikke har tenkt så langt enda. Det er blitt et poeng for meg å ikke gjøre det. Muligens er det en irrasjonell protest. En som kanskje ikke vil bli forstått eller anerkjent eller muligens er det nettopp det som gjør at jeg vil finne drømmejobben i fremtiden.
Om Lars:
Navnet mitt er Lars Adrian Hole. Jeg er 21 år fra Hadeland og studerer sosiologi ved NTNU i Trondheim. Jeg har for tiden breddeår i statsvitenskap. På fritiden er jeg glad i musikk og fotball, og gjerne litt obskur fransk postmodernisme, om jeg har tid.