Kjenner rasismen ingen grenser?

Med Getting Respect presenterer Michèle Lamont en ny tilnærming til studien av stigmatisering og diskriminering på bakgrunn av etnisitet. Resultatet er en detaljrik og kontekstualisert analyse av den stigmatisertes opplevelse.

Michèle Lamont har skrevet Getting Respect: Responding to Stigma and Discrimination in the United States, Israel and Brazil sammen med et vell av andre forskere: Graziella Moraes Silva, Jessica S. Welburn, Joshua Guetzkow, Nissim Mizrachi, Hanna Herzog og Elisa Reis – som er forskere fra universiteter i blant annet Tel Aviv, Rio de Janeiro og Harvard. Boken tar for seg stigmatiserte gruppers erfaringer med rasisme, og beskriver hvordan forskjellige reaksjoner i møte med ekskludering og diskriminering påvirkes av miljøet de lever i. Dette er en svært ambisiøs komparativ studie, hvor dybdeintervjuer ble gjennomført med over 400 personer fra arbeider- og middelklasse i det som defineres som «multietniske byer» – Tel Aviv, New York og Rio de Janeiro.

Getting Respect: Responding to Stigma and Discrimination in the United States, Israel and Brazil. Av Michèle Lamont, Graziella Moraes Silva, Jessica S. Welburn, Joshua Guetzkow, Nissim Mizrachi, Hanna Herzog og Elisa Reis. Princeton University Press. 2016. 400 sider.

Michèle Lamont holder Vilhelm Auberts minneforelesning 5. januar ved Universitetet i Oslo. Tema for forelesningen vil være den omtalte boken.

 

Omtalen er skrevet av Eli Melby, masterstudent i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Ambisiøst prosjekt

Er det fruktbart å sammenligne stigmatiserte grupper i land så ulike som USA, Israel og Brasil? Vil en komparativ studie av afroamerikanere i USA, svarte brasilianere, arabiske palestinere i Israel, og mizrahiske og etiopiske jøder gi noenlunde sammenlignbare data? Valg av land ble gjort med ønske om å sammenligne i hvilken grad deres mest marginaliserte grupper utsettes for sosial ekskludering. Det tas utgangspunkt i at de sosiale og symbolske begrensningene er mest rigide og synlige for arabiske palestinere i Israel, og mest flytende og utydelige for svarte i Brasil. Afroamerikanere i USA anses for å ligge et sted mellom disse to.

Kontekst er sentralt

Bokens hovedpåstand er at opplevelsen av marginalisering og rasisme påvirkes av den bredere kulturelle og institusjonelle konteksten individene befinner seg i. Å kunne analysere ulike erfaringer av ekskludering på tvers av kontekster belyser og beriker forståelsen av den stigmatiserte, og hvordan rasisme oppleves på tvers av land. Sosiologien har alltid forsøkt å beskrive og forstå mekanismene bak gruppekonflikter. Gjennom prosjektet ønsker forfatterne å levere et bidrag til den globale samfunnsvitenskapelige debatten om mangfold og medborgerskap. Boken angriper temaet på en ny måte, og forfatterne bestreber å belyse spørsmål rundt hvordan og hvorfor individer opplever stigma og diskriminering på bakgrunn av rasisme på tvers av land og gruppetilhørighet.

Ved å intervjue «vanlige folk om det de opplever i det dagligdagse» uttrykkes det et klart mål om å skifte fokus bort fra identitetspolitikk og aktivisme - noe de hevder får uforholdsmessig mye oppmerksomhet i dagens sosiologi

Eli Melby

Mikroopplevelser

Ved å intervjue «vanlige folk om det de opplever i det dagligdagse» uttrykkes det et klart mål om å skifte fokus bort fra identitetspolitikk og aktivisme – noe de hevder får uforholdsmessig mye oppmerksomhet i dagens sosiologi. Et bredt spekter av teori innen sosiologiske studier av rasisme og diskriminering presenteres underveis for å klargjøre prosjektets egen posisjon, som plasseres i kontrast til bidrag fra sosialpsykologien og klassisk sosial bevegelses-teori som Tarrow og McAdams. Lamont et al. retter oppmerksomheten mot den stigmatisertes opplevelse og subjektivitet. Undersøkelsen dveler altså ved mikroopplevelser – den enkeltes erfaringer – men tilnærmingen er likevel makrokomparativ. De fem ulike gruppene lever i vidt forskjellige sosiopolitiske kontekster, så et fokus på casenes fellestrekk og forskjeller, såvel som landenes historie, er viktige utgangspunkt for å analysere det subjektive.

Kulturelle repertoarer

Hvordan fanger så studien opp gruppemedlemmers subjektive erfaringer, og reaksjoner på, etnisk ekskludering? Analysen tar sikte på å frembringe en induktiv forklaring på hvordan erfarings- og reaksjonsmønstre etableres. Forfatterne redegjør for de ulike gruppenes atferd gjennom et multidimensjonalt analytisk rammeverk, hvor fokuset ligger på den sosioøkonomiske og institusjonelle konteksten, og nasjonale mesoelementer (som lokalsamfunn, kollektiver av mennesker og organisasjoner) som styrken av gruppetilhørighet, og tilgangen på «kulturelle repertoarer». Et eksempel er afroamerikaneres tilgang på narrativer knyttet Civil Rights Movementet, som er et særegent resultat av amerikansk sosiopolitisk historie som ikke er til stede i Brasil, og i enda mindre grad i Israel. Studien strekker seg derimot lenger enn repertoarer som kun dreier seg rundt «rasifisering»: klassekultur- og posisjonering, nasjonale ideologier og myter er andre aspekter som inkluderes i analysen.

 

«Getting Respect» fremstår som en perspektivrik og dypt ambisiøs bok i henhold til både teori og metode i komparativ sosiologi

Eli Melby

Det er åpenbart at mange brikker hører til i det analytiske puslespillet som utgjør boken. At prosjektet favner så bredt beriker studien, og forfatterne evner å presentere de ulike komponentene på en tydelig og pedagogisk måte, noe som gjør boken interessant for alle som er interessert i komparative studier og kultursosiologi.

Getting Respect fremstår som en perspektivrik og dypt ambisiøs bok i henhold til både teori og metode i komparativ sosiologi. Boken vil også kunne bidra i debatten rundt 1960- og 70-tallets forutinntakelser om kvalitative og kvantiative metoders grunnleggende forskjeller, fordi studiens detaljrike og dypt empirisk begrunnede analyser kaster lys over de muligheter som ligger innenfor kvalitativ makrososiologi.

Michele Lamont holder Vilhelm Auberts minneforelesning 2016 basert på innholdet denne boken.

Les mer

Julia Orupabos tekst om etnistitet og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge

Georg Simmels Ekskurs om den fremmede