Har vi en omsorgskrise i de nordiske velferdsstatene? Hvordan kommer slike kriser til syne i de ulike
deler av velferdsstaten? Kan man si at de nordiske velferdsstatene fortsatt har potensiale til å være
‘kvinnevennlige’? Fører innføring av nye styringsverktøy som New Public Management til en styrking
eller svekking av velferdsstatens sosiale og politiske robusthet? Dette er spørsmål som nordiske
forskere på kjønn, – velferd- og omsorgsfeltet tematiserer her.
Boken er en antologi som består av teoretiske og empiriske analyser av lokale omsorgskriser i velferdsstatens nøkkelinstitusjoner slik som barnehager, sykehus og sykehjem. Forfatterne tar opp teknologiske løsningers betydning for å effektivisere omsorgspraksiser. De viser hvordan kompetansehevingsprogrammer kan føre til intensivert tids- og arbeidspress, stress og ansattes selvbebreidelser i situasjoner der idealer må settes til side i møte med harde realiteter.
Det viser seg at effektivisering skaper ‘magre’ organisasjonsmåter som produserer ‘tynn’ omsorg som skal fordeles på flere. Som finske forskere påpeker, kan ikke ‘bedre ledelse’ være det eneste rette svaret på omsorgskrisens utfordringer. Også samspill i arbeidsorganisasjonen, mellom individualisering på den ene siden og solidaritet som skapes mellom kolleger på den andre siden, belyses.
Hva er egentlig en omsorgskrise? Lise Lotte Hansen og Hanne Marlene Dahl åpner med å spørre om dette er et relevant spørsmål når det gjelder dagens nordiske velferdsstater. De introduserer leserne for nøkkelbegreper i den nordiske, europeiske og amerikanske forskningen på feltet. Her er det nyliberal kommersialisering, statens tilbaketrekning og privatisering som står sentralt.
|
A Care Crisis in the Nordic Welfare States? Care Work, Gender Equality and Welfare State Sustainability
|
|---|
|
Av Lise Lotte Hansen, Hanne Marlene Dahl and Laura Horn (red.)
|
|
218 sider
|
Nordisk egenart
Nordiske kontekster er forskjellig siden omsorg skapes og produseres innenfor velferdsstatlige rammer. Dersom man skal utforske hvordan omsorgskriser oppstår her, må man undersøke hvordan nyliberalistiske reformer som New Public Management endrer samspill mellom ansatte og ledere i arbeidsorganisasjoner der velferd skapes. En sentral hypotese er at nyliberalistisk styring fører til en ’tynnere’ omsorg som et resultat av at økt byråkrati, dokumenteringskrav og standardisering tar mer tid vekk fra den praktiske, nære omsorgen.
Boken tilbyr også en oversikt over hvordan man kan anvende den amerikanske filosofen Nancy Fraser’s teorier om spenningsfeltet mellom kapitalisme og omsorg i studier og analyser av nordiske kontekster. Et spørsmål som stilles er om ‘den kvinnevennlige velferdsstaten’ som modell overleve den sen-moderne kapitalismen.
Denne antologien har gode og interessante debatter om omsorgskrisen er et teknologisk, politisk eller et økonomiseringsproblem. Eller er det et spørsmål om bedre ledelse og sterkere styring?
I eldreomsorgen merkes krisens tilstedeværelse først og fremst som effektiviseringskrav om å få mer omsorg ut av hvert minutt. Her er det først og fremst kvinner som jobber, og fraværet av ‘den kvinnevennlige velferdsstaten’ er påtagelig og merkbart.
Normative endringer fra ‘kall’ til ‘produksjon’ identifiseres på flere områder. Omsorgsidealer basert
på humanistiske prinsipp om ‘å se den enkelte’ og bruke dette som utgangspunkt for arbeidet,
tilsidesettes både i barnehager, på sykehus og i sykehjem til fordel for mer effektivitet, mer detaljstyring og søkelys på måloppnåelse.
Ansattes motstand
Nye profesjonaliseringsdiskurser i barnehager utfordrer og endrer etablerte praksiser som setter barnet i sentrum. I møtet med krav om effektiv styring, utvikler ansatte ulike former for å yte motstand mot strenge tidsregimer. Pedagogiske ledere finner tidslommer som brukes til å styrke ansattes mestringskompetanse og bedre den sosio-emosjonelle velferden.
Selv om kompetanse-heving i barnehagesektoren kan være nødvendig, er det ikke sikkert at det lar seg forene med økte krav om mer effektive tidsbudsjetter på den ene siden og foreldres krav til god omsorg for sine barn på den andre siden.
I bokens avsluttende diskusjon skriver redaktørene at omsorgskriser i de nordiske velferdsstatene finnes i flere og varierte former både i barneomsorgen, på sykehus og i eldreomsorgen. Siden neo-liberale reformer skaper økt tidspress, stress og krav om en mer effektiv omsorgsproduksjon, rammer omsorgskriser først og fremst kvinner siden de er i flertall i omsorgsyrker. Det utfordrer forestillingen om at nordiske velferdsstater er ‘kvinnevennlige’.
Reduserte kvalitetskriterier og en framvekst av omsorg på laveste effektive nivå, harmonerer ikke så godt med de humanistiske idealer som velferdsstaten er bygget på.
Boken tilbyr gode, relevante og interessante studier som diskuteres og presenteres på spennende måter. Forfatterne etterlater ingen tvil om at flere former for omsorgskriser allerede eksisterer i ulike lokale kontekster. Selv om man kunne ønske at andre omsorgsformer, som for eksempel hvordan uformell omsorg også preges av krise og endring, er denne antologien et viktig nordisk bidrag i den internasjonale debatten om nyliberale reformer, kapitalisme, velferd og omsorgskrise.
