I kjølvannet av en kronikk om arvbarhet i klasseposisjon har det utvikla seg en mangslungen debatt på Sosiologen. Med Kristian Heggebøs innlegg har debatten tatt en interessant vitenskapsteoretisk vending, som relaterer til mitt tidligere innlegg om genetisk konfundering som metodeproblem.
Heggebø beskriver en gren innen empirisk samfunnsforskning som søker å teste hypoteser om den kausale effekten av en variabel på en annen på individnivå. Denne tradisjonen har sitt utspring i empirisk mikroøkonomi, der den har blitt omtalt som kredibilitetsrevolusjonen, fordi den erstattet komplekse og lite gjennomsiktige strukturelle modeller med mer gjennomsiktige metoder for kausal identifikasjon (Angrist og Pischke, 2010).
Etter en god beskrivelse var det en plot twist for meg at Heggebø ikke en gang regner det som en bindestreksdisiplin innen sosiologi, men heller som gåsetegnsosiologi («sosiologi»). Det er verdt å nevne at resultater estimert med slike metoder publiseres i anerkjente sosiologitidsskrifter, så det er opplagt ikke alle som deler Heggebøs syn. Kvasieksperimentelle metoder og kontrafaktisk kausalitet er også sentralt i mye brukte og siterte lærebøker i kvantitative metode for samfunnsfag (se for eksempel Morgan og Winship, 2015).
Som sosiolog har jeg jobbet med kvasieksperimentelle metoder over et tiår. Min interesse for disse metodene springer ut av et ønske om å teste teorier med best mulige verktøy. I en artikkel fant jeg en sterk positiv sammenheng mellom inntekt og fruktbarhet blant norske menn og kvinner (Hart, 2015). Interessant nok det, men ingen test på teorien jeg var nysgjerrig på, som predikerte at det å få mer penger øker fruktbarheten.
For å komme nærmere en test av denne teorien studerte jeg derfor en reform som tilfeldig økte barnetrygden i noen regioner, og ikke i andre (Hart og Galloway, 2023). Effekten er liten, noe som tyder på at korrelasjonen mellom lønnsinntekt og fruktbarhet i Norge i liten grad skyldes at penger i seg selv øker fruktbarheten.
Mange av spørsmålene sosiologer stiller er kausale. Gjorde pandemien at barn og unges mentale helse ble dårligere? Hva forårsaker sosial ulikhet i helse? Er noen oppdragerstiler bedre for barn enn andre? Hvorfor deler menn og kvinner lønnsarbeid så ujevnt etter de får barn? Det gjør at en mismatch mellom teorikapittel og statistisk modell er ganske utbredt: vi beskriver først en teori om sosiale årsaksforhold, og presenterer deretter en modell som vi vet (og nevner under «begrensninger» i diskusjonen) at ikke gir estimater som under noen rimelige forutsetninger har en kausal fortolking.
Selv om forklaringene på sosiologiske fenomener er mangslungne og komplekse, utelukker ikke det at vi kan studere årsaksforhold ett etter ett.
Selv om forklaringene på sosiologiske fenomener er mangslungne og komplekse, utelukker ikke det at vi kan studere årsaksforhold ett etter ett. Tvert imot er det nettopp fordi at sosiale prosesser er komplekse, at vi trenger metoder som tillater oss å skille seleksjon fra kausalitet, og ulike årsaker fra hverandre.
Jeg mener på ingen måte at alle teorier skal testes ved hjelp av kvasieksperimentelle metoder, og at de som ikke gjør det er gåsetegnssosiologer. Men når vi tester teorier om årsaksforhold, bør vi bruke de beste tilgjengelige verktøyene for å studere disse. Kvasieksperimentelle metoder «tilhører» ikke økonomifaget mer enn regresjonsanalysen «tilhører» studiet av overføring av høyde mellom generasjoner. Men hvis vi velger å overlate disse verktøyene til økonomene, kan vi også regne med at de beste svarene på sosiologiske spørsmål kommer fra andre fagfelt framover.
Referanser
Angrist, J. D., & Pischke, J. S. (2010). The credibility revolution in empirical economics: How better research design is taking the con out of econometrics. Journal of economic perspectives, 24(2), 3-30.
Hart, R. K. (2015). Earnings and first birth probability among Norwegian men and women 1995–2010. Demographic Research, 33, 1067-1104.
Hart, R. K., & Galloway, T. A. (2023). Universal Transfers, Tax Breaks and Fertility: Evidence from a Regional Reform in Norway. Population Research and Policy Review, 42(3), 49.
Morgan, S. L., & Winship, C. (2015). Counterfactuals and causal inference. Cambridge University Press.
