Ingen klarer å holde følge med Jon Elster i hans faglige bredde, fra vitenskapsteori til skjønnlitteratur, fra følelser til studiet av grunnlover. Men det treffer ikke kjernen, som er et ytterst originalt forskerliv og forfatterskap. 60 år som intellektuell er et langt liv, som ikke kan fastholdes i enkle bilder. Her er likevel en tynn strek:
I en første fase kan Jon Elster beskrives som en filosofisk aktivist. Perioden varer fra de tidlige 60-årene til midten/slutten av 1970-tallet. Ved siden av sine akademiske oppgaver var han en sentral skikkelse i Pax i forlagets tidlige periode. Skrev, tenkte, boret ned i sosialistisk teori, Hegels filosofi, marxisme. Var redaktør av Pax filosofibibliotek, av serien Sosialistiske klassikere, medutgiver av Marx i 7 bind. Perioden avrundes med Elster som medredaktør av Pax Leksikon – for øvrig en parallell til faren, Torolf Elster, som var sentral medarbeider i Arbeidernes Leksikon en generasjon tidligere.
Denne bemerkningen viser til et kjernepunkt hos Jon Elster som forsker. Viljen til å erkjenne feiltakelser og revidere tankeskjema, ikke på grunn av motesvingninger, men gjennom utdypende perspektiver. Og evnen til å se de menneskelige sidene ved sosiale aktører, når det er de grunnleggende samfunnsmessige mønstrene som er hovedtema
En nokså kort mellomfase preges av teorien om rasjonelle valg. Samfunnsøkonomiens kjerne, gjenstand for utallige kontroverser. Men det ble snart for smalt.
Deretter bretter Jon Elster ut en stadig bredere vifte av temaer som utvider, kompletterer, motsier teorien om rasjonelle valg. Refleksjoner over irrasjonelle handlinger, selvbedrag, viljesvakhet, selvmotsigende motiver. Analyser av lønnsforhandlinger, som viser at ikke bare interesser og trusler spiller en rolle, men like mye normer. Studier av rettferdighet i dagliglivet; fra fordeling av nyretransplantasjoner til barnefordeling ved skilsmisse. Etter dette fordypelse i følelsenes betydning, også i samfunnslivet i stort.
En lang linje i Jon Elsters forskning knytter an til grunnlover. Ikke et typisk tema for samfunnsvitere, til tross for at det utgjør en basis for moderne samfunn. Denne tråden blir fortsatt spunnet. En tidlig fase var rettet mot utarbeidelsen av grunnlover i etterkommunistiske samfunn, og rettferdighet i overgangen fra diktatur til noe som ligner demokrati. I de senere årene er oppmerksomheten konsentrert om den amerikanske og den første franske grunnloven, fra henholdsvis 1787 og 1789.
Her ligger det nær å gjengi en bemerkning fra en forelesning som Jon Elster nylig holdt (sitert etter hukommelsen). «I slutten av 1970-årene tenkte jeg at grunnlover ble vedtatt av forsamlinger der diskusjonene var grundige og gjennomtenkte, rettet mot å spare fremtidige generasjoner for fortidens feilgrep. Men jeg tok feil. Da jeg grov dypere ned i materien, så jeg at deltakernes egennytte var et avgjørende element. Men da tok jeg feil en gang til. Da jeg gikk enda dypere ned, så jeg den fundamentale betydningen av følelser.»
Denne bemerkningen viser til et kjernepunkt hos Jon Elster som forsker. Viljen til å erkjenne feiltakelser og revidere tankeskjema, ikke på grunn av motesvingninger, men gjennom utdypende perspektiver. Og evnen til å se de menneskelige sidene ved sosiale aktører, når det er de grunnleggende samfunnsmessige mønstrene som er hovedtema.
I morgen, 22. februar, fyller Jon Elster 80 år. Gratulerer med dagen!
Teksten sto opprinnelig på trykk i Klassekampen, og er gjengitt med tillatelse.
