Glimt fra årets Sosiologifestival

Den femte årlige Sosiologifestivalen fant sted i Trondheim 5. oktober. Arrangementet er et samarbeid mellom Socius Extremus (linjeforeningen for sosiologi), Trøndersosiologene (Sosiologforeningens lokallag for Trøndelag og Møre og Romsdal) og Sosiologisk Poliklinikk (arbeidsfellesskap i Trondheim sentrum).

En viktig tradisjon i Trondheims sosioloigmiljø

Sosiologifestivalen startet på nå nedlagte Blæst i 2013, og var deretter noen år innom Dokkhuset. Dette årets arrangement gikk av stabelen på kafé Ladejarlen. En god blanding av studenter, vitenskapelig ansatte og andre interesserte utgjorde et oppmerksomt publikum.

Sosiologifestivalen har etterhvert etablert seg som en viktig tradisjon i Trondheims sosiologmiljø. Dette ved hjelp av en god blanding av et sterkt faglig program, hyggelig sosial omgang, øl og undervisningsfri. Anne Hirrich, masterstudent i sosiologi og studentblogger for sosiologen.no, pekte i forkant av fjorårets arrangement på fem gode grunner til å dra på Sosiologifestival: Faglig fellesskap, synlighet, faglig selvtillit, nettverksbygging og idé-utveksling.

Faglig og tematisk variasjon

Årets program var både faglig og tematisk variert. Den faste posten “Sosiologer i arbeid” er et viktig bidrag til synliggjøring av sosiologer utenfor akademia. I år var det Gunnhild Svaboe (vitenskapelig assistent ved Institutt for bygg og miljøteknikk), Kent Røstad (førstekonsulent i Sør-Trøndelag tingrett) og Erling Landet (rådgiver i avdeling helseregistre i Helsedirektoratet) som ga et innblikk i sin arbeidshverdag.

Neste post på programmet var en samtale mellom Arve Hjelseth (førsteamanuensis ved NTNU) og Emil Øversveen (stipendiat, også ved NTNU) om sosiologutdanningen før og nå. Samtalen var en videreføring av Hjelseths selvbiografiske bidrag til Sosiologens sommerserie.

Et hovedpoeng under samtalen var at dagens studenter er veldig orientert mot hva man kan bli.  Sosiologien som en fagdisiplin og ikke en yrkesdisiplin gjør det vanskelig å markedsføre seg selv som en person med en bestemt kompetanse.

Hjelseth slo fast at usikkerheten på hva man som sosiolog har å tilby i arbeidslivet er betydelig. Behovet for å føle at man har en spesifikk kompetanse er et tydelig trekk ved vår tid.

Valg og overvåkning

Etterpå gikk mikrofonen til vagforskerne Toril Aalberg og Anders Todal Jensen, professorer ved NTNU, som kommenterte stortingsvalget. Her fikk vi blant annet innsikt i fenomenet taktisk stemmegiving, som en forklaring på hvorfor noen stemmer på et parti som de i utgangspunktet ikke er enige med.

I etterkant av Stortingsvalget 2013 stemte for eksempel mange velgere fra begge blokker på Kristelig folkeparti og Venstre, i et forsøk på å holde Fremskrittspartiet ute av regjering.

Med tanke på hvordan det gikk, er det betimelig å spørre om taktiske stemmegivere er så smarte at de lurer seg selv. Når resultatene fra dette valgets valgundersøkelse foreligger vil vi få innsikt i hvorvidt det var tilfelle også i år.

Deretter var turen kommet til Ann Sætnan, professor i sosiologi, som holdt et innlegg om bruk av metaforer i overvåkningsfeltet, hvordan de kan testes og forbedres, med panoptikonbegrepet som eksempel.

Sætnan innledet med å spørre om hvorfor vi må bruke metaforer, og hvorfor vi ikke kan holde oss til å bruke fagbegrep og stramme definisjoner? Svaret på det er at rene definisjoner sjelden er særlig catchy eller leservennlige. Folk ender dessuten opp med å feste metaforer på begreper og konsepter uansett.

De beste metaforene fenger, forklarer, og er lette å begripe. Samtidig kan dårlige metaforer være problematiske. Ufullstendige og ugjennomtenkte metaforer kan forvirre og tåkelegge, og slik virke mot sin hensikt. Dermed blir det viktig å teste metaforer, ved å lete etter måter de er utilstrekkelige på, eller se etter konkurrerende metaforer.

Sætnan fulgte opp med å dele funn fra en studie av fugleobservasjonsverden, hvor formålet var å uroe panoptikon-metaforen.

Begrepsbattle og ferske masteroppgaver

Videre var det duket for begrepsbattle mellom Håkon Leiulfsrud og Peter Sohlberg, begge professorer ved NTNU. Ingvill Stuvøy, stipendiat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, var ordstyrer. Målet for denne posten var å “sette teoretiske begreper i arbeid – men på våre premisser”.

Leiulfsrud og Sohlberg tok hver sin tørn med å definere begreper som “integrering”, “samfunn”, “teori” og “diskurs” – på 30 sekunder, med mulighet for 15 sekunders replikk for motparten.

Under bolken “på historiens skraphaug” fikk de dessuten mulighet til å argumentere for hvorvidt et utvalg begreper, som “systemteori” og “klasse”, var modne for skroting.

Det kom kanskje ikke ny teoretisk innsikt ut av denne posten. Men uansett ble det høy temperatur og god stemning av at to teoretikere (som er vant til lang taletid) måtte holde seg innenfor trange tidsrammer. Deltakerne selv innrømte at de var fristet til å filibustre ved mer enn én anledning.

Masteroppgaver og miljøsosiologi

Neste post ut var presentasjoner av et utvalg ferske masteroppgaver. Lisa Vaagan Moen fortalte om sin oppgave “‘Hun ble en pappajente.’ Å gjøre seg uerstattelige i omsorgen og erstattelige på jobb.” Håvard Langnes oppsummerte sin masteroppgave “Mellom marked og akademia. Institusjonell fleksibilitet i to forskningsinstitutter.”

Tobias Giske Skaaren fulgte opp med sin avhandling om “Helseulikhet i Europa. Et fundamental cause-perspektiv på sammenhengen mellom sosioøkonomisk posisjon og sannsynligheten for helseproblemer.”

Sofie Bratseth avsluttet posten med “‘Det er lett å trå feil når gulvet er lava.’ En kvalitativ studie av inklusjons- og eksklusjonsmekanismer på Studentersamfundet i Trondheim.”

Etter masteroppgavene fulgte en samtale om miljøsosiologi mellom Robert Næss, førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, og Gunhild Tøndel, postdoktor ved samme institutt.

Her kom de blant annet inn på elsykler, og hvordan elsyklister argumenterer som miljøvernere for sitt valg av fremkomstmiddel. Dette selv om de ikke nødvendigvis identifiserer seg som miljøvernere.

De var også innom tema som hvordan forskning i seg selv tilbyr en mulighet til å drive meningsendring, og hvem det egentlig er som gjør klimaendringer. Små grep kan gjøres i bybildet for en mer sykkel- og miljøvennlig hverdag.

Delingsøkonomi og sunnmørsk svartsyn

Så var det duket for kveldens debatt, og dette året var delingsøkonomi tema for debatten. Sigurd Nordli Oppegaard holdt først en kort presentasjon om fenomenet, og hva vi egentlig snakker om når vi snakker om delingsøkonomi.

Siste sosiolog ut denne dagen var Bjørn Egil Flø, forsker ved Nibio, som holdt et kåseri om sunnmørsk svartsyn og kritisk bygdesosiologi. (Kåseriet kan leses i sin helhet her.)