TEKST: Anders Stenersen
Når en skal beskrive en virkelighet så annerledes enn den vi har på det norske oljeberget støter en på visse utfordringer. Det er ikke mulig å formidle alle inntrykkene en sitter igjen med på en måte som yter oppholdet rettferdighet. Orientalske reiseskildringer er velkjente innfallsvinkler til det ukjente og «eksotiske».
Amartya Sen skriver i The Argumentative Indian; «Whatever you can rightly say about India, the opposite is also true». På campus kan du finne arbeidere som blir grovt utbyttet, dyr som blir mishandlet og rasistiske lærere. Samtidig finner en solskinnshistorier om den blinde studenten som alltid blir leid av sin venn og rektoren som beskytter den separerte kvinnen som gjemmer seg for sin tidligere ektemann.
Når en skal beskrive en virkelighet så annerledes enn den vi har på det norske oljeberget støter en på visse utfordringer.
I India er det nødvendig å betale for utdanningens kvalitet for sine barn. De mindre ressurssterke går på offentlige skoler hvor læringsutbyttet er tilsvarende dårlig. På UoH kvoteres det inn nesten 50 % SC og OBC (Scheduled Castes and tribes og Other backward castes). Dette manifesterer seg tydelig som et språklig skille mellom studentene. Hvor godt indiske medelever formulerte seg på engelsk sa mye om bakgrunnen deres. India har 18 offisielle og hundrevis av lokale språk, og engelsk står ofte svakt i de rurale delene. De aller fleste delstatene i India er representert av studentene på UoH. Under klasseromsundervisningen opplevde jeg eksempler på smarte velformulerte innlegg som inneholdt avanserte gloser og abstrakte analyser, mens andre stotret frem banale, selvfølgelige replikker.
Hverdagen som internasjonal student
Et enormt gjerde lukker campus, som sannsynligvis er på størrelse med Bergen, inne fra omverdenen. Der er det innsjøer og skoger, et «shopping complex», sykehus og 17 herre- og dameinternater studentene holder til i. Det går busser med uforutsigbare rutetider som kjører deg gratis rundt på området. Jeg skaffet meg en skranglete sykkel som viste seg å være nyttig for å komme seg raskt unna apene, som plutselig angrep tilfeldig forbipasserende.
TE VED TREET: «Treehouse chai» var det beste alternativet hvis du ønsket en kopp te til studiene på campus (foto: Anders Stenersen).
Å få litt avstand fra amerikansk og europeisk sosiologi var en av hovedårsakene til at jeg ønsket å dra til India
Å få litt avstand fra amerikansk og europeisk sosiologi var en av hovedårsakene til at jeg ønsket å dra til India. Det er ingen tvil om at sosiologiemnene på UiO stort sett har «vestlige» akademikere på pensumlistene, og dette kan etter min mening føre til en noe ensidig innsikt i hva sosiologi kan være utenfor vår eurosentriske lekegrind. Nytteverdien av andre perspektiver bør ikke undervurderes. Jeg gikk også ut ifra at læringsutbyttet fra turen ville bestå av så mye mer enn bare opptjente studiepoeng, noe som viste seg å stemme.
Avtalen mellom UiO og UoH organiseres gjennom Study in India Programme (SIP). Hvis en ønsker det kan en bo på Tagore International Hostel, et luksushotell i forhold til internatene de indiske studentene bor på. Det er bevoktet døgnet rundt og har AC og WI-FI på alle rom. Du deler Tagore med ca. 80 amerikanske studenter med ulik bakgrunn som studerer på bachelornivå.
At klassen var sammensatt av elever med bakgrunn i flere av de store trosretningene gjorde diskusjonene om ulike sider ved islam spesielt interessante.
Hvor god kontakt du ønsker å ha med indiske studenter er opp til deg selv. De fleste amerikanerne valgte SIP-fag som indisk dans, musikk og yoga, noe som fører til at en blir litt isolert fra det reelle studentlivet på campus. Jeg valgte i stedet sosiologi på masternivå holdt av universitetet, hvorav mitt favorittemne var Sosiology Of Muslim Communities.
At klassen var sammensatt av elever med bakgrunn i flere av de store trosretningene gjorde diskusjonene om ulike sider ved islam spesielt interessante. Det ga meg et unikt innblikk, særlig i lys av islams konfliktfylte historie i India.
Personlige utfordringer
Det er visse ting jeg på forhånd tok for gitt. Å skaffe seg pensumlista føltes som en kamp mot låste dører og avvisende svar. Da man omsider fikk tak i den var det en ny utfordring å finne bøkene.
Ved UoH samarbeider studentene om å kopiere opp den relevante litteraturen. I støvete lokaler med hylende kopimaskiner og uoversiktlige køer sto det folk som livnærte seg på å kopiere pensum. Opphavsrett er et ikke-tema, ingen forventet at folk skulle ha råd til å kjøpe pensum. Ved flere tilfeller hadde ikke studentene fått tak i pensum før undervisningsansvarlig delte ut noe av det på kopier et par dager før deleksamen, som forøvrig også vanligvis kom meget bardust på. Begreper om tid; frister, starttidspunkt, avslutning og varighet er som ellers i India veldig fleksible.
Å skaffe seg pensumlista føltes som en kamp mot låste dører og avvisende svar.
Å utforske Hyderabad i rickshaw eller lese indisk sosiologi på en lokal café gir en enorm frihetsfølelse. Din bakgård er fremmed, men etterhvert som månedene passerer lærer du annerledesheten å kjenne og gjør det til ditt. Opplevelsen av å mestre hverdagen, varmen, fagene, de nye relasjonene gjør at jeg i ettertid ser på halvåret mitt i India som noe helt spesielt.
Anders Stenersen var på utveksling i Hyderabad, India våren 2011 gjennom utvekslingsprogrammet til UiO. Anders leverte masteroppgaven sin i sosiologi høsten 2014.