Tekst og foto: Hengameh Abdoli
De fleste av oss har hatt opplevelsen av å komme til et helt nytt og ukjent sted hvor man ikke kjenner noen. Vi befinner oss i ukjente omgivelser og skal forholde oss til mange nye mennesker. For noen oppleves dette som spennende, men andre synes prosessen er krevende. Som ny student vil du befinne deg blant mange nye og forskjellige mennesker og rutiner. Å skape et nettverk fra starten vil påvirke hele studieperioden. Men hvordan kan vi i et så stort og ukjent miljø finne noen som vi kan trives med?
I den store historiske utviklingen av moderne samfunn som gir individet stor frihet og selvstendighet, følger det en rekke konsekvenser som påvirker oss alle i større eller mindre grad. Vi har fått friheten til å bevege oss fra sted og til sted og etablerer livene våre på en helt annen måte enn før. Vi kan velge hvem vi ønsker å være sammen med og i hvor grad disse menneskene skal ha innflytelse på våre liv.
OMGIVELSER: Både institusjoner og menneskene oppfattes som ukjent for første gang. Foto: Hengameh Abdoli
Valgmulighetene og bevegelsesfriheten som vi har fått er positivt for enkeltindividets utvikling, men det kan også gi følelse av ensomhet.
Samholdet i det moderne samfunnet har endret seg. Vi forholder oss til hverandre på andre måter enn i tradisjonell samfunn. I følge Durkheim har ikke samfunnet gått i oppløsning, det har bare utviklet seg nye former for samhold. Mennesker blir mer og mer ulike hverandre og dermed utvikles det større forskjeller mellom mennesker. Dette handler om forskjeller i prestasjoner og arbeid og en gjensidig avhengighet av hverandre (organisk solidaritet). Dette bidrar til at samfunnet blir et sosialt fungerende system hvor alle bidrar, men med ulike ferdigheter og profesjoner. Valgmulighetene og bevegelsesfriheten som vi har fått er positivt for enkeltindividets utvikling, men det kan også gi følelse av ensomhet. En kan veldig fort føle seg fortvilt i en verden med ubegrensede valgalternativer. Derfor synes jeg samhold er viktig. Selv om dette har forandret seg i takt med utviklingen av det moderne og senmoderne mennesket, handler det fortsatt om å at mennesker skal være sammen. Behovet for tilhørighet og trygghet er noe av det mest grunnleggende hos mennesket.
Heldigvis er ikke vi mennesker like. Noe jeg synes er veldig positivt når vi skal være sammen i sosiale settinger og danne nettverk. Egenskaper som er forskjellig hos oss mennesker kan være motsetninger som er utfyllende når vi skal utføre oppgaver. Noen av oss er mer sjenerte enn andre, noen liker å ha nære relasjoner med få mennesker, mens andre er veldig sosiale og trives med å ha et stort nettverk. Jeg tenker at uansett hvor vi befinner oss og hvordan vi er som personer, har vi alle et grunnleggende behov for tilhørighet. Vi føler oss bedre når vi er sammen med andre som forstår oss, tenker som oss og hjelper oss når vi trenger det mest. Vi kan utveksle tanker, snakke om det vi opplever og erfarer.
Som ny student i ukjente omgivelser kan man føle seg fortapt i mengden og miljøet kan veldig fort påvirke hvordan studiet som helhet oppleves helt fra den første dagen. Derfor har det nettverket en klarer å bygge gjennom studietiden stor innflytelse på hvordan vi klarer å komme oss gjennom denne. Sosiale nettverk er ikke bare viktig for å oppleve trygghet og tilhørighet, men det vil også hjelpe med motivasjonen vår og for å få ting gjort.
KOLLOKVIEGRUPPER: Hjelper på motivasjonen når vi gjør ting sammen. Foto: Hengameh Abdoli
Vi har fått friheten til å bevege oss fra sted og til sted og etablerer livene våre på en helt annen måte enn før. Vi kan velge hvem vi ønsker å være sammen med og i hvor grad disse menneskene skal ha innflytelse på våre liv.
Det er flere valgmuligheter, aktiviteter og mennesker en kan bli kjent med i en storby versus en mindre by. Men det kan uansett oppleves ensomt hvis en ikke har et nettverk å være sammen med i forbindelse med ulike aktiviteter og arrangementer. Derfor skal jeg dele noen tips som jeg har lært av å være tidligere student i en helt ukjent by om hvordan du kan bygge og ta vare på nettverket ditt gjennom hele studietiden. Dessuten kan man få venner for livet som kan hjelpe deg gjennom bachelor- eller masteroppgaven og videre i karrierer eller i arbeidslivet.
1: Prøv å ha en positiv holdning til å bli kjent med medstudentene: Dette kan virke litt skremmende i starten hvis man ikke kjenner noen og kan føre til at vi istedenfor å ta kontakt med medstudentene holder oss tilbake fordi vi ikke vet hvordan de andre tenker. Men du blit ofte positivt overrasket når du prøver. De fleste nye studenter ønsker å komme i kontakt med andre. Er du den sosiale og utadvendte kan du ta ansvaret for å spørre om noen har lyst å være med i kantina og spise sammen eller være igjen etter forelesningen for å ta en kaffe. Om du trives med å være litt reservert og la andre prøve først, kan du alltid komme med forslag og ha en positivt holdning dersom du ønsker å bli kjent med flere medstudenter.
2: Prøv med faste tider i kollokviegrupper: Som student merker en stor forskjell på videregående og høyere utdanning når det kommer til forståelse av pensum. Studieløpet er selvstendig og koordinering av hvordan pensumet skal bli lest gjøres på egenhånd. Du vil lære ekstra mye hvis du setter av tid til å lese pensum og samtidig delta på forelesninger. Men det er ikke alltid like lett å forstå tunge teorier og ukjente begreper helt på egenhånd. kollokviegrupper er en av de beste løsningene og vil hjelpe deg å forstå faget. Sosiologiske teorier og temaer kan diskuteres, kritiseres og drøftes. Vi kan alle ha ulike tilnærminger til samme problemstilling. For å unngå mye synsing må en alltid huske at argumentene som blir brukt skal være fra pensum og det en har lært i forelesningene, slik at diskusjoner blir faglig og lærerik.
ULIKE MENNESKER: Gjennom studietiden møter man mange forskjellige mennesker og noen er mer lik deg enn andre. Foto: Hengameh Abdoli
De fleste nye studenter ønsker å komme i kontakt med andre.
3: Prøv å ha (ikke faglig) sosiale kvelder: Som fulltidsstudent skal en bruke en hel arbeidsdag på å lese, delta på forelesninger og jobbe med oppgaver. Men alle som har gjennomgått fulltidstudiet, vet dette ikke alltid er tilfelle. Noen dager er man mer motivert enn andre. Som regel er starten på uken mer energisk og motivasjonen til å jobbe og lese er høy, mens dette kan avta etterhvert som slutten på uken nærmer seg. Hvis du virkelig kjenner at teorier og fagstoff begynner å bli slitsomt og kjedelig og du bare leser gjennom uten å forstå noe, bør du ta deg en pause og finne på noe annet sammen med andre.
4: Aksepter at vi er forskjellige: Gjennom studietiden møter man mange forskjellige mennesker og noen er mer lik deg enn andre. Noe av det viktigste jeg har lært gjennom studietiden og som jeg kommer til å ta med meg videre i livet er at selv om vi er forskjellig som personer og det kan være ulike årsaker til at vi oppfører oss ulikt, er vi til syvende og sist ganske like når det kommer til de grunnleggende elementene som er i oss mennesker. Derfor har vi sosiologiske verktøyet som hjelper oss til å kunne analysere og forstå hvordan miljøet kan forme og påvirke oss. Respekter andres meninger og tanker, det vil hjelpe deg til å forstå dem og deg selv bedre.
Om Hengameh:
Hengameh Abdoli (27) år, har bachelor i sosiologi, og er masterstudent i samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Jeg har stor interesse for faget fordi det har forandret meg som person. Jeg har ikke bare blitt kritisk, men har i tillegg blitt mer bevisst på hvordan vi mennesker aktivt former og blir formet av omgivelsene.