KJEDELIG MED METODE? Masterstudent i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Adrian Farner Rogne, gir råd og trøst i diktform! L(illustrasjonsoto: Matt Zhang / Flickr)
Kjære medstudenter.
Her er enda en liten ode.
Denne gangen om et fag
kalt ”kvalitativ metode.”
Den er skrevet som en
lett ironisk fagintroduksjon,
men kan lett gjøres til gjenstand
for kritisk dekonstruksjon.
Det finnes ingen gullstandard
eller kunnskapshierarki.
Kunnskapen er relativ –
det er metodeanarki.
Du må derfor finne en metode
som du synes er relevant.
Og det er mange analyseformer
som du kan velge blant.
Diskursiv og hermeneutisk,
narrativ og koder,
du kan også rope «bricolage!»
og blande masse metoder.
Hvis du intervjuer fire venner
om deres holdning til et lovverk,
husk å gjenta mange ganger;
«intervjuing er et håndverk.»
Hvis du skal skrive oppgave om
folks forhold til trening,
skal du ikke telle pushups,
du må lete etter mening.
Synes du alt er vanskelig,
og at samfunnet er komplekst,
er det ingen grunn til å fortvile –
bare les det som en tekst!
Og hvis du en dag lurer på
om det stemmer, det du fant.
Kan du si at du er postmodernist
og avvise at «noe» er «sant.»
Det er óg en sjargong du må bruke,
kravet er nesten dogmatisk.
Skriv «positivistisk syn på sannhet»
og fortsett med «…høyst problematisk.»
Nå tar du nemlig et emne
der det ikke fins svar som er feil.
Bortsett fra at byggeplassen
aldri må forstås som et speil.
Til slutt er det verdt å huske
(hvis du opplever frustrasjon)
at å avlegge en eksamen
er et ledd i en styringsrelasjon.
