“Forsker har funnet et 11. grunnskoleår” slo Morgenbladet stort opp høsten 2022. Uka før hadde NRK et lignende oppslag om “drastisk økning i barns timeplan“. Sakene var basert på min forskning.
Mange har spurt meg hvorfor ikke økningen i barns undervisningstid har vært kjent før. Spørsmålet er en invitasjon til å diskutere forskningsmetode. Hvordan kom jeg fram til at undervisningstida i skolen har økt? Det enkle svaret er historiske dokumentanalyser. Metodene mine er tørre og arbeidskrevende, men har vist seg å være svært produktive.
Hensikten med innlegget er både å informere om og inspirere til dokumentanalyser, arkivbesøk og historisk (skole)forskning.
På vei til Sognsvann
Når ble fag- og timefordelinga oppfunnet som skolepolitisk styringsverktøy? Hvor mange ganger har dokumentet blitt endra? Disse (tilsynelatende) enkle spørsmålene bidro til at avhandlinga mi ble ei skolehistorisk avhandling.
Jeg er lektor og sosiolog, og da jeg studerte beskjeftiga jeg meg kun med samtida vi lever i. Nå står jeg midt i et prosjekt som strekker seg tilbake til 1930-tallet der arkiv står helt sentralt.
Kanskje du er en student eller forsker med ønske om å gjøre et historisk prosjekt? Jeg har skrevet reisebrev etter flere av arkivturene mine. Her kommer det første av dem: et reisebrev fra Riksarkivet i Oslo der jeg forsøker å finne gamle skolepolitiske dokument.
Flere og flere versjoner
Prosjektet mitt tar utgangspunkt i læreplandokumentet fag- og timefordelinga. Det er dokumentet, rettere sagt en tabell, som beskriver skolens fagkrets, fagenes timetall og opplæringas omfang. Min interesse for dokumentet er todelt. På den ene sida er jeg interessert i hvordan dokumentet brukes som styringsverktøy. På den andre sida er jeg interessert i hvordan innholdet i dokumentet endres for å styre skolens kunnskapsinnhold. Hva vil politikerne ha mer av i skolen? Norsk? Matematikk? Musikk?
Da jeg starta prosjektet kjente jeg kun til fag- og timefordelingstabellene fra 1974, 1987, 1997 og 2006. Skolefolk vil nikke gjenkjennende til årstallene siden de sammenfaller med de store læreplanreformene etter andre verdenskrig. Disse dokumentene var lett å finne fordi de ble utgitt som en del av trykte læreplanverk.
Hvem initierer endring av fag- og timefordelinga?
Da jeg gikk i gang med prosjektet mitt dukket det stadig opp flere tabeller. Jeg brukte derfor mye tid på å søke og forsøke å finne fram til gamle fag- og timefordelingstabeller. Det var gledelig og forstyrrende at jeg hele tida fant flere versjoner. Tabeller fra 1990, 2002, 2004, 2005, 2010 og 2012 dukka tidlig opp i søkene mine.
Jeg innså at tabellen ofte ble endra mellom læreplanreformer. Læreplanreformer er som kjent vedtatt på Stortinget, mens det som skjer mellom reformene ofte er byråkratimat. Det fikk meg til å lure på flere ting. Hvem initierer endring av fag- og timefordelinga? Hvem fatter vedtaket om endring? Hvordan kommuniseres endring i fag- og timefordelinga til skolene?
Rundskriv
Jeg fant tidlig ut rundskriv kom til å bli et viktig materiale i avhandlinga mi. Regjeringa.no kan fortelle at «rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter». Læreplanverket er en forskrift, og fag- og timefordelinga er en del av læreplanverket. Ergo vil endringer i fag- og timefordelinga bli kommunisert utad – til kommuner, skoler og andre – via rundskriv.
Jo mer jeg kikka, jo flere rundskriv fant jeg. Jo flere fag- og timefordelinger jeg fant, jo sikrere ble jeg på at det fantes mange flere.
Ka sti e du på?
Etter å ha saumfart internett etter fag- og timefordelinger, forsto jeg at jeg måtte besøke et fysisk arkiv. Jeg fant et telefonnummer til Arkivverket, og slo på tråden. Jeg forklarte hva jeg så etter, og ganske kjapt fikk jeg spørsmålet: «Ka sti e du på?», av en hyggelig nordlending.
“Ka sti æ e på?”. Jeg skjønte ikke spørsmålet, men mannen med røret tok seg heldigvis tid til å svare. Han spurte enkelt og greit om jeg visste hvilke «stier» jeg var interessert i. En sti er en nøyaktig referanse til et gitt materiale i et arkiv.
I Arkivverkets digitale katalog og bestillingsløsning, Arkivportalen, har alle arkivstykker en sti. Det vil si sin unike adresse. At jeg ikke forsto noe av «sti», handla jo rett og slett om at jeg ikke visste noe om arkiv.
Reisebrev fra Sogn
Min første arkivtur var til Riksarkivet i Oslo november 2020. Jeg hadde forhåndsbestilt en rekke arkivstykker fra Arkivportalen. Bestillinga tyder på at jeg hadde bestilt alt jeg kom over etter å ha søkt på ordene «fag- og timefordeling» og «rundskriv».
Jeg hadde ingen idé om hvor mye jeg hadde bestilt. Da jeg kom til Riksarkivet ved Sognsvann, så sto det en stor semitrailer utafor. Jeg husker fortsatt min første tanke: er det jeg som har bestilt alt det der?
Kloke folk på Arkivverket har lagt inn ei bestillingsgrense på Arkivportalen. I dag vet jeg at grensa er lett å omgå, men som ferskis hadde grensa en klar funksjon. Jeg kunne funnet på å bestille flere titalls hyllemeter med journaler, møtebøker og gamle læreplaner.
Jeg hadde nettopp lest Kim Helsvigs bok «Reform og rutine» om Kunnskapsdepartementets historie. Der sto det mye om det sakkyndige rådet for grunnskolen Grunnskolerådet sin innflytelse på skolen.
Jeg bestilte derfor mye fra «S-2366», Grunnskoleårets arkiv. S-2366 er da arkivnummeret og den første delen av den nevnte stien, altså arkivreferansen.
Der fant jeg alle rundskriv som Grunnskolerådet hadde distribuert til skoledirektører, skolestyrer og skoler fra 1962 til 1985. Til min store overraskelse fant jeg ikke et eneste rundskriv om fag- og timefordeling. Det var svært mangerundskriv om avgangsprøver (eksamen) og normerte prøver, men knapt noe annet.
Det mangla altså mye. Ikke bare rundskriv om fag- og timefordelinga, men også andre ting. Styringa av skolen innebærer ganske mye mer enn eksamen og normerte prøver.
Hvem har utstedt dokumentet gjennom historien?
Det tok lang tid før jeg skjønte hvordan jeg skulle gå videre i den arkeologiske utgravinga mi. I kjent Carrie Matheson-stil, en etterforsker i serien Homeland, la jeg alle rundskrivene jeg hadde funnet utover gulvet for å se om det var mulig å finne mønster.
En dag fatta jeg interesse for hvem som hadde utstedt rundskrivene jeg satt med. Til min store overraskelse hadde alle rundskrivene forskjellig avsender. Utdannings- og forskningsdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Forsøksrådet for skoleverket, Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet hadde alle satt navnet sitt på rundskriv jeg hadde liggende.
Det ringte en bjelle. Det er noen andre i departementet enn Grunnskolerådet som er ansvarlig for fag- og timefordelinga for grunnskolen!
Det virker så selvsagt – nærmest banalt – når jeg skriver det nå, men det var et eurekaøyeblikk
Det virker så selvsagt – nærmest banalt – når jeg skriver det nå, men det var et eurekaøyeblikk. Det var et stort gjennombrudd i avhandlingsarbeidet mitt, og et stort gjennombrudd for min arkivforståelse.
- Fag- og timefordelinga har forskjellig avsender gjennom historien. Ergo står ikke fag- og timefordelingene samla i samme perm eller boks i arkiv. Jeg må jeg lete i forskjellige arkiv for å finne versjoner av fag- og timefordelinga tilbake i tid.
- Avdelingene og de sakkyndige rådene, som Grunnskolerådet, innad i departementet utsteder sine egne rundskriv. Ergo må jeg på avdelingsnivå i departementet for å finne det jeg er på utkikk etter.
Da jeg ble klar over dette, forsto jeg at spørsmålet om «hvem» er en sentral del av avhandlinga mi. Ikke bare for å finne dokumentene i arkiv, men fordi spørsmålet om «hvem» forteller hvem som «eier» dokumentet.
At utgiveren av fag- og timefordelinga endres gjennom historien, forteller meg at saken er i bevegelse, som Kristin Asdal og Hilde Reinertsen har skrevet om i sin bok om dokumentanalyse.
Det reiser flere spørsmål. Påvirker de forskjellige utgiverne dokumentet på bestemte måter? Eller er det motsatt: at det at dokumentet skifter eier i seg selv er et uttrykk for en ny kurs og andre prioriteringer?
Forvaltningshistoriens arkivskapere
Jeg gikk i skranken på Riksarkivet i Oslo, og spurte om hjelp. De rakte meg en av Ole Kolsruds bøker «Rekonstruksjon og reform». Ole Kolsrud? Som en ubevandra sosiolog hadde jeg aldri hørt om ham. At det fantes noen som hadde skrevet om statsforvaltninga historie, som han hadde gjort, gjorde meg overraska og blank i øynene på samme tid.
I Norge er det slik at arkivskaper har arkivplikt. Det vil si at den som lager et dokument også har en plikt til å arkivere dokumentet. Mottakerne av dokumentet, for eksempel skoler eller kommuner, har ikke arkivplikt for de dokumentene som departementet har sendt ut. Hvem som er arkivskaper er derfor svært viktig for å navigere i arkiv.
Jeg slo opp i et Kolsruds oversiktsverk for å finne arkivskapere. Der fant jeg først en liste over departementets navnehistorie. I hele 160 år het departementet Kirke- og undervisningsdepartementet. Etter 1989 har departementet skifta navn fire gang. Det er selvsagt ikke tilfeldig. At det første navneskifte skjedde i 1989 er ikke overraskende for de som kjenner skolehistorien.
At det fantes noen som hadde skrevet om statsforvaltninga historie, som han hadde gjort, gjorde meg overraska og blank i øynene på samme tid
De neste sidene i Kolsruds bok dreide seg om organisasjonskart. Hvis arkivene lages på avdelingsnivå, vil organisasjonskart nødvendigvis stå helt sentralt for å klare å navigere i og mellom arkivene.
Det snek seg inn en erkjennelse: For å finne noen skarve fag- og timefordelingstabeller måtte jeg altså få oversikt over departementets interne organisering og hvordan den har endra seg historisk.
I arbeidet med å få denne oversikten sto to skolehistoriske arbeider helt sentralt. Torunn Lauvdals avhandling «Pedagogikk, politikk og byråkrati: om statlig styring av grunnskole og reformintensjoner i den statlige forvaltning på grunnskoleområdet 1969-1991» fra 1993 var viktig. Det samme var Alfred Oftedal Telhaug og Tora Korsvolds «Fra eksamenskommisjoner til politiske råd: Skoleverkets sakkyndige råd i vekst og fall« fra 1989.
Ved hjelp av gamle organisasjonskart kunne jeg resonnere meg fram til mulige avsendere av fag- og timefordelinga. I Arkivportalen fant jeg arkivene deres.
- S-1587 Forsøksrådet for skoleverket (1954-1985)
- S-2366 Grunnskolerådet (1962-1992)
- S-2845 Folkeskolekontoret (1958-1978)
- S-3271 Administrasjons- og økonomiavdelingen (1961-1981)
- S-6143 Grunnskoleavdelingen (1982-1989)
- S-6148 Skoleavdelingen (1960-1984)
- S-6325 Administrasjons- og økonomiavdelingen (1982-1989)
Hvor mange fag- og timefordelinger finnes det?
Nå er det snart fem år siden min første tur i Riksarkivet. Siden da har jeg vært der tre ganger. I tillegg har jeg hatt en runde i Trøndelag interkommunale arkiv, jeg sitter daglig på Nasjonalbiblioteket.no, jeg har sjekka ut samlingene på Gunnerusbiblioteket i Trondheim, tråla stortinget.no og begjært innsyn i en rekke nyere dokument fra kommuner, departement og direktorat.
Hvor mange fag- og timefordelingstabeller har jeg funnet?
Her er en oversikt jeg lagde til en presentasjon i november 2022. Den viser 18 fag- og timefordelingstabeller for grunnskolen fra 1974 til 2016. Jeg har også funnet ti til femten forsøksplaner og tabellutkast fra perioden 1954 til 1974, samt en rekke fag- og timefordelinger for spesifikke elevgrupper.
