Vi har sett en fruktbarhetsnedgang i Norden, de fleste land i Vest-Europa og store deler av Asia de siste tiårene. I forskningen på denne nedgangen har økonomisk usikkerhet ofte blitt holdt frem som en mulig bakenforliggende årsak. Hovedargumentet bak denne forklaringen er at de som opplever økonomisk usikkerhet vil unngå eller utsette det å få barn frem til situasjonen deres er mer stabil. Arbeidssituasjon blir gjerne brukt som et objektivt mål på økonomisk usikkerhet, og har ofte vist seg å ha en negativ sammenheng med fruktbarhet. Altså at de som er arbeidsledige eller i fare for å miste jobben gjennomsnittlig har lavere sannsynlighet for å få barn.
Introduksjon og bakgrunn
Norge var blant de landene med høyest fruktbarhet i Europa i perioden vi har data på i denne studien (1994-2014). Den relativt høye fruktbarheten har gjerne blitt tilskrevet våre sjenerøse velferdsordninger og familiepolitikk som har gjort det lettere for å kombinere arbeidsliv med familieliv. Fra 2009 har derimot fruktbarhetsnivået sunket i Norge, og vi nådde et historisk bunnpunkt med et samlet fruktbarhetstall på 1,48 i 2020.
Hvis disse endringene ene og alene var et resultat av familiepolitikk, skulle vi forvente at det hadde skjedd store endringer i nordisk familiepolitikk de siste ti årene. Det har det derimot ikke vært, og derfor er det nødvendig å også utforske andre forklaringer.
Tidligere forskning har vist sprikende funn – at arbeidsledighet både kan ha positiv og negativ sammenheng med fruktbarhet. Blant menn har forholdet gjerne blitt funnet å være negativt, og sannsynligheten for å få barn blant arbeidsledige menn har vært lavere sammenlignet med de i arbeid. For kvinner har man også funnet at forholdet kan være positivt – altså at arbeidsledige kvinner har større sannsynlighet for å få barn sammenlignet med kvinner i arbeid.
Vi har undersøkt hvordan sammenhengen mellom arbeidsledighet og fruktbarhet varierer mellom kjønn og hvorvidt en allerede er forelder eller ikke. Vi skiller også mellom hvorvidt vi påvirkes av individuell arbeidsledighet, altså det å selv være uten jobb, og kontekstuell arbeidsledighet – nivået på arbeidsledighet i kommunen en bor i.
Tidligere forskning har vist sprikende funn – at arbeidsledighet både kan ha positiv og negativ sammenheng med fruktbarhet
I denne studien har vi brukt forløpsanalyser av registerdata og fødselsstatistikk for å analysere sammenhengen mellom arbeidsledighet og fruktbarhet. Her vil det at vi følger personer over tid gjøre det mulig for oss å få kunnskap om hvilke relevante forhold som påvirker valgene deres. Eksempelvis, hvorvidt de uten jobb har en lavere sannsynlighet for å få et barn på samme tid, eller hvilke andre forhold som er til stede i livene til de som får barn.
Resultater og diskusjon
Sannsynligheten for at du får et barn er lavere blant barnløse kvinner, menn og fedre. For mødre derimot er sammenhengen positiv, og sannsynligheten for å få et barn er høyere blant de arbeidsledige enn for de i arbeid. Når det gjelder nivået på arbeidsledighet i kommunen en bor i ser vi at sannsynligheten for å få et barn til er lavere blant foreldre som bor der nivåene er høyere. For de som ikke har fått barn enda så ser ikke arbeidsledighetsnivå ut til å ha noe å si.
For mødre derimot er sammenhengen positiv, og sannsynligheten for å få et barn er høyere blant de arbeidsledige enn for de i arbeid
Funnene våre viser at individuell arbeidsledighet har større betydning for hvorvidt man får barn eller ikke enn arbeidsledigheten i kommunen en bor i. Vi ser også og at den har større betydning for barnløse individers fødselsbeslutninger enn for de med barn fra før – hvor de barnløse i større grad består av folk i tjueårene som befinner seg i en etableringsfase både karriere- og utdanningsmessig.
Kristensen, A. P., & Lappegård, T. (2022). Unemployment and fertility: The relationship between individual and aggregated unemployment and feritility during 1994-2014 in Norway. Demographic Research, 46, 1037-1064. https://demographic-research.org/volumes/vol46/35/default.htm
