Teorier om sosial overføring
Sosiologien har en lang tradisjon innen klasse- og sosial mobilitetsforskning. Denne har gitt utspring til et stort tilfang av teorier, og ikke minst skjemaer og operasjonaliseringer av klasse- og statushierarkier. En lang rekke forskere, som inkluderer kjente navn som Goldthorpe, Wright, Grusky, Weeden, Oesch, Esping-Andersen og Bourdieu har alle gitt opphav til sine egne mer eller mindre vellykkede teorier og medfølgende operasjonaliseringer av klasse.
Alle teoriene om klasse gir svar på spørsmål om hva klasse er, hvordan sosial ulikhet kan forstås som strukturert etter klasseskiller, og særlig hvordan og hvorfor klassestrukturen og klasseposisjoner reproduseres over generasjoner.
Når det gjelder reproduksjon og oppnådd klasseposisjon har alle teoriene et viktig fellestrekk. Alle peker på sosial bakgrunn og oppvekstfamilien som sentralt for hvilken klasseposisjon folk selv oppnår. De er ulike med hensyn til hvilke aspekter av sosial bakgrunn som er viktige. Det kan være ting som sosial lukning og ekskludering, rasjonelle handlinger og relative posisjoner, økonomisk arv, ulike kapitalformer og kroppsliggjorte disposisjoner, primær- og sekundæreffekter i utdanning osv. Men mekanismene de peker på har det fellestrekket at de er knyttet til sosial bakgrunn, og overføres sosialt fra foreldre til barn.
Alle peker på sosial bakgrunn og oppvekstfamilien som sentralt for hvilken klasseposisjon folk selv oppnår.
Men det finnes to ulike kilder til systematiske likheter mellom foreldre og barn (eller mellom søsken). Sosial arv og genetisk arv. Og vi vet egentlig ikke hvor mye genetikk bidrar til å forklare oppnåelse av klasseposisjoner. Det kan med andre ord tenkes at noen av likhetene mellom foreldre og barn ikke skyldes sosiale mekanismer, slik sentrale klasseteorier hevder, men snarere skyldes at foreldre overfører genene sine til barna. Hvordan kan vi da vite hvor mye de sosiale mekanismene har å si for oppnådd klasseposisjon? For å vite dette må vi forsøke å skille mellom sosiale og genetiske mekanismer.
Søsken ligner på hverandre
Å studere betydningen av foreldrenes klassebakgrunn for barnas oppnådde klasseposisjon er vanskelig. Klassebakgrunn er jo korrelert med en hel masse ting som kan tenkes å konfundere sammenhengen, deriblant genetisk opphav. Den beste måten å unngå konfunderingsproblemer på er selvfølgelig å gjennomføre eksperimenter, men i dette tilfellet ville det vært både praktisk umulig, ekstremt dyrt og grovt uetisk. Vi som forskere kan ikke trille terning for å bestemme hvilke barn som skal vokse opp med foreldre i overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen. Det nest beste alternativet ville vært å bruke et naturlig eksperiment. Men det finnes ikke særlig mange naturlige eksperimenter der foreldre har blitt tilfeldig fordelt på yrker eller klasseposisjoner, eller der barn har blitt tilfeldig fordelt til foreldre[1].
Et alternativ som kan vurderes her er et forskningsdesign basert på at adoptivbarn fra Korea ble tilnærmet tilfeldig fordelt til familier i Norge, noe som innebærer at systematiske likheter mellom foreldre og adopterte barn må skyldes sosial overføring. Dette gjør det mulig å se om de adopterte barnas klasseposisjon er mer eller mindre ulik foreldrenes klasseposisjon, sammenlignet med deres ikke-adopterte søsken. Dette designet har tidligere blitt brukt i en studie av betydningen av familiebakgrunn for formue (Fagereng, Mogstad, & Rønning, 2021), men vi har altså ikke gjort dette her.
Men det finnes en annen tilnærming som gir en litt annen type svar. I stedet for å spørre «hva er effekten av å vokse opp med foreldre i en bestemt klasse på sannsynligheten for å selv ende opp i en bestemt klasse?», kan vi spørre «hvor mye av forskjellene mellom individer i hvilken klasseposisjon de ender opp i skyldes oppvekstmiljøet de deler med søsknene sine?», eller «hvor mye ligner søskens oppnådde klasseposisjon hverandre, sammenlignet med to tilfeldige personer?» Det første spørsmålet handler om betydningen av én bestemt faktor for sannsynligheten for et bestemt utfall. De to andre spørsmålene handler om betydningen av summen av mange faktorer for variasjon i et utfall. Logikken er egentlig ganske enkel.
Søsken nær i alder har samme foreldre og samme klassebakgrunn. De deler også sannsynligvis mange andre ting i tillegg til klassebakgrunn, nemlig familie, skole, nabolag, opplevelser, oppdragelsesstil, osv. Hvis de er av samme kjønn vil de også trolig møte lignende kjønnsroller og forventninger. Vi kan kalle alle disse faktorene for «det delte miljøet».
Så. Hvis klassebakgrunn har stor betydning skal vi altså forvente at søsken skal ligne ganske mye på hverandre med hensyn til hvilken klasse de selv ender opp i. De bør i hvert fall ligne vesentlig mer enn to tilfeldige mennesker. Det samme gjelder hvis alle de andre faktorene i det delte miljøet har stor betydning. Forskning viser at likekjønnede søsken faktisk ligner mye mer på hverandre enn to tilfeldige personer når det gjelder utfall som utdanningslengde, inntekt og formue (Wiborg & Hansen, 2018). Vi vet ikke eksakt om det skyldes at de deler klassebakgrunn, eller at de også deler mange andre ting i oppvekstmiljøet sitt. Men det er rimelig å tenke at klassebakgrunn i alle fall er én av faktorene som gjør at søsken ligner.
Men det er en annen faktor som også kan bidra til at søsken ligner på hverandre. De deler de samme genene. ‘Vanlige’ helsøsken deler i gjennomsnitt 50 % av genene sine. Så vi vet fortsatt ikke om hovedgrunnen til at søsken ofte ender i lignende klasseposisjon først og fremst skyldes at de har lignende oppvekstmiljø eller lignende gener, eller litt av begge deler.
For å finne ut av dét må vi gå enda et skritt videre. Vi må finne en type søsken som deler en ulik andel av genene sine og undersøke om de som deler mange gener ligner mer på hverandre enn de som deler færre gener.
Tvillinger ligner på hverandre
Heldigvis finnes sånne søsken: Tvillinger. Tvillinger deler mye av sitt oppvekstmiljø, og de deler i hvert fall sin klassebakgrunn. For de faktorene som klasseteorier sier bør være viktige (foreldres utdanning og klasseposisjon og inntekt og kulturelle preferanser, osv.) er det liten tvil om at tvillinger som har vokst opp sammen deler disse. Men tvillinger deler ikke like mye av genene sine. Toeggede tvillinger er biologisk sett like mye like hverandre som ‘vanlige’ søsken. De deler i gjennomsnitt 50% av genene sine. Men eneggede tvillinger deler 100% av genene sine. En måte å undersøke betydningen av det delte miljøet (som altså innbefatter både klassebakgrunn og alle andre ting som er likt i oppvekstmiljøet til tvillinger) er å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger. Logikken er egentlig ganske enkel.
Hvis det delte miljøet har stor betydning skal vi forvente at tvillinger ligner på hverandre – uavhengig av om de er eneggede eller toeggede. Hvis gener har stor betydning skal vi forvente at eneggede tvillinger ligner mer på hverandre enn toeggede tvillinger. Faktisk kan vi bruke det at vi vet at tvillinger deler oppvekstmiljø, men enten ca 50 % eller 100 % av genene sine til å beregne hvor mye av forskjellene mellom individer i oppnådd klasseposisjon som kan tilskrives det delte miljøet – altså alle de tingene som sentrale klasseteorier antar er viktig, pluss masse andre greier. Dette gjør vi ved å beregne såkalte ACE-modeller.
En måte å undersøke betydningen av det delte miljøet (som altså innbefatter både klassebakgrunn og alle andre ting som er likt i oppvekstmiljøet til tvillinger) er å sammenligne eneggede og toeggede tvillinger. Logikken er egentlig ganske enkel.
De som har tatt et innføringskurs i statistikk bør kjenne til størrelsen R2, eller forklart varians. Dette er et mål på hvor mye av variasjonen i et bestemt utfall (i dette tilfellet oppnådd klasseposisjon) som er forklart av modellen. Med ACE-modeller kan vi beregne (dekomponere) hvor mye av variasjonen i utfallet som kan tilskrives tre ulike faktorer:
- Genetikk (eller A for Additive genetics). Dette er et mål på hvor mye av variasjonen som forklares av genene som deles av tvillingene. Målet kalles additivt, fordi vi må gjøre en antakelse om at genene ikke interagerer med hverandre.
- Delt miljø (eller C for Common environment). Dette er et mål på hvor mye av variasjonen som forklares av miljøet som deles av tvillingene. Dette inkluderer altså klassebakgrunn og mye mer.
- Udelt miljø (eller E for unshared Environment). Dette er et mål på hvor mye av variasjonen som forklares av ‘miljøet’ som ikke deles av tvillingene. Det omfatter mange ting. Faktisk alle de tingene som gjør tvillinger mindre like hverandre. Det omfatter for eksempel at tvillinger har ulike opplevelser, ulike venner og nettverk, tilfeldigheter, personlige preferanser og menneskelig ‘agens’. Men det omfatter også målefeil i dataene.
Vi kan altså beregne hvor stor andel av variasjonen som forklares av hver av disse faktorene. Du kan tenke på dette som R2 for genetikk, delt miljø og udelt miljø. Med andre ord kan vi beregne hvor stor andel av variasjonen i oppnådd klasseposisjon som kan tilskrives det delte miljøet (deriblant foreldrenes klasseposisjon), og hvor mye av variasjonen som kan tilskrives genetisk arv.
Studier av utdanning
Klasseposisjoner henger tett sammen med utdanningsoppnåelse. Mange tidligere studier har brukt tvillingmodeller eller lignende metoder for å estimere hvor mye av den totale variasjonen i barns utdanningsutfall som kan tilskrives additiv genetikk, miljøfaktorer som deles av tvillinger, og ikke-delte miljøfaktorer (Baier, Lang, et al., 2022; Freese, 2008; Harden, 2021; Turkheimer, 2000). Slike studier finner generelt at virkningen av miljøfaktorer som deles av tvillinger (altså sosial bakgrunn pluss mange andre ting) for utdanningsoppnåelse er beskjeden. Dette forklarer omtrent 30 % av den totale variasjonen, men noen studier finner at denne komponenten er mye mindre; nær 0 % i nyere skandinaviske studier som tar høyde for skjevheter som kan knyttes til at foreldre ofte ligner hverandre.
Det er også verdt å nevne at miljøfaktorer som deles av tvillinger, inkludert deres sosiale bakgrunn, forklarer relativt mindre av variasjonen i utdanningsnivå i kontekster med høyere mobilitet, mens genetisk arv forklarer relativt mer (Baier, Eilertsen, Ystrøm, Zambrana, & Lyngstad, 2022; Branigan, McCallum, & Freese, 2013; Engzell & Tropf, 2019; Heath et al., 1985). Med andre ord – når samfunnet blir mer åpent og mobiliteten øker betyr folks sosiale bakgrunn mindre. Men alt dette gjelder altså utdanning. La oss vende tilbake til klasse.
Arvbarheten av klasse
Hva mener vi egentlig når vi diskuterer om klasse er arvelig?
Vi mener ikke at det finnes gener som deterministisk bestemmer hvilken klasseposisjon folk ender i. Det finnes ikke noe ‘øvre middelklasse-gen’, ‘serviceklasse-gen’ eller ‘sykepleier-gen’. Det vi mener er at mange av tingene som former oss som mennesker, og som kan påvirke våre muligheter og valg i utdanning og arbeidsliv delvis påvirkes av genene våre (Polderman et al., 2015). Dette gjelder blant annet personlighet (Vukasović & Bratko, 2015), jobbpreferanser (Keller, Bouchard, Arvey, Segal, & Dawis, 1992), kulturpreferanser og kulturforbruk (Jæger & Møllegaard, 2022), fysisk helse (Steenstrup, Pedersen, Hjelmborg, Skytthe, & Kyvik, 2013), mental helse (Gatt, Burton, Schofield, Bryant, & Williams, 2014), fysiske egenskaper som høyde og styrke (Zempo et al., 2017), kognitive ferdigheter (Haworth et al., 2010), konsentrasjonsevne, og mange ting som kan påvirke skoleprestasjoner (Baier, Lang, et al., 2022). Til og med utseende kan påvirke hvilke jobber man får, og dermed hvilken klasseposisjon man ender i (Mobius & Rosenblat, 2006), selv om de fleste vil være enige i at dette er urettferdig.
Her er det viktig å understreke at det at faktorer som påvirker klasseposisjoner dels er arvelig ikke betyr at sosial ulikhet er ‘naturlig’ eller ‘rettferdig’. Det kan være fristende å tenke at ulikheter som skyldes genetikk og medfødte egenskaper er mindre urettferdige enn ulikheter som skyldes sosial bakgrunn, fordi man da belønner evner og talent heller enn privilegier. Men det er ikke mer rettferdig å belønne folk for genene de tilfeldigvis er født med enn å belønne folk for at de tilfeldigvis er født inn i en privilegert familie eller klasse.
La oss gi to veldig tydelige eksempler. For eksempel kan det å være født med enkelte arvelige sykdommer gjøre det vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet og være en hindring for å oppnå en bestemt klasseposisjon i dagens samfunn. Det betyr ikke at det er rettferdig at genetisk arvelige sykdommer skal påvirke folks livssjanser. En person som er født med en arvelig sykdom er like lite skyld i sine vanskeligere forutsetninger på arbeidsmarkedet som en person som har vokst opp i en familie med fattige foreldre med lav utdanning. Det betyr heller ikke at vi som samfunn ikke kan gjøre noe for å utjevne slike forskjeller gjennom å sørge for et godt helsetilbud, tilrettelegging, universell utforming osv., eller på andre møter legge til rette for at man kan leve et godt liv selv om man ikke er i stand til å delta i arbeidslivet.
Her er det viktig å understreke at det at faktorer som påvirker klasseposisjoner dels er arvelig ikke betyr at sosial ulikhet er ‘naturlig’ eller ‘rettferdig’
Et annet eksempel er rasisme og diskriminering. Diskriminering på bakgrunn av hudfarge er dessverre noe som skjer ofte i dagens samfunn (Quillian & Midtbøen, 2021). At et arvelig trekk som hudfarge henger sammen med en persons muligheter på arbeidsmarkedet er grovt urettferdig. Men årsakene til diskriminering ligger i samfunnet, og det er også noe man kan se for seg at kan endres eller elimineres ved å skape et mer inkluderende samfunn. Betydningen av genetisk arvelige trekk er med andre ord alltid noe som henger sammen med den sosiale konteksten, og noe som er foranderlig.
Betydningen av sosial bakgrunn og det delte miljøet
I en ny studie (som ikke er fagfellevurdert ennå) undersøker vi hvor mye av variasjonen i folks oppnådde klasseposisjon som kan tilskrives det delte miljøet og hvor mye som kan tilskrives genetiske forskjeller. Dette gjør vi for å undersøke om det er hold i klassiske sosiologiske teorier som tilsier at klassebakgrunn har stor betydning for oppnådd klasseposisjon, gjennom sosiale overføringsmekanismer. Siden det er et så bredt tilfang av teorier på klassefeltet, bruker vi tre ulike operasjonaliseringer av klasse:
- Erikson-Goldthorpe-Portocarero-skjemaet (EGP), som bygger på ny-Weberiansk teori (Erikson, Goldthorpe, & Portocarero, 1979)
- Oslo Register Data Class scheme (ORDC), som bygger på Bourdieus teorier (Hansen, Flemmen, & Andersen, 2009)
- Daniel Oesch sitt klasseskjema, som er et forsøk på å oppdatere og modernisere operasjonaliseringen av klassebegrepet (Oesch, 2006)
I tillegg bruker vi Standard International Occupational Prestige-skalaen (SIOPS), utviklet av Donald Treiman (1977)[2].
Vi kjører så ACE-modeller på alle disse skjemaene og operasjonaliseringene. Vi bruker tre ulike modelltyper. På SIOPS-skalaen bruker vi en modell for kontinuerlige variabler. På klasseskjemaene bruker vi en modell for ordinale variabler, der vi må forenkle klasseskjemaene ganske mye ved å slå sammen mange klasser slik at hvert skjema bare har fire klasser. Dette er ikke helt ideelt, siden vi da ikke bruker klasseskjemaene slik de er ment å skulle brukes – som fulle skjemaer med mange kategorier. Derfor beregner vi også modeller for hver enkelt klasse i de fulle klasseskjemaene, og regner ut gjennomsnittlig A, C og E i hvert skjema.
Resultatet ser du i figuren under. Med unntak av analysene der vi forenkler skjemaene til bare 4 klasser[3], finner vi gjennomgående omtrent det samme resultatet – uavhengig av hvordan vi definerer klasse. Omtrent 50 % av variasjonen i oppnådd klasseposisjon er knyttet til det udelte miljøet (E). Genetiske faktorer (A) forklarer ca. 40 % av variasjonen. Det delte miljøet (C; som altså omfatter klassebakgrunn i tillegg til mange andre ting) forklarer rundt 10 %. Implikasjonen av dette, hvis resultatene stemmer, er at de sosiologiske teoriene om klassereproduksjon maksimalt kan forklare ca. 10 % av variasjonen i oppnådd klasseposisjon. Sannsynligvis mindre. Ta nå en liten pause fra lesingen og la dette synke inn.
Vi trenger bedre teori
Dette er den første studien av betydningen av arv og miljø for oppnådd klasseposisjon, slik sosiologer pleier å definere det. Andre forskere bør vurdere kvaliteten på studien vår, og lignende studier bør gjennomføres med andre data og i andre kontekster, for å være tryggere på konklusjonen. Når det er sagt mener vi at vår studie har noen ganske viktige implikasjoner for sosiologisk klasse- og ulikhetsforskning, som vi har oppsummert i seks punkter. Disse punktene skriver vi altså med en viss usikkerhet når det gjelder klasse, men med ganske stor sikkerhet når det gjelder utdanningsoppnåelse.
1. Hvis resultatene stemmer vil dette innebære at flere tiår med teoretisering og forskning om sosial reproduksjon, fra Goldthorpe til Wright og Bourdieu, rett og slett tok feil, eller trakk misvisende konklusjoner. Betydningen av klassebakgrunn er ikke så veldig stor, og mekanismene bak intergenerasjonell reproduksjon er ikke primært sosiale. Det snart på tide med en opprydding på det teoretiske roteloftet.
2. Vi som fagmiljø bør erkjenne at studier som forsøker å forklare intergenerasjonell reproduksjon med utgangspunkt i sosiale overføringsmekanismer, men som ikke tar hensyn til betydningen av genetikk, sannsynligvis gir misvisende resultater og overvurderer betydningen av sosial familiebakgrunn. Som forskere har vi et ansvar for å bruke metoder og tilnærminger som gir mest mulig presise resultater. Det forutsetter at vi tar høyde for genetikk på en adekvat måte.
3. Det sosiologiske fagmiljøet bør ta en grundig debatt om vi bør fortsette å undervise i teorier og forkningsresultater om intergenerasjonell reproduksjon som rett og slett er feil eller misvisende. Hvis vi skal drive forskningsbasert undervisning, og formidle til studentene våre informasjon og teori om hvordan samfunnet fungerer, og hvordan ulikhet reproduseres over generasjoner, bør dette gjøres med utgangspunkt i teorier og forskningsresultater som ikke er direkte feil eller misvisende. Undervisning om teorier som ikke stemmer med virkeligheten kan ha stor verdi som faghistorie, men bør ikke presenteres som en beskrivelse av hvordan samfunnet faktisk fungerer.
Det sosiologiske fagmiljøet bør ta en grundig debatt om vi bør fortsette å undervise i teorier og forkningsresultater om intergenerasjonell reproduksjon som rett og slett er feil eller misvisende.
4. Vi har en stor og viktig jobb å gjøre med å utvikle ny teori. Realistisk teori om hvorfor og hvordan sosiale ulikheter reproduseres på tvers av generasjoner bør eksplisitt inkludere betydningen av både sosial og genetisk overføring, og den bør være fundert på solid forskning om hvilke mekanismer som er viktige. Dette krever en betydelig innsats for å kartlegge hvor mye av den sosialt og/eller genetisk mediterte reproduksjonen som knyttes til faktorer som fysisk og psykisk helse, kultur, diskriminering, direkte arv, og mye mer.
5. Sosiologien må ut av oppvekstfamilien. I vår studie forklarer ikke-delte miljøfaktorer brorparten av variasjonen i klasseposisjoner. Følgelig må sosiologer forstå det ikke-delte miljøet, og innholdet i denne kategorien, så godt det lar seg gjøre.
6. Forskningsbaserte politikkanbefalinger bør gis på et realistisk grunnlag. Om man ønsker å utjevne mobilitetssjanser vil politiske tiltak som tar utgangspunkt i sosiologisk teori om at klassebakgrunn har stor betydning trolig ha begrenset effekt. Dette er fordi den vil kunne rette seg mot mekanismer som ikke spiller noen stor rolle for intergenerasjonell reproduksjon av ulikhet. For å utjevne forskjellene i livssjanser mellom folk må vi kartlegge hvilke faktorer som faktisk er viktige for å frembringe disse forskjellene og hvilke tiltak som faktisk virker.
Sluttnoter
[1] Et alternativ som kan vurderes her er et forskningsdesign basert på at adoptivbarn fra Korea ble tilnærmet tilfeldig fordelt til familier i Norge, noe som innebærer at systematiske likheter mellom foreldre og adopterte barn må skyldes sosial overføring. Dette gjør det mulig å se om de adopterte barnas klasseposisjon er mer eller mindre ulik foreldrenes klasseposisjon, sammenlignet med deres ikke-adopterte søsken. Dette designet har tidligere blitt brukt i en studie av betydningen av familiebakgrunn for formue (Fagereng, Mogstad, & Rønning, 2021), men vi har altså ikke gjort dette her.
[2] Vi hadde også planer om å bruke Erik Olin Wrights ny-Marxistiske klasseskjema, men dette viste seg å være vanskelig å kode med dataene våre.
[3] Med få kategorier blir den totale variasjonen, og dermed rommet for tilfeldige utslag mindre. Dette er nok en viktig grunn til at E-komponenten systematisk er mindre, og dermed at A- og C-komponentene blir større når vi bruker klasseinndelinger med bare fire klasser. Vi anbefaler derfor å ikke legge veldig mye vekt på disse modellene.
Referanser
Baier, T., Eilertsen, E. M., Ystrøm, E., Zambrana, I. M., & Lyngstad, T. H. (2022). An anatomy of the intergenerational correlation of educational attainment–Learning from the educational attainments of Norwegian twins and their children. Research in Social Stratification and mobility, 79, 100691.
Baier, T., Lang, V., Grätz, M., Barclay, K. J., Conley, D. C., Dawes, C. T., . . . Lyngstad, T. H. (2022). Genetic Influences on Educational Achievement in Cross-National Perspective. European Sociological Review. doi:10.1093/esr/jcac014
Branigan, A. R., McCallum, K. J., & Freese, J. (2013). Variation in the heritability of educational attainment: An international meta-analysis. Social Forces, 92(1), 109-140.
Engzell, P., & Tropf, F. C. (2019). Heritability of education rises with intergenerational mobility. Proceedings of the National Academy of Sciences, 116(51), 25386-25388.
Erikson, R., Goldthorpe, J. H., & Portocarero, L. (1979). Intergenerational class mobility in three Western European societies: England, France and Sweden. The British journal of sociology, 30(4), 415-441.
Fagereng, A., Mogstad, M., & Rønning, M. (2021). Why do wealthy parents have wealthy children? Journal of Political Economy, 129(3), 703-756.
Freese, J. (2008). Genetics and the social science explanation of individual outcomes. American Journal of Sociology, 114(S1), S1-S35.
Gatt, J. M., Burton, K. L., Schofield, P. R., Bryant, R. A., & Williams, L. M. (2014). The heritability of mental health and wellbeing defined using COMPAS-W, a new composite measure of wellbeing. Psychiatry Research, 219(1), 204-213.
Hansen, M. N., Flemmen, M., & Andersen, P. L. (2009). The Oslo register data class scheme (ORDC). Final report from the classification project. memorandum, 1.
Harden, K. P. (2021). The genetic lottery: why DNA matters for social equality: Princeton University Press.
Haworth, C. M., Wright, M. J., Luciano, M., Martin, N. G., de Geus, E. J., van Beijsterveldt, C. E., . . . Davis, O. S. (2010). The heritability of general cognitive ability increases linearly from childhood to young adulthood. Molecular Psychiatry, 15(11), 1112-1120.
Heath, A. C., Berg, K., Eaves, L. J., Solaas, M. H., Corey, L. A., Sundet, J., . . . Nance, W. E. (1985). Education policy and the heritability of educational attainment. Nature, 314(6013), 734-736.
Jæger, M. M., & Møllegaard, S. (2022). Where Do Cultural Tastes Come From? Genes, Environments, or Experiences. Sociological Science, 9, 252-274.
Keller, L. M., Bouchard, T. J., Arvey, R. D., Segal, N. L., & Dawis, R. V. (1992). Work values: Genetic and environmental influences. Journal of Applied Psychology, 77(1), 79.
Mobius, M. M., & Rosenblat, T. S. (2006). Why beauty matters. American Economic Review, 96(1), 222-235.
Oesch, D. (2006). Redrawing the class map: Stratification and institutions in Britain, Germany, Sweden and Switzerland: Springer.
Polderman, T. J., Benyamin, B., De Leeuw, C. A., Sullivan, P. F., Van Bochoven, A., Visscher, P. M., & Posthuma, D. (2015). Meta-analysis of the heritability of human traits based on fifty years of twin studies. Nature Genetics, 47(7), 702-709.
Quillian, L., & Midtbøen, A. H. (2021). Comparative perspectives on racial discrimination in hiring: The rise of field experiments. Annual Review of Sociology, 47, 391-415.
Steenstrup, T., Pedersen, O. B., Hjelmborg, J., Skytthe, A., & Kyvik, K. O. (2013). Heritability of health-related quality of life: SF-12 summary scores in a population-based nationwide twin cohort. Twin Research and Human Genetics, 16(3), 670-678.
Treiman, D. J. (1977). Occupational prestige in comparative perspective. London: Academic Press.
Turkheimer, E. (2000). Three laws of behavior genetics and what they mean. Current Directions in Psychological Science, 9(5), 160-164.
Vukasović, T., & Bratko, D. (2015). Heritability of personality: A meta-analysis of behavior genetic studies. Psychological Bulletin, 141(4), 769.
Wiborg, Ø. N., & Hansen, M. N. (2018). The Scandinavian model during increasing inequality: Recent trends in educational attainment, earnings and wealth among Norwegian siblings. Research in Social Stratification and mobility, 56, 53-63.
Zempo, H., Miyamoto‐Mikami, E., Kikuchi, N., Fuku, N., Miyachi, M., & Murakami, H. (2017). Heritability estimates of muscle strength‐related phenotypes: A systematic review and meta‐analysis. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, 27(12), 1537-1546.
