TEKST: Ann Nilsen, Ragnvald Kalleberg og Willy Martinussen. FOTO: Mattis Kleeb Solheim.
Fra juryens begrunnelse fra Norsk Sosiologforenings artikkelprisutdeling for 2014, som ble delt ut på Vinterseminaret på Geilo i januar:
Den beste norsk-/skandinavisk-språklige artikkelen
Prisen går til Katharina Herlofson & Elisabeth Ugreninov for artikkelen ”Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre”, Tidsskrift for samfunnsforskning nr.3, s. 321-346. Spørsmålene artikkelen søker svar på ligger i tittelen: deltar menn i likestilte par også like mye i omsorgen for hjelpetrengende foreldre? Det underliggende sosiologiske spørsmålet gjelder altså forholdene mellom kjønnene i dagens norske samfunn.
Det originale og faglig fornyende finner vi særlig i forskningsopplegget, som omfatter tre generasjoner, ikke bare kjernefamilier eller to generasjoner. Undersøkelsen er kjent under forkortelsen LOGG, en longitudinell panelstudie av par med barn og minst en forelder i live. Det er en ganske omfattende undersøkelse som bruker forskjellige datainnsamlingsmetoder.
Forskerne trekker også inn opplysninger fra andre norske undersøkelser og fra studier i andre land. De statistiske analysene fra en av hoveddelene av undersøkelsen er solide. De viser at menn i likestilte par ikke deltar like mye i omsorg for hjelpetrengende foreldre som kvinner gjør. Menn i par med mer konvensjonell arbeidsdeling er derimot mer involvert i omsorg for foreldre. Deltidsarbeidende kvinner hjelper foreldrene mer enn kvinner som jobber fulltid.
Det ser altså ut til at tidsklemma bestemmer mye av innsatsen i omsorgen for hjelpetrengende foreldre, og at denne innsatsen følgelig henger sammen med de tradisjonelle kjønnsrollene i familien. Forfatterne oppsummerer slik: ”Alt i alt viser analysene en tendens til at menn og kvinner i mer likestilte parforhold i mindre grad hjelper foreldre. For menn er det innsatsen … på hjemmebane som er utslagsgivende, for kvinner er det særlig innsatsen (arbeidstid) i yrkeslivet.”
Det ser altså ut til at tidsklemma bestemmer mye av innsatsen i omsorgen for hjelpetrengende foreldre, og at denne innsatsen følgelig henger sammen med de tradisjonelle kjønnsrollene i familien.
Forfatterne er påpasselig med å understreke at siden de her bare har data på ett måletidspunkt, er det vanskelig å si hva som er årsak og hva som er virkning. Er det tidsbruken hjemme og fulltidsarbeidet ute som begrenser omsorgen for foreldrene, eller er det omvendt slik at menn kutter ned på husarbeidet og kvinner på utearbeidet for blant annet å hjelpe foreldrene? Som de sier, er det antakelig ofte snakk om gjensidig forsterkende prosesser. Uansett, så er resultatene som legges fram i artikkelen av stor samfunnsmessig betydning, både for likestillingsarbeidet og for organiseringen av velferdsstaten.
Det var flere gode konkurrenter til denne prisen, og vi vil særlig nevne to:
- Julia Orupabo: ”Interseksjonalitet i praksis: Utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning”, Sosiologisk tidsskrift nr. 4, s. 329-351.
- Trond Løyning: ”Nyliberalisme, finanskrise og håndtering av risiko: En vurdering av reformtiltak innen finansreguleringen”, Sosiologisk tidsskrift nr. 2, s. 120-145.
Katharina Herlofson & Elisabeth Ugreninovs artikkel ”Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre” gikk av med seieren i kåringen.
Den beste ikke-skandinaviskspråklige artikkelen
Prisen går til Rune Sakslind & Ove Skarpenes for artikkelen ”Morality and the Middle Class: The European Pattern and the Norwegian Singularity”, Journal of Social History no. 2, pp. 313-340. Artikkelens tema er “the making of the middle class” i Norge/Norden sammenliknet med det kontinentale Europa og USA.
Forfatterne hevder at vi har en (øvre) middelklassekultur i Norden som avviker fra de bildene særlig tyske og franske forskere har gitt oss. Det spesielle er hvordan moralen er et viktig innslag i dette verdiuniverset. På basis av norske undersøkelser (både egne og flere historikeres) finner de to hovedtyper av moralen, som de kaller ”Den barmhjertige samaritan” og ”Den sosialt ansvarsfulle borgeren”. De beskriver disse delene av kulturen nærmere, og søker å forklare deres gjennomslag ved hjelp av den kulturhistoriske kontinuiteten i vårt samfunn.
Hovedtrekkene i den norske middelklassekulturen synes å være en viss tilbakeholdenhet i selvpresentasjonen og en likhetsorientert avvisning av vertikale sosiale skiller, som gir seg utslag i enten en kristelig-humanistisk- eller en sosial ansvarlighets-moral.
For å komme nærmere inn på denne nordeuropeiske middelklassekulturen har de gjennomført samtaleintervjuer med et utvalg av akademisk utdannede mennesker i (stort sett) høyere middelklasseposisjoner i Norge. Intervjuene ble lagt opp slik at det skulle være mulig å sammenlikne med en tilsvarende undersøkelse av øvre middelklasse, utført av Michèle Lamont i Frankrike og USA.
Hovedtrekkene i den norske middelklassekulturen synes å være en viss tilbakeholdenhet i selvpresentasjonen og en likhetsorientert avvisning av vertikale sosiale skiller, som gir seg utslag i enten en kristelig-humanistisk- eller en sosial ansvarlighets-moral. Dette til forskjell fra sosialmoralismen i Frankrike og den puritanske moralismen i USA. Lamont’s beskrivelse av Frankrikes middelklasse stemmer for øvrig godt med andre undersøkelser av det kontinentale borgerskapet.
Disse forskjellene må forklares historisk – kultur utvikler seg ut fra den historiske konteksten. Forfatterne gir en interessant beskrivelse av denne utviklingen ved å trekke på en lang rekke kulturhistoriske arbeider. Dette må betraktes som et verdifullt bidrag til den historiske sosiologien hos oss. Det originale er både spørsmålstillingen og framgangsmåten de har brukt. Resultatene er samtidig et viktig korrektiv til, og en overskridelse av, mye av den kultursosiologien som baserer seg på universelle klassedefinisjoner. En av undertekstene er selvsagt en kritikk av den ukritiske overføringen av Bourdieus ideer om distinksjoner og kulturell kapital til andre deler av Europa og verden.
Også her vil vi nevne to gode konkurrenter:
- Arnfinn H. Midtbøen: ”The context of employment discrimination: interpreting the findings of a field experiment”, The British Journal of Sociology, 10.1111/1468-4446.12098.
- Marjan Nadim: “Reinterpreting the relation between motherhood and paid work: second-generation immigrant women in Norway”, The Sociological Review, pp. 494-511.
Når vi som komité ser tilbake på resultatet av vårt arbeid, kan det kanskje være verdt å peke på to utilsiktede konsekvenser. Den ene er at det står 14 sosiologer bak de seks artiklene vi kom fram til som prisvinnere. Det gjenspeiler at hver artikkel har hatt to eller tre forfattere. Den andre er at de 14 består av 7 kvinner og 7 menn. Det skal selvsagt ikke trekkes noen konklusjoner av et så spinkelt tallmateriale, men noen interessante hypoteser kan muligens disse observasjonene gi grunnlag for?
