Begrepet “antropocen” ble introdusert rundt år 2000 med det Crutzen og Stoermer (2002) påstod var et behov for å erstatte «Holocen» epoken. Antropocen ble valgt på grunn av menneskets økte påvirkning på klima og at vi på mange måter er i en menneskedominert geologisk epoke. Antropo betyr menneske og cen betyr ny, og brukes for epoke i geologisk tidsregning. Direkte oversatt kan man si at det er «menneskets tidsalder». Det er altså menneskelig handlingskraft som er i sentrum for den geologiske epoken.
Det er menneskelig handlingskraft som er i sentrum for den geologiske epoken «antropocen»
Antropocen, capitalocen eller plantainocen?
Antropocen har blitt en bredere diskusjon om menneskehetens plass på kloden, og er derfor mer enn kun et faglig konsept (Moore, 2017). Mens antropocen hentyder at menneskeheten i seg selv er årsaken til endringene, er det mange som har poengtert at vi heller kan karakterisere vår nåværende tilstand som en som er produsert av livsstilene for en spesifikk geografisk og sosialt definert gruppe: de rike, hvite, vestlige, mannlige og så videre. Det er ved å prøve å fange dette at andre begreper har blitt foreslått (Cudworth et al., 2021).
Sosiologen Moore som blant annet har skrevet «Capitalism in the Web of Life» spør seg om vi lever i en tid av kapital, med endeløs finansiell akkumulasjon, og derfor burde kalle epoken «capitalocen». Mens antropocen refererer til «the age of man» hevder han at vi heller lever i «the age of capital» (Moore, 2017).
Den franske filosofen, antropologen og sosiologen Bruno Latour diskuterer også dette begrepet og hevder at antropocen introduserer oss til tre funksjoner : (i) naturalisering ,(ii) sosial konstruksjon og (iii) påstanden om at hovedkraften i dagens geologi er menneskelig agens, og dette hever spørsmålet om ansvar, som videre stiller spørsmål med moral (Latour, 2017).
Marthe Elden Wilhelmsen er ph.d.-kandidat ved Institutt for Global Utvikling og Samfunnsplanlegging ved UiA. Hun utforsker blant annet klimakommunikasjon, verdier og tillit.
… dette hever spørsmålet om ansvar, som videre stiller spørsmål om moral
Capitalocen viser til at det er kapitalismen som er selve drivkraften til endringene på denne geologiske epoken, men andre (se f.eks. Haraway, 2015) argumenterer for begrepet «Plantationocen» som henviser til imperialismen og plantasjer som sentrale elementer i historien av industriell kapitalisme.
François Gemenne, spesialist på økologisk geopolitikk, hevder at de fleste mennesker heller er offer for endringene på planeten. Dette ligger i begrepet Oligantropocen, som henviser til at det er få mennesker som er årsaken til endringene. Disse begrepene har blitt utviklet for å henvise til hvem og hvilke praksiser som er ansvarlige. Selv om ikke antropocen er anerkjent som offisielt begrep, er det et populært begrep i flere kretser.
Sosiologi og antropocen
Når den geologiske tidsepoken blir påvirket av menneskelige handlinger, begynner antropocen å bli relevant for sosiologer. Begrepet konfronterer oss med spørsmål om ansvar og moral på grunn av økt menneskelig påvirkning på jorda. Her kan samfunnsfaglig forskning gi verdifulle metodiske og teoretiske rammeverk.
I sitt foredrag «Psykologi til unnsetning?» i forelesningsrekken «Antropocen – «Menneskets tidsalder», hevder psykolog Ole Jacob Madsen at han antakelig overvurderte betydningen av psykologiske forklaringer, og underslo forklaringsverdien til økonomiske, geopolitiske, historiske og kulturelle forhold. Dag O. Hessen, professor i biologi, sier i sitt foredrag i samme serie at om alle hadde levd slik som vi gjør i Norge, hadde «earth overshoot day», som er dagen da vi har brukt mer enn klodens kapasitet det året, kommet i midten av april. Det handler om forbruk og livsstil. Her kan sosiologi bidra! Å arbeide tverrfaglig er sentralt når det er snakk om et så komplekst tema som klima.
Voldelige konflikter, fattigdom, økonomisk nedgang og økonomisk polarisering vil forsterkes av klimaendringene (FN-Sambandet, 2016). Miljøsosiologi kan bidra til å gi en bedre forståelse av hvordan bærekraftige problemer skapes. Dette er viktig for å forhindre klimaendringer (se f.eks. Gåsdal & Sande, 2009; Norgaard, 2018). Miljøsosiologen Norgaard hevder at sosiologi kan være ledende i samtalen om klimakrisen og samfunnsvitenskap fordi den ser på de interaktive dimensjonene til sosiale ordener mellom individer, kulturelle systemer, sosiale normer og politisk økonomi.
Miljøsosiologi kan bidra som en kunnskapsdisiplin som kan gi forståelse for de sosiale prosessene som har ført oss inn i, og fortsetter å ta oss videre inn i, krisen vi står overfor i dag
Økologisk fantasi ser på forholdet mellom menneskelige handlinger og hvordan dette påvirker det biofysiske systemet på jorden. Dette er det stadig mer vitenskap om. Men det er fortsatt lite oppmerksomhet rettet mot den sosiologiske fantasien. Dette refererer til forholdet innenfor samfunnet som utgjør denne miljøskadelige samfunnsstrukturen (Norgaard, 2018). Miljøsosiologi kan bidra som en kunnskapsdisiplin som kan gi forståelse for de sosiale prosessene som har ført oss inn i, og fortsetter å ta oss videre inn i, krisen vi står overfor i dag. Det kan gi oss verktøy til å navigere og skape grunnlag for å endre samfunnet vårt til et mer bærekraftig samfunn tilpasset naturens tålegrense (Huseby, 2019).
Mennesker er sosiale vesener
Ved å studere den sosiale verden, kan vi i større grad forstå hvordan og hvorfor vi påvirker klimaet. Sli kan vi også forutse noen av de sosiale konsekvensene klimaendringer gir. Men selv når instruksjonene om hvordan en kan leve miljøvennlig blir mer tilgjengelige, virker det som om folk ikke lytter. Klimapsykolog og forsker Per Espen Stoknes, antyder at dersom flere samfunnsvitere jobbet som klimaforskere, snarere enn så mange naturvitere, ville klimaendringer bli kommunisert svært annerledes. Tendensen blant klimaforskere og hvordan de formidler forskningen sin, er at de antar at hvert menneske veier bevisene rasjonelt og upartisk. Men de fleste fungerer ikke slik. Klimaforstyrrelser blir kommunisert fra forskere, og mest rettet mot andre forskere, ikke «mannen i gata». Mennesker er sosiale vesener, selv om vestlige kulturer ofte er sterkt individualistiske. Andres tilstedeværelse påvirker vår oppførsel, ytelse og oppmerksomhet. Den sosiale oppmerksomheten er en sterk motivator for handling. Fakta eksisterer ikke i et sosialt vakuum, og det bør formidlere ha i bakhodet (Stoknes, 2017, pp. 85–89).
Tendensen blant klimaforskere og hvordan de formidler forskningen sin er at de antar at hvert menneske rasjonelt og upartisk veier bevisene. Men de fleste fungerer ikke slik
Sosiologi kan bidra til å forstå konteksten antropocen ble til i, de kulturelle systemene, sosiale normene, politikken og de sosiale prosessene som har ført oss inn i, og fortsetter å føre oss inn i, klimakrisen – med menneskers livsførsel som drivkraft. Den kontekstuelle kunnskapen sosiologi bidrar med er sentral for å forstå hvordan og hvorfor vi har havnet der vi har. Antropocen hevder sosialt liv har størst påvirkningskraft på den geologiske epoken vi er i nå. Sosiologi er en disiplin som forsøker å forstå sosialt liv. Derfor trenger vi sosiologer i klimadebatten.
Nå går det en direktestrømming av ni forelesninger om tverrfaglig økologi for en ny tidsalder .
Referanser
Beck, U. (1997). Risiko og frihet (A. Eriksen, Trans.). Fagbokforl.
Christensen, T. B. (2017). Spiser kilovis av insekter. https://naturvernforbundet.no/naturogmiljo/spiser-kilovis-av-insekter-article36713-1024.html
Crutzen, P. J. (2002). Geology of mankind. Nature, 415(6867), 23–23. https://doi.org/10.1038/415023a
Cudworth, E., Boisseau, W., & White, R. (2021). Guest Editorial. Introduction: For a Critically Posthumanist Sociology in Precarious Times. International Journal of Sociology and Social Policy, 41(3/4), 265–281. https://doi.org/10.1108/IJSSP-11-2020-0513
Diamond, J., & Arneberg, A. (2012). Kollaps: Hvordan samfunn går under eller overlever. Spartacus.
FN-Sambandet. (2016, February 25). Effekten av klimaendringene.
Gåsdal, O., & Sande, A. (2009). Miljø og samfunn: Sosiologiske perspektiver på forholdet mellom mennesker, naturen og de menneskeskapte miljøproblemene. Cappelen akademisk.
Gemenne, F. (2015). The anthropocene and its victims. In C. Hamilton, F. Gemenne, & C. Bonneuil (Eds.), The Anthropocene and the Global Environmental Crisis: Rethinking modernity in a new epoch (pp. 168–174). Routledge.
Haraway, D. (2015). Anthropocene, Capitalocene, Plantationocene, Chthulucene: Making Kin. Environmental Humanities, 6(1), 159–165. https://doi.org/10.1215/22011919-3615934
Huseby, V. B. (2019). En ny tilnærming til sosial handling.
Latour, B. (2017). Anthropology at the Time of the Anthropocene: A Personal View of What Is to Be Studied (pp. 35–49). Palgrave Macmillan US. https://doi.org/10.1057/978-1-137-56636-2_2
Moore, J. W. (2017). The Capitalocene, Part I: On the nature and origins of our ecological crisis. The Journal of Peasant Studies, 44(3), 594–630. https://doi.org/10.1080/03066150.2016.1235036
Norgaard, K. M. (2018). The sociological imagination in a time of climate change. Global and Planetary Change, 163, 171–176. https://doi.org/10.1016/j.gloplacha.2017.09.018
Stoknes, P. E. (2017). Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming. Tiden Norsk Forlag.
