Den sosiologiske offentlighet

Vilde Sagstad Imeland – Journalist

–  Av og til savner jeg det der «nyfrelst sosiolog»-blikket på tilværelsen, hvor sosiologisk teori brukes for å analysere eget liv og samtid, forteller sosiolog og journalist i Morgenbladet, Vilde Sagstad Imeland.

Hvorfor valgte du sosiologi?

Det korte svaret er at jeg ikke husker helt. Det lange svaret er at jeg søkte studieplass den samme våren som NRK-programmet Hjernevask gikk på tv. Jeg ble nok provosert over at programmet liksom skulle forklare «alt» med biologi, og med tanke på hvor skråsikker jeg var på den tiden, så jeg nok for meg at jeg skulle inn i Akademia for å «rydde opp» i hele Hjernevask-debatten. Det skal også sies at Harald Eia var den mest siterte sosiologen på introduksjonsforelesningene den høsten – så godt som alle foreleserne kom med sin egen, faglige imøtegåelse av påstander i serien — det var noe litt sårt, men også modig over det, og som student følte jeg i hvert fall at jeg var der det skjedde. For øvrig mener jeg fremdeles at en slags opprydning – eller i det minste en debatt, som ser på hvor Hjernevask-debatten står i dag, kunne vært spennende.

Imeland_foto_945x600_acf_cropped

Vilde Sagstad Imeland er utdannet sosiolog fra Universitet i Oslo. I dag jobber hun som kulturjournalist i morgenbladet.

Hva jobber du med i dag?

I dag jobber jeg som kulturjournalist i Morgenbladet.

 

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

En typisk dag på jobben er veldig preget av hvor avisen er i ukesyklusen. Mens mandager ofte er lave skuldre, idémøter og planlegging, er tirsdager, onsdager og torsdager preget av tidspress og full fres mot deadline. Fredag puster man ut, leser, evaluerer, og begynner å tenke på neste uke. Det siste jeg gjorde før jeg gikk ut i mammaperm, var å dekke straffessaken mot Laila Bertheussen, i Oslo tingrett. En rettssak hvis kjerne bokstavelig talt var teaterstykke. Erving Goffmann ville vært imponert.

 

Hva er sosiologi for deg? 

Sosiologi for meg, er nysgjerrighet. Å undersøke noe på egen hånd, selv om man tror noen andre allerede har funnet ut alt man trenger å vite. De færreste spørsmål er besvart én gang for alle. Du tror du vet nok om det norske fengselssystemet etter å ha lest pensum på Willy Pedersens fag Marginalisering, kriminalitet og kontroll? Snakk med en som jobber i fengsel! Spør og grav. Les på kriminalomsorgens hjemmesider, om Nettverk etter soning, eller om JussBuss. Det finnes alltid noe mer der, og som kan bli til en tanke, en hypotese, en bachelor- eller masteroppgave.

 

Var det noen spesielle felt innenfor sosiologien som vekket din interesse?

De to første årene på studiet ble jeg veldig oppslukt av å anvende all mulig sosiologisk teori på mitt eget liv og min egen samtid. Oppvokst som jeg er i et frikirkemiljø på Sørlandet, traff Den protestantiske arbeidsetikk meg midt i fleisen. Jeg ble helt fjetret over hvor godt jeg syntes teorien om hardt arbeid som veien til frelse, passet på holdninger i miljøet jeg kommer fra. Jeg husker at jeg forklarte teorien til pappa, og ble irritert da han ymtet frampå at ting kanskje var litt mer nyansert. Med tiden lærte jeg at nyanser og spørsmål gjør verden mer interessant enn skråsikkerhet. Men av og til savner jeg det der «nyfrelst sosiolog»-blikket på tilværelsen også.

 

Hvordan bruker du sosiologien i arbeidet ditt ? 

Når jeg skriver journalistiske saker, prøver jeg å identifisere det sosiale ved tematikken jeg skal inn i. «Hva er det som står på spill her?» Hva skjer egentlig på en gründerfestival i Helsinki, og hva er det som driver vindkraftmotstandere i Flekkefjord? Hva slags kontekst opererer aktørene i? Ellers prøver jeg å følge med på nyheter fra fagmiljøet, særlig fra personer knyttet til Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, og venner som har gått videre i Akademia, som Vegar Bjørnshagen og Eli Melby.

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk