Droner i pandemibekjempelse

TEKST:

Bruno Oliveira Martins (PRIO)

Chantal Lavallée (Royal Military College Saint-Jean)

Andrea Silkoset (PRIO).

I denne krisetiden tas ny teknologi som droner, kunstig intelligens og roboter i bruk. Disse brukes for eksempel til å lokalisere mennesker som ikke overholder portforbud eller til å innhente informasjon som kan brukes til å kartlegge smittespredning og forutse fremtidige utbrudd.

På bakgrunn av dette har journalister og analytikere blåst nytt liv i debatten omkring og forventningene til hva droner kan bidra med til støtte for aktører som politi, humanitært personell og andre som arbeider i pandemiens ulike frontlinjer. Droner har allerede fått et vidt bruksområde. De tas i bruk for å spare allerede sårt tiltrengte ressurser i nødetatene, til leveringer av mat og medisiner til mennesker i risikogruppen, til å samle bilde- og videomateriale i forbindelse med overvåking og til å desinfisere store urbane områder. Høyttalere installeres på droner for å formidle budskap om sosial distansering og portforbud direkte til innbyggerne. På denne måten kan myndighetene nå mennesker i urbane områder, på landsbyga og mennesker som det ellers er vanskelig å få kontakt med, for eksempel hjemløse. Droner har også blitt benyttet til å ta bilder som senere har blitt brukt for å vise hvordan man ikke skal oppføre seg.

Den økte bruken av droner til en rekke pandemioppgaver er en naturlig konsekvens av stadig mer tilgjengelig og sofistikert teknologi. Droner har blitt tatt i bruk i møte med globale helsetrusler tidligere, som ved utbruddene av Ebola- og Zika-epidemiene. Erfaringer herfra har gitt oss gode eksempler til etterfølgelse som nå tas i bruk. Dette har igjen skapt store forventninger og optimisme rundt droneteknologiens bidrag til å bekjempe pandemier. Før man kaster seg ukritisk på denne bølgen av forventninger bør vi ta oss tid til ettertanke, ettersom bruken av droner også åpner opp for en rekke spørsmål som foreløpig ikke er besvart.

Teknologisk akselerasjon

Den økende bruken av droner gjennom pandemien er et eksempel på hvordan usedvanlige omstendigheter kan føre til akselerasjon i utvikling og bruk av teknologi. Med teknologisk utvikling mener vi hastigheten på de forsknings- og utviklingsprosesser som leder til ny teknologi, mens akselerasjon i bruken av teknologi kan manifesteres på flere ulike måter. For droner kan dette bety at dronene får helt nye oppgaver, at droner allerede i hendene på ulike aktører får et bredere spekter av oppgaver, eller at nye dronepiloter rekrutteres og trenes opp til å styre et stort antall droner.

I krisesituasjoner, og spesielt under unntakstilstand, er det vanlig at det lettes på eksisterende reguleringsmekanismer. For droner kan dette bety at regelverk rundt flyvning i sivile luftrom lettes, og integreringen av droner i luftrommet kan skje raskere koordinert av regulerinsmyndigheter (som Federal Aviation Administration i USA og The European Aviation Safety Agency i EU). For eksempel har det italienske Ente Nazionale per l’Aviazone Civile (ENAC) godkjent en tidsbegrenset autorisasjon for lokalt politi til å bruke droner for å overvåke bevegelsen til befolkningen under koronapandemien. På denne måten kan teknologisk utvikling og bruk føre til ny og omfattende bruk av spesifikke typer teknologi, hvilket igjen kan flytte grensene for hva befolkningen ønsker og godtar.

Function creep?

Vi kan også komme til å se et beslektet, men likevel annerledes, fenomen: at bruken av et system eller en type teknologi utvides utover området det først var tiltenkt. I fagmiljøene omtales dette ofte som «function creep» , eller formålsglidning på norsk. Dette begrepet kommer fra innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier (STS), og nylig har det blitt gjort arbeid på begrepsnivå forskjellen på formålsglidning og formålsutvidelse.

I en artikkel for tidsskriftet Law, Innovation and Technology argumenterer Bert-Jaap Koops for at de karaktertrekkene som skiller formålsglidning fra formålsutvidelse og innovasjon ikke bare gjelder endringen i teknologiens bruksområde, men også hvordan endringsprosessen blir oppfattet. Formålsglidning betegner typer kvalitativ endring i systemets funksjoner som kan være bekymringsverdige ikke bare på grunn av endringen i seg selv, men også fordi endringen ikke blir tilstrekkelig anerkjent som sådan, og derav heller ikke drøftet og vurdert.

Hva med dagens nye bruk av droner i kampen mot COVID-19: Kjenner vi igjen trekkene som karakteriserer formålsglidning, eller er det snarere snakk om formålsutvidelse? Dette bør debatteres, og for å svare må vi følge nøye med på hvordan droner brukes under pandemien i tiden som kommer. En av de mest interessante måtene  droner brukes på akkurat nå, er integreringen av termisk og sensor-teknologi til å overvåke befolkningens kroppstemperatur. Droner blir med andre ord brukt som plattformer for å håndtere flere oppgaver samtidig, og ulike teknologier anvendes for å kombinere forskjellige sensoriske oppgaver og utvide bruksområdet, noe som igjen utfordrer forholdet mellom menneske og maskin.

Personvern og databeskyttelse

I den senere tiden bringer droner stadig spørsmål om personvern og databeskyttelse på banen, uavhengig av om formålet for dronebruken er fritidssysler, kommersiell, profesjonell eller humanitær aktivitet. Bekymringen gjelder bruken av denne teknologien som overvåkningsverktøy i sanntid, og også de enorme mengdene nye data som samles inn av droner.

Informasjonen droner innhenter skal behandles i henhold til fastsatte juridiske rammeverk. Noen land og regioner som har tatt i bruk drone-teknologi for å møte utfordringene rundt pandemien (for eksempel EU-land eller staten California i USA) har blant verdens aller strengeste databeskyttelsesreguleringer, som General Data Protection Regulation i Europa eller California Consumer Privacy Act. Disse regelverkene vil definitivt bli satt til side under unntakstilstand. Dette gjelder særlig innsamling av video- og bildedata, geolokasjonsdata, kroppstemperaturer eller andre biometriske data, og alle disse kan kryssundersøkes som metadata. Å sette eksisterende regelverk til side til fordel for kriseberedskap og -respons, skaper en rekke etiske og juridiske dilemmaer som vi som samfunn trenger å forholde oss til.

Ulykker og kriminalitet

Et økende antall droner i det sivile luftrom vil øke risikoen for ulykker, og kan også legge til rette for kriminalitet. Ulykker kan skje som følge av for eksempel teknologiske feil, kollisjoner eller feil i leveranse av varer. Kriminalitet muliggjort av droneteknologi kan ta mange ulike former, for eksempel hacking av droner som brukes av politiet eller humanitære aktører, bruk av droner til levering av smuglergods eller anvendelse av droner til angrep. De to sistnevnte vil bedre kunne skjules i en himmel allerede fylt av droner.

Disse utfordringene kompliserer den allerede vanskelige oppgaven å spore og stoppe fiendtlige droner ved bruk av anti-drone teknologi (counter-drone technology). PRIO-rapporten Countering the Drone Threat fra februar 2020, forfattet av Bruno Oliveira Martins, Arthur Holland Michel og Andrea Silkoset, understreker hvordan anti-drone teknologi ofte ikke er spesielt effektiv, og hvordan de som ønsker å ta teknologien i bruk står overfor en rekke utfordringer med hensyn til juss, planlegging og sikkerhet. Det juridiske rammeverket ligger langt bak den teknologske utviklingen, og derfor kan mange av de eksisterende anti-drone systemene ikke brukes i sivil sammenheng. Et økt antall droner i det sivile luftrom vil gjøre denne situasjonen enda mer krevende.

Normalisering av det ekstraordinære

Stater over hele verden svarer på trusselen fra COVID-19 ved å erklære nasjonal unntakstilstand. Denne tilstanden kjennetegnes gjerne av utvidet statsmakt, noe som gir staten mulighet til å gjennomføre og iverksette eksepsjonelle tiltak som ligger utenfor eller er i strid med eksisterende lovverk. Nasjonal unntakstilstand gir anledning til ekstraordinær bruk av politiske, økonomiske og administrative ressurser, men kjennetegnes også av ’nye’ autoriserte sikkerhetstiltak. Disse ressursene og tiltakene kan bli brukt til å fremme en politisk agenda, slik vi har sett i Ungarn. De kan også bringe hele samfunn ut av likevekt, særlig de som allerede er preget av en form for konflikt. Dette ser vi for eksempeli Israel, derkontroverser rundt bruken av antiterror-verktøy til korona-relatert overvåkning har ført til en konstitusjonell krise.

Den utbredte bruken av nasjonal unntakstilstand legger til rette for en normalisering av unntakstilstanden, også når krisen er over. Dette er spesielt relevant med tanke på sikkerhetstiltakene som nå iverksettes muliggjøres av teknologi – fra  metadataanalyse til geolokasjonssporing og ansiktsgjenkjennelse – i en kontekst hvor den samme typen teknologi muliggjør en rekke gjøremål i våre dagligliv. Vil myndigheter klare å gi slipp på kildene til enorme mengder informasjon om deres innbyggere etter at krisen er over, og hvordan vil befolkningen reagere på stadig mer innvaderende inngrepen? Droner er en viktig del av denne debatten, fordi de er et ypperlig eksempel på en plattform som setter sammen flere ulike teknologier.

Konklusjon: omfavnelse av teknologien i krisetider?

Selv om metodene varierer fra land til land, kan vi slå fast at en gjennomgående trend er høy grad av bruk av ny teknologi for å takle helsekrisen. Den utbredte bruken av droner med en rekke formål setter søkelyset på flere problemstillinger: teknologisk akselerasjon med raskere integrering av droner i luftrommet, funksjonsglidning som åpner opp for og normaliserer nye bruksområder for dronene, bekymring vedrørende personvern og databeskyttelse, sikkerhetsutfordringer, samt muligheten for utnyttelse av nasjonal unntakstilstand til å nå andre mål enn selve bekjempelsen av pandemien.

Hvordan vil folk flest reagere på den økte bruken av droner? Kan den eksepsjonelle tiden vi befinner oss i medføre en økt aksept rundt bruk av teknologi, en ”omfavnelse av teknologien” lik den politiske rally around the flag-effekten? Eller vil den bli opplevd som en stadig mer invaderende bruk av teknologi for å overvåke hvert skritt vi tar? Disse spørsmålene vil sannsynligvis bli besvart i månedene og årene som kommer, etter hvert som oppfatningen av krise sakte men sikkert svinner hen og vi ser tilbake på de digitale fotavtrykkene koronabekjempelsen har satt i samfunnene våre.

Denne teksten ble opprinnelig publisert på Global Policy Opinion under tittelen ‘Drones in Times of Pandemic: Caution behind the Hype’.