Jakten på julestemningen

De magiske overgangene

I likheten med den førkristne verdensanskuelsen generelt er julefeiringens opprinnelse, form og betydning usikker. Vi kan finne spor i arkeologiske utgravninger, i etymologiske undersøkelser og i våre nåværende skikker og feiringer. Sporene åpner opp for tolkninger av og spekuleringer om tidligere tiders verdensbilder. Vi kan få inntrykk av at vi forstår disse menneskene, at de ikke er så forskjellige fra oss. Samtidig vet vi ikke hva et så grunnleggende ord som «jul» egentlig betyr. Opphavet for våre egne tradisjoner og skikker er i stor grad skjult for oss.

Naturens sykluser utgjør en konstant faktor i alle menneskers liv. Det finnes en tendens til å knytte magiske egenskaper til ytterpunktene, som vintersolverv og midtsommer, og til å markere dem med ritualer og feiringer. Sånn er det også med den nordiske jula. Skillet mellom de forskjellige verdenene blir tynnere, og ting og aktiviteter som ellers er hverdagslige får et magisk slør over seg. Dette kan også innebære fare. Underjordiske og overnaturlige vesener kommer tetter på menneskenes verden og kan true dem. Språkforskeren Harald Bjorvand skriver om dette i et innlegg i Klassekampen fra 2017, hvor han også drøfter muligheten for at ordet «jul» opprinnelig betydde «hesteritt»:

I Norden i eldre tider var det en utbredt forestilling at vannet i brønner, kilder og elver om natten blant annet ved årsskiftet inneholdt en særskilt livgivende kraft. En gammel skikk, særlig kjent fra Sverige, bestod i at det før soloppgang annendag jul fant sted en kappridning til åpent vann for å la hestene drikke av det verdifulle vannet […].

Musikken i sentrum

Når en magisk stemning intensiveres i forbindelse med en høytid er det typisk at alle sansene inngår. I forbindelse med julen er både dekorasjon og lys, lukter og smaker, tekster og fortellinger og dans og musikk tilknyttet de forskjellige tradisjonene våre. Særlig musikken står i en særstilling og er ofte i sentrum av fellesaktiviteter som allsang på skoleavslutninger, under julegrantenning, rundt juletreet på julaften eller under salmesangen i kirken. Den er en selvsagt bestanddel av jula, og helt sentral for å skape den litt uhåndgripelige og samtidig helt avgjørende julestemningen. Eksempler kan være bakgrunnsmusikken under juleverkstedet eller pyntingen av juletreet, sangen under advendtslystenningen, julekonserten med kjente og kjære, Sølvguttenes sang på julaften eller hvordan julesanger står i sentrum for julefilmer som Love Actually eller Last Christmas.

Et kjennetegn for vår tids julemusikk er den store variasjonen den spenner over, sosiologisk og kulturelt sett. Musikk som forbindes med julen kommer fra både den såkalte høykulturen og det folkelige, fra det kommersielle og det ideelle, det sakrale og det verdslige samtidig som sjangervariasjonen er enorm. Når det gjelder å skape julestemning er virkelig musikkens fulle bredde tilgjengelig for oss. Hvorvidt du liker klassisk musikk eller metall, rap eller rock, pop eller politisk visesang, så finnes det et album som kan knyttes til julen.

Musikkens kvaliteter

Musikken er på en side abstrakt. Den er bokstavelig talt ikke håndfast, og tar utgangspunkt i et tilsynelatende tilfeldig system for organisering av lyd som virker estetisk behagelig på oss. Den er sanselig, ikke semantisk. Assosiasjonene våre er ofte vanskelige å forklare, eller bunner i kulturell vane. Samtidig er den kroppslig og kan ha en veldig sterk virkning. En spesiell akkord, en melodilinje eller til og med en spesifikk klang eller lydbilde kan sette i gang et vell av følelser på kun få sekunder, og samtidig overføre en rekke betydninger for eksempel knyttet til en høytid som jul.

Musikk er omsluttende, og vanskelig å rømme fra. Der man ved synet av noe ubehagelig kan snu blikket vekk eller lukke øynene omslutter musikken oss fullstendig og trenger til og med inn i kroppen vår. Alt dette er kvaliteter som gjør musikken egnet i høytidelige sammenhenger hvor noe skal markeres i fellesskap, men det gjør også at den kan være splittende og fremmedgjørende. Dette er nok et fenomen de fleste har opplevd selv. En typisk amerikansk julehit kan vekke både intens glede og avsmak. På samme måte som julen i seg selv kan være en intens opplevelse av fellesskap og glede eller en påminnelse om sorg, utenforskap eller ufrivillig ensomhet.

Julas geografiske spredning

Der tidligere tiders julemusikk var knyttet til bestemte steder og hendelser, befinner vi oss nå i en situasjon hvor innspillings-, avspillings- og distribusjonsteknologi har løsrevet musikken fra både musikere og musikkinstrumenters fysiske tilstedeværelse. Gjennom strømming, smarttelefoner og headsets kan julemusikken avspilles når som helst og hvor som helst. Den kan være en konstant del av de fysiske omgivelsene våre. For mange er julemusikk det selvfølgelige lydsporet i store deler av desember, og for ildsjelene også i november. Det «magiske» – det utenom det vanlige – ved denne overgangstiden, som før primært kom fra forandringer i naturen, tilrettelegges i dag musikalsk gjennom tv, radio, filmer, bakgrunnsmusikk på kafeer og på kjøpesentre og – ikke minst – i våre egne musikkvalg i strømmetjenester.

Konfliktpotensiale

Den som lever i Norge i desember kan ikke unngå å bli eksponert for jul på en rekke forskjellige måter. Jula finnes mer eller mindre overalt. Antakelig er det derfor jula er en av høytidene som er mest preget av konflikter knyttet til religion, politisk overbevisning og kulturell bakgrunn. Nettopp fordi den er så selvsagt allestedsnærværende vil det å ikke delta i deler av eller hele feiringen fort innebære en aktiv handling, med potensielt store sosiale reaksjoner. I tillegg kommer det at grunnene til å ikke delta og gruppene som havner i konflikt kan være mange. Det kan dreie seg om ateister som ikke vil delta i kristne aspekter av jula, vegetarianere som ikke vil spise kjøtt, muslimer som ikke spiser svin eller drikker alkohol eller Jehovas vitner som oppfatter julefeiringen som noe hedensk, for å nevne noen.

Feiringen av oss selv

Hvis vi ser på jula primært som et overgangsrituale for å markere en forandring i naturen – en sammenkomst i årets mørkeste tid, rundt tiden hvor det blir lysere – kan vi også sammenligne hvordan denne markeringen har funnet sted i forskjellige tider. Vår tids julefeiring er mindre romlig begrenset, ikke minst drevet fram av kommersielle krefters teknologiske nyvinninger. Der julefeiringen før var et sett tradisjoner knyttet til en faktisk tro eller overbevisning om noe (om det var vannets magiske kraft eller det viktige ved å minnes Jesus), synes samværet, kosen og julestemningen å ha rykket i sentrum. De forskjellige handlingene og tradisjonenes er blitt mer et middel for å oppnå en fellesskapsfølelse, heller enn et mål i seg selv. Jula virker å ha blitt et massivt kollektivt ritual hvor alt handler om kos, stemning og samhold.

Det er noe forfriskende manifest i hvordan vi forholder oss til jula, som om vi dyrker oss selv helt åpent, via tidligere tiders markører og symboler. Det er litt som at vi har tatt Durkheims analyser av religiøse ritualer og tenkt at det egentlig var en ganske god ide å dyrke samfunnet og fellesskapet, og at det ikke er så farlig om vi tror på det mytologiske systemet vi gjør det innenfor. De aller færreste legger lenger noen konkret betydning til skikker som å gå rundt en julegran, sette ut julegrøt eller henge opp julepynt, utover at det potensielt kan gi en deilig følelse tilknyttet samhold og hygge, vanligvis beskrevet som «julestemning».

Jula som potpurri av kulturuttrykk

Hva vi vender oss til for å skape julestemningen kan ofte virke tilfeldig, og er gjerne betinget av hva vi gjorde i vår egen barndom eller hva vi vet andre har gjort før oss. Om vi som ser «Tre nøtter til Askepott» på julaften skal forklare hvorfor en østtysk-tsjekkoslovakisk film fra 70-tallet som i utgangspunktet var tenkt som en sommerfilm har blitt helt sentral i den norske julefeiringen anno 2019, er det vanskelig å vise til noe annet enn at det bare har blitt sånn, og at det virker.

På denne måten har julen et slags «anything goes» preg, så lenge de aktuelle komponentene har vært i bruk lenge nok til å fremkalle den riktige stemningen. Kanskje er det sånn julefeiringen er blitt en potpurri av kulturprodukter og estetiske opplevelser fra forskjellige tider og samfunn, hvor flere hundre år gamle norske fiskeretter, akevitt fra kolonitiden, Hollywoodfilmer fra tidlig 2000-tall, flere tusen år gamle religiøse tekster fra Midtøsten og hedenske skikker og symboler finner sin helt naturlige plass ved siden av hverandre. Til og med kommunistiske overbevisning kan inngå i dette helhetsbildet, med rød julestjerne og plata «På Stengrunn» med tekster av Rudolf Nilsen i bakgrunnen på julaften.

Faren for fremmedgjøring

Jakten på julestemningen innebærer samtidig en risiko, eller et potensiale for fremmedgjøring, hvis den ikke lykkes. For eksempel når mangelen på snø til jul plutselig knyttes til klimakrise, julegaver til overforbruk, klasseforskjeller og nord-sørproblematikk eller juleribba til dyrevelferd.

Likevel, når sølvguttene synger julen inn glemmes det meste for mange. Musikken er en trygg «go-to»- løsning når en stemning skal skapes, men fallhøyden blir desto større, og vidundermedisin kan fort lede til overdose. Spesielt når musikkens effekt hele tiden uttømmes i kommersielle sammenhenger Hvis en stresser fra butikk til butikk i førjulstiden for å fullføre den eviglange julegavelista hjelper det lite på stemningen at «Last Christmas» durer på anlegget for ørtene gang. Kontrasten mellom sangens innhold og lytterens realitet kan fort bli for åpenbar, og effekten vil da bli motsatt. Linjene mellom hva som virker og ikke er skjøre, og smertepunktet vil variere fra person til person.

Samtidig er det hevet over en hver tvil at musikken – gitt de rette rammene – har en uovertruffen evne til å skape følelsene av tilhørighet og glede som julen kan innebære.