Elisabeth Ramfjord har blitt valgt ut av Norsk sosiologiforening til å delta på Vinterseminaret 2020 som en del av «Ferskvare»-konseptet, hvor fire studenter får mulighet til å fortelle om sine masteroppgaver.
Radikal høyrepopulisme: beskyttelse av folkets og nasjonens interesser
Høyrepopulistiske partier har i flere tiår vært på fremmarsj i Europa (Rydgren, 2007), og støtten disse partiene får synes fremdeles å øke. I år 2000 fikk populistiske partier i gjennomsnitt 8,5 % av stemmene i Europa. I 2017 lå tallet på 24,1 % (Tony Blair Institute for Global Change, 2017). Vi så også at i valget til Europaparlamentet som fant sted i mai 2019, rykket høyrepopulistene betydelig frem sammenlignet med tidligere valg (DN, 2019).
Så, hvordan påvirker konsekvensene av globalisering oppslutningen til radikale høyrepopulistiske partier i Nederland, Frankrike og Ungarn? Dette er problemstillingen jeg utforsker i min masteroppgave, hvor jeg gjør en komparativ, kvantitativ analyse.
(Foto: privat).
Det er fire radikale høyrepopulistiske partier som blir undersøkt i oppgaven: Front National i Frankrike, Party for Freedom i Nederland og Jobbik og Fidesz i Ungarn.
Valget mitt av tema og metode var både personlig og faglig begrunnet. Personlig valgte jeg temaet fordi marginaliserte grupper og sosial ulikhet, knyttet opp mot politikk, er noe jeg har vært interessert i gjennom hele mitt sosiologiske studieløp. Faglig falt innsnevringen min på akkurat denne metoden og disse landene fordi få komparative studier var blitt gjort på dette temaet i Øst- og Vest-Europa.
I oppgaven anvender jeg tre forklaringsfaktorer for å forklare støtten, eller etterspørselen, de radikale høyrepopulistiske partiene opplever: 1) økonomisk og politisk globalisering, 2) holdninger til innvandrere, 3) misnøye med situasjonen i landet og mistillit til politiske institusjoner.
Hvordan påvirker konsekvensene av globalisering oppslutningen til radikale høyrepopulistiske partier i Nederland, Frankrike og Ungarn? Dette er problemstillingen jeg utforsker i min masteroppgave, hvor jeg gjør en komparativ, kvantitativ analyse
Metodisk tilnærming
Jeg bruker, som sagt et komparativt analysedesign for å analysere forskjellene rundt årsakene til hvorfor mennesker avgir en valgstemme til radikale høyrepopulistiske partier. Gjennom å bruke denne metoden har jeg hatt mulighet til å peke på likheter og forskjeller mellom de tre ulike casene ved å se på landenes historie og situasjonen der i dag. Dataene er samlet inn fra European Social Survey runde 8 fra 2016, og jeg har brukt multinomisk logistisk regresjon for å analysere funnene.
Mennesker er misfornøyde med og viser lav tillit til det «etablerte»
Misnøye og mistillit med situasjonen i landet og til politiske institusjoner viser forskjellige effekter i de ulike casene. Misnøye med den politiske og økonomiske situasjonen i landet hadde en effekt i Nederland og Ungarn, men denne effekten er forskjellig i de to landene. I Nederland stemmer mennesker som er misfornøyd med politisk og økonomisk situasjon på radikale høyrepopulistiske partier, som er i tråd med tidligere forskning (Betz, 1993; Rydgren, 2004a). I Ungarn er det derimot mennesker som er fornøyd med den politiske og økonomiske situasjonen som stemmer på de radikale høyrepopulistiske partiene.
Forklaringen på dette i Ungarn, har jeg argumentert for at dreier seg om de negative konsekvensene av politisk styring i Ungarn etter andre verdenskrig. Dette dreier seg både om de negative konsekvensene av at Sovjetunionen okkuperte landet (Sulyok, 2019), og de negative konsekvensene av at de liberale partiene styrte landet i tiden etter at Ungarn ble selvstendig (Györi, 2015). Etter Viktor Orban kom til makten i 2010 har landet sett en tydelig forbedring, for eksempel på økonomiske indikatorer (KSH 2019a; 2019b).
Leder for Fidesz: Victor Orban, leder for Front National: Marine Le Pen og leder for Party for Freedom: Geert Wilders.
Et funn som er konstant på tvers av landene er at negative holdninger til EU har en effekt på stemmegivning til radikale høyrepopulistiske partier. Jeg argumenterer i oppgaven for at euroskeptisisme hos velgere kan tolkes i et økonomisk og et kulturelt perspektiv (Vasilopoulou, 2014; 2018). I begge perspektivene vil nasjonal suverenitet stå sterkt på agendaen hos både velgerne og partiene, men jeg mener basert på funnene i analysen, at nasjonal suverenitet i et kulturelt perspektiv i forhold til det økonomisk perspektivet står sterkere i samtlige land, og da spesielt kravet om kontroll av egne grenser. De radikale høyrepopulistiske politikerne er stadig ute og kritiserer EU for ubegrenset tilstrømning av innvandrere til Europa, noe politikerne mener vil føre til tap av nasjonal identitet.
Hvordan kan vi beskytte «vår» nasjonale identitet og suverenitet?
Kulturell påvirkning har en effekt i samtlige land, og dette viser at velgere til radikale høyrepopulistiske partier har betydelig høyere grad av negative holdninger til innvandring. Likevel argumenterer jeg for at det finnes ulike årsaker i de forskjellige casene, til hvorfor negative holdninger til innvandrere oppstår.
I Nederland og Frankrike, basert på den høye andelen ikke-vestlige innvandrere (Statline, 2018; Giry, 2006), kan vi snakke om en majoritetsbefolkning som føler at de er i konkurranse med innvandrere om fysiske og symbolske goder som majoritetsbefolkningen mener de har rettmessig krav på (Blumer, 1958).
I tillegg kan man heller ikke utelukke medias rolle i å påvirke holdningene til innvandrere i disse to landene. John R. Petrocik (1996) peker på hvordan politiske partier gjennom media tar eierskapelige krav til visse politiske saker. Det vil si at hver gang mediene presenterer innvandrere i et negativt lys, kan dette potensielt bidra til at velgere automatisk tenker på Party for Freedom og Front National som eneste partier som kan fikse problemene som landet står ovenfor.
I Ungarn, som har en relativt lav innvandrerandel (KSH, 2018), har jeg argumentert for at media spiller en svært sentral rolle i å påvirke befolkningens meninger om utfordringene landet står ovenfor i et kulturelt perspektiv. Politikerne i Ungarn fokuserer i stor grad på den kulturelle trusselen innvandrere utgjør for landet, og de eksemplifiserer dette ofte med de negative konsekvensene innvandring har hatt i andre europeiske land. Dette mener jeg kan bidra til å skape frykt hos befolkingen. Denne frykten er ikke en reell frykt, men heller en oppfattet frykt for at landet skal ende opp som andre «skrekkeksempler» som politikerne legger fokus på.
De radikale høyrepopulistiske politikerne er stadig ute og kritiserer EU for ubegrenset tilstrømning av innvandrere til Europa, noe politikerne mener vil føre til tap av nasjonal identitet
Etnisk nasjonalisme som motstandsstrategi for å bekjempe globalisering
Jeg har også argumentert for at negative konsekvenser av økonomisk, kulturell og politisk globalisering kan settes inn i et større ideologisk perspektiv, som kan kalles etnisk nasjonalisme. Alle de tre forklaringsfaktorene som jeg har presentert i denne oppgaven kan ansees som negative konsekvenser av globalisering, og måten befolkningen og partiene reagerer på disse konsekvensene kan settes inn i det ideologiske perspektivet. Etnisk nasjonalisme taler som sagt for nasjonal suverenitet, og at den dominante etniske gruppen skal prioriteres fremfor «fremmede» (Bar-On, 2018).
Resultatene i min oppgave viser at radikale høyrepoppulistiske partier i Øst- og Vest- Europa har mye til felles gjennom at velgerne stemmer på disse partiene i frykt for politiske tiltak som potensielt ikke vil være i folkets eller nasjonens interesser. Men resultatene i denne oppgaven viser også at det å være misfornøyd med politisk og økonomisk situasjon i landet ikke er ensbetydende med en stemme til radikale høyrepopulistiske partier. Derfor ville det være svært interessant ved senere studier å se nærmere på hva som skjer når slike partier sitter i regjering eller er i opposisjon.
Fullversjonen av masteroppgaven kan leses på NTNUS nettsider.
Referanser
Bar-On, T. (2018). The Radical Right and Nationalism. I J, Rydgren (Red.) The Oxford
Handbook of The Radical Right (s. 17-41). New York: Oxford University Press.
Becker, J. (2010). The rise of right-wing populism in Hungary. SEER: Journal for Labour
and Social Affairs in Eastern Europe, 13(1), 29-40.
Betz, H. G. (1993). The two faces of radical right-wing populism in Western Europe. The
Review of Politics, 55(4), 663-686.
Blumer, H. (1958). Race Prejudice as a Sense of Group Position. The Pacific Sociological
Review, 1(1), 3-7.
Bornschier, S. (2018). Globalization, Cleavages, and the Radical Right. I J, Rydgren (Red.)
The Oxford Handbook of The Radical Right (s. 212-238). New York: Oxford
University Press.
DN (2019) Europaparlamentet omkalfatret i massiv valgmønstring. Dagens Næringsliv.
Hentet 30.05.19 fra https://www.dn.no/utenriks/eu-valget/euparlamentet/
eu/europaparlamentet-omkalfatret-i-massiv-valgmonstring/2-1-610467
Giry, S. (2006). France and its Muslims. Foreign Affairs, 85(5), 87-104.
Györi, G. (2015). Hungarian Politics in 2014. Hentet 10.04.19 fra
https://library.fes.de/pdf-files/bueros/budapest/11166.pdf
KSH. (2018). Foreign citizens residing in Hungary by continents, countries, sex, 1 January
(1995–). Hentet 29.04.19 fra
http://www.ksh.hu/docs/eng/xstadat/xstadat_annual/i_wnvn001b.html
KSH. (2019a). Data for all households by age group, educational background and age of
household members (2010–). Hentet 29.04.19 fra https://www.ksh.hu/docs/hun/xstadat/xstadat_eves/i_zhc015a.html
KSH. (2019b). Unemployment rate by age group and sex (1998–). Hentet 29.04.19 fra
http://www.ksh.hu/docs/eng/xstadat/xstadat_annual/i_qlf017.html
Petrocik, J. R. (1996). Issue Ownership in Presidential Elections, with a 1980 Case Study.
American Journal of Political Science, 40(3), 825-850.
Rydgren, J. (2004). Vad är radikal högerpopulism? I J. Rydgren & A. Widfeldt (Red.) Från
Le Pen till Pim Fortuyn: Populism och parlamentarisk högerextremism i dagens
Europa (s. 18-27). Malm.: Liber AB.
Rydgren, J. (2007). The Sociology of the Radical Right. Annual Review of Sociology, 33(1),
241-262.
Statline. (2018). Population key figures. Hentet 30.03.19 fra
https://statline.cbs.nl/Statweb/publication/?DM=SLEN&PA=37296ENG&D1=27-
51&D2=0,10,20,30,40,50,55,60,67-68&LA=EN&VW=T
Sulyok, V. (2019). Ungarns historie. Hentet 31.04.19 fra https://snl.no/Ungarns_historie
Tony Blair Institute for Global Change. (2017). European Populism: Trends, Threats and
Future Prospects. Hentet 31.05.19 fra https://institute.global/insight/renewingcentre/
european-populism-trends-threats-and-future-prospects
Vasilopoulou, S. (2014). Far-Right Euroscepticism in the 2014 European Parliament
Elections. I K, Ifantis (Red.) Is Europe Afraid of Europe? An Assessment of the
Result of the 2014 European Elections. Athen: Wilfried Martens Centre for European
Studies.
Vasilopoulou, S. (2018). The Radical Right and Eurosceptisism. I J, Rydgren (Red.) The
Oxford Handbook of the Radical Right (s. 122-140). New York: Oxford University
Press
