I løpet av studietiden har jeg hørt om Vinterseminaret, og i år bestemte jeg meg for å endelig ta turen. Et årlig seminar arrangert av Norsk sosiologiforening på Storefjell hotell. Et årlig møte hvor de ellers stive skillene mellom professorer med over 30 år i sosiologien og studenter med under 30 år på jorden, viskes ut.
Mellomstopp i hovedstaden
Beliggenheten til hotellet kan ikke akkurat betegnes som praktisk om man skal komme seg dit fra Trondheim. Jeg benyttet derfor anledningen til å ta turen innom Oslo noen dager tidligere. Som turist i hovedstaden rakk jeg akkurat å finne frem til bussen før planlagt avreise fra Operaen.
Da vi ankom Storefjell hotell skaffet jeg meg kort til hotellrommet og fant en navnelapp med et godt kjent navn på. Etter å ha lagt fra meg bagasjen måtte mathallen utforskes, og som den sultne studenten som ikke kan å planlegge reisemat var det en fryd å kunne komme til en buffet med større variasjon enn studentøkonomien tillater.
Jeg møtte på kjente ansikter hos venner jeg har studert med tidligere, som nå oppholder seg i hovedstaden, og ble introdusert til en rekke hyggelige mennesker. Lunsjen ble etterfulgt av faglig påfyll, både i fellesskap og i gruppesesjonen jeg deltok på – Politisk Sosiologi. Jeg synes det alltids er inspirerende å høre på engasjerte sosiologer utveksle tanker og snakke om det de har viet mye tid og krefter til.
Sosiologien bak kulissene
På gruppesesjonen ga det mulighet for å høre på felles faginteresserte dele forskning og gi tilbakemelding på artikler og kapitler under arbeid. Gruppesesjonen bidro særdeles godt til å se hvordan arbeidsprosessen så ut bak kulissene. Jeg forsøkte meg også på å gi noen tilbakemeldinger, som ble tatt imot med takknemlighet.
Senere på dagen fikk vi gleden av å høre på sosiologisk ferskvare, hvor Live Mjølnerød, Erlend Crowo og Sivert Bjørgum presenterte masteroppgavene sine i en samtale ledet av Ellen Oftedal Schwencke. Det var spennende å høre på hvordan de ulike metodiske og teoretiske tilnærmingene bidro til unike og gode masteroppgaver. Særdeles gøy var det å høre om hvordan Live rekrutterte deltakerne sine gjennom en viral tiktok.
Videre utover kvelden løsner programmet opp og det blir mulighet for å bli videre kjent med både nyere og mer erfarne sosiologer. Jeg får snakket med både medstudenter fra andre deler av landet og professorer som er nysgjerrige på hva jeg skal skrive masteroppgave om. Kvelden preges av både faglige og mindre faglige samtaler før jeg tar kvelden for å lade opp til morgendagen.
Dag to med sesjoner
Jeg hadde ambisjoner om å starte lørdagen med å stå opp litt tidligere for å sjekke ut svømmebassenget, men tapte kampen mot senga. Da jeg endelig kom meg opp til frokost satt jeg meg med noen nye og kjente. Videre startet dag to med et flott felles foredrag av Kari Steen-Johnsen om polarisering, før jeg deltok på sesjonen «Klima og konflikt». Her var hele Skandinavia representert med bidrag som belyste ulike sosiologiske perspektiver og tilnærminger til vår tids største utfordring.
Med en pause i programmet måtte også hotellet utforskes, og jeg fant endelig fram til bassenget. En anbefaling jeg har til videre seminardeltakere er å prøve ut vannsklien. Ellers var det også en god opplevelse å sitte i boblebadet utendørs og kjøle seg ned med et lite snøbad.
Festbriller og effervescence
Etter dag 2 av gruppesesjonen Politisk Sosiologi, og videre flotte innlegg av sosiologiske tekster under arbeid, gled stemningen over til festmiddag. Det blir servert treretters middag inkludert drikke, og det ble rom for å legge til sides de sosiologiske brillene, og heller ta på seg festbrillene. Etter en særdeles god tale fra Arve Hjelset, og mange andre gode innspill ble det også utnevnt noen kåringer. Jeg vant dessverre ingen.
Videre utover kvelden begynner festbrillene å feste seg og den kollektive effervesensen manifesteres. De sosiale skillene som preger oss alle forvitret ut over kvelden, samtaler med fremmede og fjernt bekjente virket mindre skummelt, og plutselig ser du en professor danse som om hen kanskje burde undervist i det også. Kvelden varer lenge, men samtidig alt for kort.
Takk for meg!
Etter en helg preget av nye bekjentskap, faglig påfyll og gøyale festligheter begynner helgen å ta slutt. Etter en forhastet farvel til alle de flotte menneskene jeg nettopp har blitt kjent med, og som man gjerne vil bli enda bedre kjent med, måtte jeg rekke bussen. Etter en ny avskjed ved Operaen i hovedstaden går turen nordover til Trondheim, og tankene starter allerede å mimre tilbake til helgens opplevelser.
Vinterseminaret for meg startet med noe jeg var usikker på da jeg kom, og savnet da jeg dro. Det står igjen som en dato markert i kalenderen, og noe jeg ser fram til å markere i kalenderen neste år også. Som student ble jeg godt tatt imot av både medstudenter og veteransosiologer, og det har vært en lærerik opplevelse.
Tusen takk til alle som bidro å gjøre det til denne gode opplevelsen, og en ekstra takk til de som har lagt inn litt ekstra arbeid for å få det til å skje. Jeg ser veldig frem til å se kjente ansikt neste år også!
