– Sosiologien har vært for usynlig i arkitekturdebatten. Sosiologer har i for stor grad forholdt seg til arkitektur som en egen kulturell sfære hvor andre profesjoner og posisjoner har definisjonsmakten.
Dette forteller Knut Schreiner fra Rodeo arkitekter, som sammen med Sosiologen.no og Sweco Architects 26. februar inviterer til arrangementet Arkitektur og sosiologi i Oslo. For Schreiner er arkitektur i høyeste grad et egnet studieobjekt for sosiologien:
– Bygg og byrom er ikke bare fysiske objekter som kommer opp av seg selv, eller et spørsmål om «stygt og pent», men et resultat av politiske og økonomiske interesser. De er både formet av og former sosiale relasjoner. Arkitektur handler også om klasse, identitet og smak. Ikke minst er bygg symbolske.
Bak arrangementet står også sosiologen Rikke Storvik Sjøhelle. Hun gleder seg til en kveld der det blir rom for å gå i dybden på sosiologens plass i arkitekturen.
– I diskusjonene om byggekostnader og rasjonalitet blir det ofte tydelig hvor vanskelig det er å gi plass til det som ikke lar seg regne hjem: symbolikk, identitet, tilhørighet og spørsmålet om hvem vi ønsker å være som samfunn.
Om arrangementet:
Fra lavstatus til landemerke: høyhusenes klassereise:
De fire identiske lamellblokkene fra 1968 på Ammerud ble reist som en del av etterkrigstidens boligpolitikk. I dag fremstår de både som ikoniske og omdiskuterte landemerker i Groruddalen. I kontrast står Vertikal Nydalen (Snøhetta, 2024), et grønt og designorientert høyhusprosjekt rettet mot en ny beboergruppe.
I et felles innlegg analyserer Peder Blümlein og Nora Berg Tveter (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO) disse to høyhusene som uttrykk for arkitekturens «klassereiser» – og viser hvordan boligtypologi, estetikk og beliggenhet inngår i produksjonen av sosial status i byen.
Operaen som nasjonalt utstillingsvindu
Operahuset i Bjørvika er blitt et symbol på det moderne Norge. Men hva er det egentlig som vises frem? I sitt foredrag presenterer Erik Henningsen (fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Oslomet) begrepet politics of display og analyserer Operaen og Fjordbyen som et kulturelt og politisk prosjekt. Gjennom store investeringer i ikoniske bygg iscenesettes nasjonal identitet, kulturell modenhet og internasjonal ambisjon – arkitektur som et symbolsk og meningsbærende fenomen.
Dag Østerbergs Oslo – en klassiker gjenlest
I 1998 utga Dag Østerberg Arkitektur og sosiologi i Oslo, en original og presis sosiomateriell fortolkning av hovedstaden. Håvard Friis Nilsen (professor i historie) gjenintroduserer boka og viser hvorfor Østerbergs analyser fortsatt gir et skarpt blikk på forholdet mellom byform, makt og samfunn.
En introduksjon til arkitekturens sosiologi
Hva vil det si å undersøke arkitektur sosiologisk? Knut Schreiner (Rodeo arkitekter) tegner opp et teoretisk rammeverk. Her løftes arkitektur frem som:
- sosialt produsert rom
- symbolbærer og ideologisk uttrykk
- struktur for sosial interaksjon
- profesjonell praksis formet av makt og marked
Sosiologien åpner for å forstå bygg ikke bare som objekter, men som uttrykk for kapital, identitet, klasse og hverdagsliv.
Panelsamtale: Hva kan sosiologien bidra med i byutviklingen?
Kvelden avsluttes med en panelsamtale om sosiologiens rolle i dagens byutvikling, ledet av Kenneth Dahlgren (Aspelin Ramm). I panelet sitter Marie Hoelseth (Asplan Viak), Rikke Storvik Sjøhelle (Sweco Architects) og Arne Reisegg Myklestad (MAD arkitekter).
Samtalen tar opp hvordan sosiologiske perspektiver kan bidra til mer inkluderende, reflektert og sosialt bevisst byutvikling, i en tid preget av urbanisering, ulikhet og omstilling.
