Den amerikanske sosiologen Arlie Russell Hochschild har i boken ‘Stolen Pride. Loss, Shame and the Rise of the Right’ (2024) analysert framveksten av Trump-velgere blant hvite arbeiderklassemenn i gruvearbeidersamfunn i Appalachene i Kentucky. Hun utforsker Appalachenes sosiale og politiske ‘hillbilly’ kultur i småbyen Pikeville. Det er særlig byens hvite arbeiderklasse og sosio-emosjonelle maskulinitetsnormer som settes under lupen.
Gruvene er stengt. Folk med utdanning er flyttet. Det er kun ‘girl-jobs’ på billigkjedenes supermarkeder som er tilgjengelig. Selv om de vet at det er globalisering og overgang til grønn energi som har skapt endringene, klandrer de seg selv for å ha mistet jobben. De har internalisert den amerikanske drømmen om at enhver er sin egen lykkes smed, og skammer seg over å ikke ha vært smarte nok til å handle i tide når de så hvilken vei vinden blåste.
En uventet telefonsamtale ble inspirasjon til prosjektet. En kongressrepresentant for demokratene skulle være med i en offentlig debatt med en representant fra det republikanske partiet. Den første kom fra fattige, rurale strøk i Kentucky. Den andre fra urbane og velstående valgkretser. På dagsorden sto en diskusjon om et prosjekt der arbeidsledige gruvearbeidere fikk mulighet til omskolering for å data-programmere. Håpet var å skape et ruralt Silicon Valley og etablere nye arbeidsplasser. Spørsmålet til Arlie R. Hochschild var om hun var interessert i å følge prosjektet. Det var hun, og kort tid etter var hun på plass i Louisville, og gjorde de første intervjuene av deltakere.
Mennene kom fra småbyen Pikeville, som er den hviteste og nest-fattigste valgkretsen i hele USA. Lenge hadde området hatt demokratisk flertall, men siden 2016 hadde majoriteten stemt på Trump. Regionen bar preg av å være midt inne i en ‘perfekt storm’. Nedlagte gruver og tapte arbeidsplasser. Narkotika- krisen og sosiale problemer økte i omfang. Høyre-ekstreme krefter hadde sett seg ut byen som et sted med rekrutteringspotensiale til hvit rasisme, MAGA-bevegelsen (Make America Great Again) og nasjonalisme.
Hochschild gjorde et strategisk utvalg av lokale innbyggere med vekt på hvite arbeiderklassemenn og gruvearbeidere samt lokale politikere på kommune og fylkesnivå. Deltakere kom fra toppen og bunnen av det sosiale hierarkiet og både fra demokratisk og republikansk side. Utvalget inkluderte også politiske og religiøse ledere samt innsatte i fengsler og mottakere av sosiale ytelser. Hun gjorde flere timers lange intervjuer fem-seks ganger med alle. Hvert intervju inkluderte samtaler om personens familie og sosiale nettverk og hun var med deltakerne på turer rundt i lokalmiljøet. I løpet av en periode på seks år, fra 2017 til 2023, intervjuet hun 80 menn fra Kentucky. I tillegg hadde hun flere feltarbeidsperioder i lokalsamfunnet. Formålet var å utforske deltakernes stolthets-biografier som kunne tematisere prosesser og erfaringer av skam og stolthet.
|
Stolen Pride. Loss, Shame, and the Rise of the Right.
|
|---|
|
Av Arlie Russell Hochschild
|
|
The New Press, New York- London 2024
|
|
383 sider
|
Hun utforsker hvorfor gruvearbeidere, som før var stolt av at de skapte energi til industrien, nå preges av avmakt, skam og håpløshet. Hvordan snakker de selv fram sosiale og emosjonelle opplevelser som utvikles i nedadgående sosial mobilitet?
Stolthetsparadokset
Både i 2016, 2020 og i 2024 stemte flertallet av dem på Trump. Hvorfor? De følte at demokratene ikke ser dem som fullverdige borgere lenger. Partiet har for mange urbane, velutdannete velgere som har fordommer og nedlatende holdninger til levemåtene i ‘hillbilly’-strøk.
Da demokratene erklærte ‘War on Coal’ og ‘Green New Deal’ følte gruvearbeiderne seg tråkket på. Trass i at de innså nødvendigheten av å utvikle solenergi og andre grønne tiltak, mente mange at politikere ikke burde snakke negativt om energiproduksjonen som engang gjorde USA til en ledende industri-nasjon.
Interaksjonen mellom stolthet og skam endrer stemningen i Pikeville både individuelt og sosialt. Byen blir over tid fanget inn i et mønster som hun definerer som et ‘pride paradox’, stolthets-paradokset.
Eks-gruvearbeiderne er godt forankret i amerikansk individualisme. Når egne jobber er borte og andre gjør det langt bedre enn det som er mulig for dem, melder skamfølelsene seg. Maskulin forsørgerstolthet svekkes. Hjem går i oppløsning. Hus må selges.
Arbeiderne mener de har en samfunnskontrakt som tilsier at alle som jobber hardt nok skal kunne innfri den amerikanske drømmen. Klarer man ikke det, klandrer man seg selv. Å bli avhengige av andres hjelp i en kultur preget av motvilje mot offentlig velferd, er ydmykende. Det er et ‘paradoks’ at mennene, som selv ser at det er strukturelle forhold som har skapt situasjonen, likevel er konservative republikanske velgere med tro på personlig ansvar. Og det til tross for byens fagforeningstradisjoner der kollektive løsninger har stått sterkt.
Hver er seg selv nærmest i kampen for å overleve, og turen nedover på den sosiale rangstigen har følge av en skammelig følelse av tapt stolthet. De er fanget i ‘stolthetens paradoks'.
Paradokset er at utfasing av kull, globale endringer og omstilling til ny energi tømmer lokale arbeidsmarked for industri-jobber. Hver er seg selv nærmest i kampen for å overleve, og turen nedover på den sosiale rangstigen har følge av en skammelig følelse av tapt stolthet. De er fanget i ‘stolthetens paradoks’.
Tapt stolthet: ekstrem-høyres politiske kapital
I april 2017 ankom en rekke biler fulle av ‘white power’- grupper til Pikeville, Kentucky. Blant dem var det både neo-nazister, Ku Klux Klan, Proud Boys og andre høyreradikale. De marsjerte gjennom byen kledt i skinnjakker, solbriller og med synlige våpen i hendene. Budskapet var at innvandrere og liberal ‘woke’-politikk hadde skapt en situasjon der vanlige, hvite amerikanere ikke lenger klarte å skaffe seg egen bolig, stabil jobb og holde familien sammen. Ekstrem-høyres håp var å markere seg som attraktive forvaltere av en ny, bedre og hvit framtid for den amerikanske drømmen.
Arlie R. Hochschild bruker denne politiske markeringen og småbyens reaksjoner på den som et speilbilde av de sosiologiske og politiske endringene som har forandret det amerikanske samfunnet de siste årene.
Demonstrantene ville kapitalisere på den sosiale depresjonen skapt av ‘stolthetsparadokset’. Målet var å dreie det emosjonelle klimaet vekk fra rådvillhet og skam og gi næring til følelser av sinne, frustrasjon og en rett til å klandre innvandrere og minoriteter for egen misère. Ved å støtte MAGA ville man bli i stand til å gjenreise det amerikanske samfunnet og sikre nye generasjoner en trygg framtid.
Det sosiale livet i Pikeville er imidlertid politisk komplekst. Hochschild intervjuer byens ledere og borgere om ekstrem-høyres markeringer. Både muslimske, fargede og religiøse ledere i kirker og forsamlinger tok avstand fra marsjen og hadde lite til overs for rasistiske ytringer. Lokalsamfunnet var ikke positivt innstilt til demonstrasjonen, men samtidig stolte forsvarere av ytringsfriheten.
En fire-trinns media-modell
Som en del av prosjektet analyserte Hochschild medie-strategien Trump bruker. Hun finner at han anvender en fire-trinns modell som appellerer til gruvearbeidernes følelser av skam og håpløshet.
Første steg i strategien er at han kommer med hårreisende uttalelser som for eksempel at innvandrere forgifter nasjonen og tar jobbene fra amerikanerne. I del to kommer responsen fra fakta-sjekkere som tilbakeviser påstandene ved hjelp av forskningsbaserte data. I del tre klager han over at han forfølges av ‘woke’-venstres firkantete politikk og i siste og fjerde del av ritualet tar han sats og ‘brøler tilbake’. Da framtrer han som en person som ‘tar en for laget’ og beskytter utsatte velgerne mot liberalernes fordømmende blikk. De forhenværende gruvearbeiderne føler seg mer sett og anerkjent av Trump enn av demokratene. De vet at han er en bølle, men synes at han er ‘deres egen bølle’, som noen sier. Han tilbyr dem stolthet og minsker skammen de føler på.
Hochshild finner at velgere på venstresiden forholder seg til de to første delene av ritualet, absurde uttalelser som blir tilbakevist ved hjelp av fakta. Høyresidens velgere forholder seg til del tre og fire. De liker at Trump utfordrer og harselerer med ‘woke’. Heller ikke bryr de seg om hva som er vitenskapelige fakta. De applauderer at noen slår tilbake, og synes det handler om å restaurere tapt verdighet. For de hvite arbeiderne blir Trump en person som løfter dem oppover. De vil ikke at stoltheten som produsenter av kull til amerikanernes moderne industrialisering skal erstattes av skam og underlegenhet som følge av det grønne skiftet.
Elefanten i rommet: sosial klasse
En viktig grunn til at demokratene ikke lenger får arbeidernes stemmer, er at de har byttet ut sosial klasse med identitetspolitikk. Manglende innsikt i betydningen av sosial klasse mener forfatteren leder til en politisk usynliggjøring av hvit fattigdom. Innsatte i fengsler og sosialhjelpsmottakere som deltok i hennes prosjekt, identifiserte seg ikke som mennesker med hvite privilegier trass i at hudfargen var hvit. I egne øyne var de ‘white trash’ som kom fra ‘trailer homes’ der mange var avhengige av offentlige sosiale ytelser. De følte seg moralsk fordømt og ble møtt med ikke-uttalte spørsmål som ‘What’s wrong with you since you’re stuck on the bottom?’ Hvites privilegier var ikke en relevant sak blant folk i lavere deler av samfunnhierarkiet. Problemer knyttet til fattigdom var viktigere.
Middelklassens taps-historier handler om lavere pensjoner, billigere boliger, bare èn bil og mer gjeld. For arbeiderklassen dreier det seg om tvangsflytting fra hus til trailer-homes, tapte arbeidsplasser og mangel på penger til helseforsikring og barns utdanning. I rurale områder blir småbønder kjøpt opp av landbrukets storindustrielle foretak, og mindre gårder legges brakk.
Bokens tittel ‘Stolen Pride’ viser til strukturelle og sosiale endringer som fører til opplevelser av redusert menneskelig verdighet. I en materiell økonomi uttrykkes stolthet og verdighet i tall. Mye penger gir status og anerkjennelse. Stolthets-økonomien gir høy status og anerkjennelse til det å være deltaker og bidragsyter til noe som er større enn en selv. Å motta penger og støtte fra andre som bidrar og betaler skatt mens en selv ikke gjør det, initierer skam. Det er slike klasse-spesifikke sosio-emosjonelle rangordninger og erfaringer som løftes fram og analyseres her.
Arlie Russell Hochschild har en skrivestil som ligger i grenselandet mellom litteratur og sosiologi. Hun skriver godt og fengende. Utforskningen av hvordan høyresiden i det amerikanske samfunnet kapitaliserer på den hvite arbeiderklassens tapte maskuline ære er gjennomført på en overbevisende, spennende og grundig måte. Prosjektet gikk over en periode på seks år og inkluderte både feltarbeid, intervjuer, media-analyser og statistiske analyser. Begrepet ‘stolthets-paradokset’ gir god mening og fanger opp det motsetningsfulle og komplekse i situasjonen den amerikanske arbeiderklassen befinner seg i.
Boken er delt i tre deler. Den første delen beskriver ekstrem-høyres organiserte marsj i Pikeville, Kentucky og hvordan MAGA kapitaliserer på stolthets-paradokset. Andre del presenterer analyser av intervjuene med lokalbefolkningen og deres beskrivelser av situasjonen. Tredje del diskuterer politisk polarisering og mulighetene for å få til en dialog mellom høyre og venstresiden om hvordan framtidens samfunn skal se ut.
Boken er et sosiologisk mesterstykke med store episke kvaliteter. Vi blir tatt med til avsidesliggende samfunn som kjemper for å overleve med verdigheten i behold. Arlie R. Hochschild viser hvor viktig emosjoner som stolthet og skam er i politisk-sosiologiske studier. Man får innsikt i den nye høyresidens moral, identitet og evne til politisk mobilisering i lokale samfunn preget av avindustrialisering og motløshet. Dette er inspirende og viktig lesning!
‘Stolen Pride’ er ‘en av ti bøker som står på tidligere president Barack Obamas liste over anbefalte bøker.
Boken har to appendix. Appendix 1 (s.271- 275) redegjør for forskningsstrategier. Appendix 2 (s.275-279) har tittelen ‘Upper and Lower Decks on the Empathy Bridge’. De siste sidene er viet til noter, bibliografi og index.
