Mange fikk med seg Rosastreiken i 2019 hvor sykkelbudene i Foodora streiket for å få tariffavtale. I motsetning til Foodora-syklistene i Norge som er ansatte i deltidsstillinger, er sykkelbudene i Deliveroo ansett som selvstendig næringsdrivende. De får betalt per levering, og de har ikke de samme rettighetene til å forhandle kollektivt eller streike.
Mange vil likevel anse sykkelbudene som maskerte arbeidstakere, som i realiteten er underlagt en arbeidsgiver. Og, som den nye boken fra Callum Cant viser, så betyr ikke sykkelbudenes status som selvstendig næringsdrivende at de ikke kan aksjonere og kjempe for å forbedre sine arbeidsvilkår.
I boken Riding for Deliveroo: Resistance in the New Economy skriver Callum Cant lettfattelig og gripende om sykkelbudene i Deliveroo i England sitt forsøk på å organisere seg for å kreve mer betalt. Kollektiv handling er et tema som så langt er lite forsket på i litteratur om plattformøkonomien, og boken er derfor et kreativt og verdifullt bidra til litteraturen. Cant sin aktivistiske innfallsvinkel gjør likevel at analysen blir ensformig, og han går glipp av viktige perspektiver.
Foto: Polity Press
Boken «Riding for Deliveroo: Resistance in the New Economy» er skrevet av sosiologen Callum Cant. Boken ble utgitt i 2019 på Polity Press.
Anmeldelsen er skrevet av Kristin Jesnes, forsker på FAFO.
Alternativ metode for å forstå plattformarbeid
Forfatteren Callum Cant skriver om sine erfaringer gjennom åtte måneder som sykkelbud for Deliveroo i Brighton, England. Metoden er etter hvert brukt av flere forskere og journalister for å få bedre innsikt i arbeidet til en gruppe som står på utsiden av det tradisjonelle arbeidslivet. Mer konkret er Cant inspirert av retningen «Italian workerism», eller «arbeiderisme» på norsk.
Arbeiderisme tar utgangspunkt i arbeidernes opplevelser og oppfordrer til å komme på innsiden av arbeiderklassen for å få innsikt i kapitalismens utnyttende strukturer. I norsk kontekst, kan dette sammenlignes med selvproletarisering, som var populært i noen miljøer på 1970-tallet. Ofte innebærer dette perspektivet en form for glorifisering av arbeiderklassen og fiendegjøring av arbeidsgivere, og dette ser vi tendenser til i boken. Cant omtaler restauranteiere for «losers» når de ikke støtter sykkelbudene i aksjoner, og de som driver plattformene (som Deliveroo) er gjennomgående «the ruling elite». Denne innfallsvinkelen gjør at hans reise er interessant å følge med på, mens hans analyser er til tider snevre og bærer preg av hans aktivistiske holdninger.
Marxistisk analyse av plattformarbeid: arbeiderklassen mot «the ruling elite»
I boken har Cant et marxistisk perspektiv og han bruker konfliktteori for å beskrive dynamikken mellom sykkelbudene og Deliveroo i England. Det innebærer at Cant ser på skjevheten i maktforholdet mellom Deliveroo og sykkelbudene, og på hvordan Deliveroo utnytter sykkelbudene på det groveste.
Når en bestilling tikker inn på Deliveroo-appen til sykkelbudene får de beskjed om å takke «ja» eller «nei» til leveringen og må deretter sykle så fort de kan for å få hamburgeren eller annen mat til kunden. Men Cant avfeier raskt at dette er en form for fleksibelt arbeid, slik som plattformene ofte legger til grunn når de reklamerer for sin modell. Flere av kollegene til Cant var avhengig av arbeidet for å betale husleien, og det er ikke godt betalt. I tillegg er systemet tilsynelatende lagt opp slik at dersom man takker «nei» vil man få færre oppdrag.
Leseren får innblikk i hvordan appen fungerer som arbeidsverktøy, men også som et verktøy for virksomheten til å overvåke sykkelbudene. At Deliveroo vet hvor fort budene sykler, skaper et press på å sykle raskere og mer risikofylt. Provisjonsbetalingen underbygger dette presset i og med at sykkelbudene får mer betalt jo fortere de sykler.
Cant er overbevisende når det kommer til å tegne et bilde av sykkelbudene som en utnyttet arbeiderklasse. Boken starter med å sette oss rett inn i en situasjon hvor migranter uten oppholdstillatelse, som jobber som sykkelbud for Deliveroo, blir kastet ut av landet av britiske immigrasjonsmyndigheter. Dette skjer med hjelp fra restaurantene som har nytt godt av migrantenes arbeidskraft. Dette er et sterkt bilde på hvordan det er å være nederst på rangstigen i arbeidslivet.
Arbeidslivet i England er mye mer brutalt enn i Norge. Forskning viser samtidig at de fleste som utfører plattformarbeid, også i England, gjør det ved siden av annet arbeid (se f.eks. Florisson og Mandl 2018). Det er ikke til å stikke under stol at for mange er denne formen for arbeid en fleksibel kilde til inntekt ved siden av for eksempel studiene, og ikke så mye dårligere enn å jobbe på restaurant. Cant har muligens gått inn i dette arbeidet med noen forutinntatte antagelser.
Kontroll gjennom app og algoritmer
Cant beskriver detaljert hvordan Deliveroo i England, gjennom algoritmer, gjorde det vanskelig for sykkelbudene å forstå hvordan arbeidet ble organisert. Sykkelbudene kunne plutselig oppleve å få færre leveringer per time, eller lavere betaling per levering uten at de fikk informasjon om hvorfor disse endringene fant sted. Cant henter begrepet «Black box» (fra Frank Pasquals bok «The Black Box Society») for å illustrere hvordan algoritmene som styrer arbeidet er uforståelig og oftest skjult for sykkelbudene. Denne formen for teknologisk kontroll intensiverer ubalansen i makt mellom de to, og gir grobunn for motstand fra sykkelbudene.
Begrepene Cant bruker om plattformenes kontroll, «algoritmisk styring» og «black box» er nyttige for å forstå hvordan plattformene operer, men de er også med på å underbygge konflikten mellom sykkelbudene og plattformen. Et alternativt perspektiv er at appen er et arbeidsverktøy, mens hvordan sykkelbudene blir betalt og hvilke vilkår de har er noe som kan reguleres separat fra appen. Dette har vi sett eksempler på i Norden med tariffavtaler for plattformarbeidere.
Kreative aksjoner og kampanjer gjennom løse nettverk
Sykkelbudene i Brighton startet aksjoner i 2016 for å få mer betalt og bedre vilkår. Disse aksjonene utgjør kjernen av boken. Det er spennende og engasjerende å lese om de ulike og kreative aksjonsformene sykkelbudene begikk seg ut på, da de ikke hadde muligheten til å streike i mer tradisjonell forstand. Selvstendig næringsdrivende anses som små bedrifter av konkurranseretten, og kan dermed ikke koordinere pris (les: forhandle lønn kollektivt). En slik koordinering av pris mellom selvstendige næringsdrivende kan være brudd på konkurranseretten, både nasjonalt og innenfor EU.
Cant beskriver hvordan budene organiserte sporadiske protester utenfor hovedkontoret til Deliveroo, at de koordinerte fridager eller tidspunkter hvor alle logget seg av appen for å hindre varelevering, og organiserte sykkeltog til støtte for sykkelbudene. De rekrutterte restauranter til støtteaksjoner, og de utdelte egenlagde brosjyrer (med tittelen «Rebel Roo») om endringer i betalingssystemet eller andre saker som opprørte sykkelbudene. Dette empiriske arbeidet er et viktig bidrag til litteraturen om plattformarbeid og kollektiv handling.
Spesielt interessant er det å lese om hvordan WhatsApp og andre sosiale medier ble brukt til å skape løse nettverk blant sykkelbudene. Det viste seg at sosiale medier fungerte som effektive kommunikasjonskanaler mellom sykkelbudene, men samtidig peker han på hvordan disse løse nettverkene fort ble oppløst når sykkelbud falt fra. Det er høyt gjennomtrekk av sykkelbud som jobber for Deliveroo og andre plattformer. Cant kunne med fordel pekt på hvordan dette løsere nettverket kunne blitt mer permanent.
Fagbevegelsen er satt på sidelinjen i Cant sin analyse
En svakhet i Cant sin analyse mer generelt er hvordan han setter fagbevegelsen på sidelinjen, både i hvordan han ser på deres forsøk på å bistå sykkelbudene og at han ikke nevner dem som en del av en løsning. Det er kanskje ikke så overraskende at et løsere nettverk med en felles chat på WhatsApp ikke blir noe mer enn nettopp dette.
Fagforeningen Independent Workers’ Union of Great Britain (IWGB, som i all hovedsak organiserer arbeidstakere med atypiske ansettelser) har engasjert seg for plattformarbeidere i England. Cant nevner i boken at fagforeningen sporadisk har støttet opp om aksjoner, men det er litt uklart hvilken rolle de har hatt. IWGB har gått til sak mot plattformer for å avklare arbeidstakerforhold i flere tilfeller og de har forsøkt å representere dem i forhandlinger på tross av deres status som selvstendig næringsdrivende. De har også, siden 2015, en egen bransjeorganisasjon for bud og logistikkarbeidere.
Utover at sykkelbudene løst organiserer seg gjennom digitale kommunikasjonskanaler, kunne det vært berikende å lese enda mer om sykkelbudenes interaksjon med fagforeninger (ikke bare IWGB), og hva fagforeningene eventuelt kunne bidratt med. I det minste kunne det vært interessant å høre mer om hvorfor fagforeningene ikke spiller en rolle i Cant sitt syn på veien videre. Cant siterer deler av sangen «Solidarity Forever» av Pete Seeger, men ser ut til å ha delvis glemt setningen «For the union makes us strong».
Verdt å lese
For å oppsummere: Cant gir et fengende og interessant innblikk i det nye arbeidslivet fra et marxistisk perspektiv, og han kommer med et verdifullt bidrag om kollektiv handling blant plattformarbeidere. Hans bok har også interessante paralleller inn i det norske arbeidslivet. Etter at Rosastreiken førte fram til en tariffavtale med Foodora Norge i 2019, har matleveringsplattformen Wolt dukket opp i flere byer i Norge. Wolt bruker en lignende forretningsmodell som Deliveroo, med bud som må registrere seg som selvstendig næringsdrivende og mottar provisjonslønn.
Virkeligheten som Cant beskriver fra England kan ved første øyekast virke litt fjernt fra norsk kontekst hvor fagforeningene står mye sterkere og legger press på arbeidsvilkår og lønn. Samtidig er boken også et interessant innblikk i hvordan arbeidslivet er for flere, og et forvarsel til hva som kan komme dersom forretningsmodeller uten ansatte og med provisjonsbetaling blir mer utbredt i Norge. Alle som fulgte Rosastreiken, og de som er opptatt av det nye arbeidslivet, har interesse av å lese boken. Men vær obs på at de harde og aktivistiske beskrivelsene av hverdagen til sykkelbudene kan vekke revolusjonære ideer.
Kilder:
Florisson, R. and Mandl, I. (2018), Platform work: Types and implications for work and employment – Literature review, Working paper WPEF18004 Eurofound, Dublin.
