Denne teksten er en innledning holdt i forbindelse med visningen av The Swedish Theory of Love 8. oktober 2025. Sosiologiforeningen i Agder og Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved UiA samarbeider med Cinemateket om å vise filmer som har sosiologisk interesse. Følg dem her for mer informasjon om neste visning.
Er svensken menneske? var tittelen på en bok som kom ut i 2009, med undertittelen (i norsk oversettelse): Fellesskap og uavhengighet i moderne Sverige. Boka er skrevet av de to historikerne Lars Trägårdh og Henrik Berggren og utforsker opphavet til den svenske velferdsmodellen, sammenlignet med den tyske og amerikanske.
I 2022 kom boka ut på engelsk, med tittelen The Swedish Theory of Love. Denne versjonen, som altså ble utgitt etter at filmen med samme navn kom ut, tar utgangspunkt i svenskenes håndtering av Covid-19. Hvordan kunne det ha seg at Sverige, som det eneste landet i Europa, ikke gikk inn for full lock-down? Hvorfor tillot man ikke en slik statlig inngripen i et land der befolkningen har så stor tillit til staten? Svaret på dette, mener forfatterne, ligger i en særegen svensk moral – som forfatterne av boka omtaler som «the Swedish theory of love», og som vi på norsk kan oversette til den svenske kjærlighetsteorien – eller den svenske teorien om kjærlighet.
Hva går teorien ut på? For å forklare det må vi se litt bakover i tid.
Rene relasjoner
Sverige har en sterk tradisjon for det som har blitt kalt sosial ingeniørkunst. Noen av dere har kanskje hørt om det svenske «Folkhemmet». Dette begrepet har sitt opphav i en tale fra 1928 av daværede statsminister Per Albin Hansson. «Folkhemmet» beskrev en sosialdemokratisk samfunnsformasjon der det skulle være plass for alle, der alle skulle være sosialt og materielt trygge. Ideen om folkhemmet er grunnleggende for den nordiske velferdsmodellen, og dette politiske tankegodset gav grobunn for nyskapende politiske ideer.
Blant disse ideene er en bok som kom ut i 1934, skrevet av paret Alva og Gunnar Myrdal. Med tittelen Kris i befolkningsfrågan (altså, Krise i befolkningsspørsmålet) foreslås det i boka en rekke politiske virkemidler som skulle bidra til å trygge familiene i de tøffe 1930-åra, og som samtidig kunne bidra til at folk fødte flere barn. Det var nemlig en markant nedgang i fødselstallene på den tiden, som vakte stor bekymring. Blant forslagene var ordninger som skulle gjøre det mulig å kombinere arbeid med barneomsorg. Disse ideene fikk stor betydning, ikke bare i Sverige, men også i Norge. Ved hjelp av ordninger som sykepenger, gratis skolelunsj – og ikke minst en ny boligpolitikk – bidro disse ideene til å bedre arbeiderklassens kår, samtidig som de gradvis også bidro til å transformere den gammeldagse husmorfamilien.
Rene relasjoner er frigjørende fordi de løser folk fra sosiale konvensjoner som ekteskapet. I stedet for å være bundet til en partner kan man inngå i nye relasjoner når kjærligheten forsvinner.
Det var altså på grunnlag av en sterk tro på slik sosial ingeniørkunst at en gruppe svenske eksperter i 1972 samlet seg for å utvikle en ny retning for familiepolitikken. Med manifestet Familjen i framtiden – en socialistisk familjepolitik skildret de en visjonær politisk endring fra en linje der familien danner rammen rundt individet til å anse individet som uavhengig, frigjort fra sosiale konvensjoner som begrenser individet og gjør det ufritt. Denne frigjøringen bygger på en ideologisk overbevisning som Trägårdh og Berggren kaller statlig individualisme. Det dreier seg om en samfunnskontrakt der staten er garantist for individets uavhengighet, og denne kontrakten har ifølge forfatterne stor oppslutning i Sverige. Sentralt står ideen om at det å være uavhengig av andre – enten det dreier seg om penger, sosiale konvensjoner eller følelser – er basis for autentisk kjærlighet og vennskap. Og at det bare er slike autentiske relasjoner som vil sikre individet likhet, frihet og autonomi.
Filmdokumentaren The Swedish Theory of Love tar utgangspunkt i nettopp dette manifestet. Filmskaperen Erik Gandini er opprinnelig italiensk, men flyttet til Sverige som ung for å studere film, og han undret seg over det samfunnet han møtte. Dette utgangspunktet, at han ikke var født og oppvokst i Sverige, gjør at han ser det svenske samfunnet med et blikk utenfra – og med dokumentaren inviterer han oss til å gjøre det samme. Blikket til en fremmed er ofte et godt utgangspunkt for sosiologisk analyse, skal vi tro klassikere som Georg Simmel og Alfred Schutz.
Det er mange spor i denne dokumentaren som kunne vært verdt sosiologisk analyse. Jeg vil fokusere på synet på individet og individets relasjoner som legges til grunn for den svenske teorien om kjærlighet. I 1992 kom den britiske sosiologen, Anthony Giddens, med en bok om intimitetens forandring (The Transformation of Intimacy) i moderne samfunn. I tradisjonelle samfunn, hevdet han, var intimiteten uløselig forbundet med institusjoner som familien. Det var familiens funksjon å ta hånd om de nære relasjonene, sikre reproduksjon og stabile kjønnsroller. Moderne samfunn preges derimot av det han kaller «pure relationships» (rene relasjoner). Slike relasjoner preges av at de er frivillige og flyktige: relasjonen er ren fordi den ikke eksisterer av tvang, men på grunn av aktørenes gjensidige respekt og glede av hverandre. Rene relasjoner er frigjørende fordi de løser folk fra sosiale konvensjoner som ekteskapet. I stedet for å være bundet til en partner kan man inngå i nye relasjoner når kjærligheten forsvinner.
Etter uavhengigheten, hevder Bauman, er det tomhet, ensomhet og en uutholdelig kjedsomhet.
Ideen om rene relasjoner er en forutsetning for det Giddes kalte «plastisk seksualitet»: Når seksualiteten løsrives fra forplantning vendes fokuset mot nytelse og selvuttrykk. Den plastiske seksualiteten gir muligheter for nye seksuelle identiteter og praksiser. En viktig forutsetning for dette handler imidlertid ikke bare om et endret syn på intimitet og kjærlighet, men også om ny teknologi. Tilgangen til prevensjonsmidler gjorde det praktisk mulig å løsrive seksualitet fra forplantning. Og som vi kan se i dokumentaren, gjør ny teknologi det også mulig å få barn uten å være seksuelt intim med en annen person.
I filmen møter vi blant annet Ole Schou – grunnleggeren av Cryos, verdens største sædbank. I positive ordlag snakker han om alle mulighetene den nye teknologien gir – særlig for kvinners frigjøring. Mennene innrømmer han, blir fort overflødige når teknologien tas i bruk.
Komfortabel, selvstendig og ulykkelig?
Det kommer tydelig frem i filmen frem hvordan ny teknologi – enten det dreier seg om sæddonasjon, apper, eller noe så trivielt som avtalegiro – skaper avstand mellom folk. Teknologien gjør livene våre lettere. Vi trenger knapt gå ut av husene våre for å få alle våre behov tilfredsstilt. Iallfall tilsynelatende. For, som filmen skildrer så sterkt, blir vi kanskje ikke så mye lykkeligere av å leve komfortabelt og uavhengig.
The Swedish Theory of Love er på mange måter en trist – ja nærmest dystopisk – film. Filmen skapte stor debatt i Sverige da den kom i 2015. Den ble nominert til prisen for beste dokumentar på Stockholm Film Festival. Mange hyllet dokumentaren for å sette et kritisk søkelys på den svenske selvgodheten. Likevel møtte filmen også kritikk for å være for pessimistisk og for å legge for lite vekt på de positive sidene av den statlige individualismen, som særlig bidro til frigjøring for kvinner. Det er ikke vanskelig å slutte seg til begge sidene av denne kritikken.
Det store spørsmålet som reises er om vi blir lykkeligere av å være uavhengige? Svaret gir seg selv. Mot slutten av filmen møter vi også den nå avdøde polske sosiologen Zygmunt Bauman. Han snakker om hvordan lykke handler om å overvinne problemer. Når man har alle sine grunnleggende behov dekket er det ikke så mange problemer man skal overvinne – og vi trenger ikke hverandres hjelp lengre. Etter uavhengigheten, hevder Bauman, er det tomhet, ensomhet og en uutholdelig kjedsomhet.
Dokumentaren er altså ikke noen feel-good film. Men den gir næring til tanken. Og kanskje er den mer aktuell i dag enn vi hadde håpet, også i Norge. Man kan nesten ikke la være å la tankene henfalle til debatten om tradwives, bekymringene for gutta, de lave fødselstallene. Og for meg som en stund var oppslukt av den svenske Netflix serien Halve Malmø består av gutter som har dumpet meg, vekket filmen uten tvil assosiasjoner til Amandas bestrebelser for å få en type.
Og kanskje føler du behov for å snakke med noen etter å ha sett filmen? I så fall kan du kontakte kommunens intimitetskonsulent. For noe slikt finnes vel? Hvis ikke får du kanskje nøye deg med å klemme et tre på veien hjem. Eller finne en venn for en flyktig touch.
