Tekst: Mari Mjaaland Foto: Rachel Docherty/Flickr
I artikkelen Division of housework and his and her view of housework fairness: A typology of Swedish couples i Demographic Research utforsker Leah Ruppanner, Eva Bernhardt og Maria Branden forholdet mellom faktisk fordeling av husarbeid i parforhold og den opplevde rettferdigheten av denne fordeling – i Sverige.
Rettferdighetsparadoks
Tidligere forskning har identifisert et rettferdighetsparadoks som går ut på at kvinner gjør mest husarbeid og at dette sees som rettferdig. Ruppanner m.fl. benytte tverrsnittsdata på parnivå og finner at dette forholdet er mer komplekst.
Ved å kombinere de to dimensjonene identifiserer de seks ulike latente grupper med forskjellige egenskaper. En tredjedel av utvalget, den største gruppen av par, deler husarbeid likt og opplever fordelingen som rettferdig. Selv om disse utgjør under halvparten mener Rappanner m.fl. at det faktum at det er den pargruppen som forekommer hyppigst viser at likestillingspolitikken i Sverige virker. 36 prosent av parene har tradisjonell fordeling av husarbeid, men det varierer om man ser på denne organiseringen som rettferdig, og i ingen av gruppene opplever begge parter fordelingen som rettferdig.
Kvinner som vokste opp i hjem hvor mor gjorde det meste av husarbeidet synes oftere fordelingen er urettferdig, uavhengig av faktisk fordeling
I tillegg til disse parkonfigurasjonene finner Rappanner m.fl. også forskjellige trekk på individnivå assosiert med gruppetilhørighet. Det viser seg blant annet at sosialisering er viktig. Kvinner som vokste opp i hjem hvor mor gjorde det meste av husarbeidet synes oftere fordelingen er urettferdig, uavhengig av faktisk fordeling. Dette mener forskerne kan indikere et generasjonsskifte hvor svenske kvinner som har opplevd ulikhet i fordeling av husarbeid i økende grad er misfornøyde når ulikheten gjentar seg i deres egne liv.
Et annet trekk er at parene med tradisjonell fordeling av husarbeid viser seg også å ha mindre sannsynlighet for å ha to fulltidsinntekter. Likevel, i motsetning til tidligere forskning, så rettferdiggjør ikke dette ulik fordeling for mange av kvinnene. Også flere av mennene mener deltidsjobb ikke rettferdiggjør mer husarbeid.
Flere forklaringer
Identifiseringen av forskjellige parkonstellasjoner belyser noen av de motsetningsfylte funnene i tidligere forskning, og Rappanner m.fl. foreslår flere forklaringer på at deres funn avviker fra tidligere forskning:
Den første forklaringen er et skifte til en yngre generasjon som mener at ingenting annet enn lik fordeling på hjemmefronten er greit. Annen forskning viser at ulik fordeling av husarbeid er en viktig kilde til utilfredshet og brudd blant svenske par.
Den andre forklaringen er at disse parkonfigurasjonene fanger opp utvikling gjennom livsløp. Dataene viser at par med barn oftere har tradisjonell fordeling av husarbeid, og longitudinell forskning har dokumentert «tradisjonalisering» av husarbeid når barn blir født. Samtidig er det sånn at det finnes forskjellige parkonfigurasjoner også hos par med barn i denne studien.
En siste mulighet er en kombinasjon, at det varierer over livsløp og at det er et produkt av sosialisering og kjønnsfordelingen av ressurser innenfor parforholdet.
Artikkelen Division of housework and his and her view of housework fairness: A typology of Swedish couples av Leah Ruppanner, Eva Bernhardt og Maria Branden kan leses i sin helhet i Demographic Research vol.36, 2016.
