På Institutt for Samfunnsforskning har en gruppe sosiologer og økonomer kartlagt lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Vi finner at menn fortsatt tjener mer enn kvinner. De siste årene har utviklingen stått på stedet hvil. Skyldes forskjellene at menn og kvinner har ulike jobber? Har kvinners og menns jobber ulik verdi? Er menns jobber mer krevende? Eller er det andre grunner?
Totale lønnsforskjeller - 13%
I studien finner vi at kvinner i gjennomsnitt tjener 13 % mindre enn menn i timen. I den perioden vi har gode data fra (2017-2022), har forskjellen vært nesten uendret. Denne forskjellen gjelder alle jobber for alle vanlige lønnsmottakere i det norske arbeidsmarkedet. Men dette tallet forteller bare én del av historien.
Det finnes nemlig ikke ett riktig mål på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det finnes mange, og de ulike beregningsmåtene gir svar på ulike spørsmål. Størrelsen på lønnsgapet avhenger av hva vi definerer som «lønn» og hvor like menn og kvinner vi sammenligner. Noen beregningsmåter gir større forskjeller. Noen gir mindre forskjeller.
Detaljerte tall · 13 % er lønnsforskjellen vi får når vi ser på alle jobber, inkluderer overtidsbetaling, bonuser og faste og uregelmessige tillegg, og regner ut et geometrisk gjennomsnitt. · Et geometrisk gjennomsnitt er litt annerledes enn et ‘vanlig’, eller aritmetisk gjennomsnitt, fordi det legger mindre vekt på de høyeste lønningene. · Hvis vi heller bruker et ‘vanlig’ gjennomsnitt finner vi et lønnsgap på 15 %. · Forskjellen på medianen er på 10,5 %. · Fordi vi mangler informasjon om faktisk arbeidstid, kan det gi mening å se på lønnsforskjellene uten å ta med overtidsbetaling. Med et geometrisk gjennomsnitt finner vi da et lønnsgap på rundt 11 %. · Vi kan også se på bare avtalt fastlønn, og droppe bonuser, feriepenger, helge- og helligdagstillegg, osv. Da blir lønnsforskjellene mindre, nemlig 10,6 %. |
Tallene illustrerer at ulike regnemåter gir ulike svar. De forteller oss også at bonuser, overtid og diverse tillegg utgjør en viktig del av lønnsforskjellene. Samtidig forklarer dette langt ifra hele forskjellen. For å komme nærmere en forklaring på lønnsforskjellene, må vi se på hva slags jobber folk har.
Sortering - 7%
I Norge er vi velsignet med veldig detaljerte data om folks jobber. Alle arbeidsgivere må rapportere informasjon om lønn, avtalt arbeidstid, yrke og mye mer om sine ansatte til myndighetene. Dette gir unike muligheter for å gjøre detaljert forskning på arbeidsmarkedet. Vi bruker denne informasjonen til å si noe om hvor mye av de totale lønnsforskjellene som skyldes at kvinner og menn har ulike jobber.
Det er en kjent sak at kvinner og menn i gjennomsnitt tar ulike valg i utdanning og arbeidsliv. For eksempel er det få mannlige sykepleiere og kvinnelige anleggsarbeidere. Vi vet også at mannsdominerte sektorer, næringer og yrker i gjennomsnitt har høyere lønn enn de kvinnedominerte. Kan slik sortering i arbeidsmarkedet forklare lønnsgapet? Bare delvis.
Vi gjør beregninger hvor vi begynner med det totale lønnsgapet på 13 % (i 2022). Denne er vist i Figur 1, som linje nummer 1. Så sammenligner vi, trinn for trinn, likere og likere kvinner og menn.
Vi sammenligner først menn og kvinner med lik utdanningslengde og like lang potensiell erfaring[1], samtidig som vi tar høyde for om de jobber deltid (linje 2). Da blir faktisk lønnsforskjellene større – ca. 14 %. Dette skyldes i hovedsak at kvinner i gjennomsnitt har lengre utdanning enn menn, så når vi sammenligner menn og kvinner med like lang utdanning blir forskjellene større. Sammenligner vi i tillegg kvinner og menn som jobber i samme sektor (offentlig eller privat; linje 3), blir forskjellene litt mindre igjen – rundt 13 %. En liten andel av kjønnsforskjellene kan altså knyttes til at kvinner i større grad jobber i offentlig og menn i privat sektor.
Deretter sammenligner vi kvinner og menn som i tillegg jobber i samme næring (linje 4). Da blir forskjellene enda mindre – litt under 11 %. Når vi ser på menn og kvinner som også har samme yrke (linje 5), finner vi en lønnsforskjell på 8 % Når vi ser på menn og kvinner som både har samme yrke og som også jobber på samme arbeidsplass (linje 6) er kjønnsforskjellene på 6 %. Dette er forskjellen mellom menn og kvinner som har omtrent samme jobb.
Litt over halvparten av lønnsgapet mellom kvinner og menn kan forklares av at menn og kvinner har ulike jobber
Samlet sett viser dette at omtrent 7 %, eller litt over halvparten av lønnsgapet mellom kvinner og menn, kan forklares av at menn og kvinner har ulike jobber. Forskjeller i lønn mellom ulike deler av arbeidslivet, kombinert med ulike utdannings-, yrkes- og karrierevalg er altså en viktig del av forklaringen på lønnsgapet. Dette stemmer godt med tidligere forskning på feltet fra både Institutt for Samfunnsforskning, Statistisk sentralbyrå og andre forskere. Men kjønnsdeling i utdanning og arbeid er ikke hele forklaringen.
Forskjeller i samme jobb - 6%
Mellom kvinner og menn i samme jobb er det en lønnsforskjell på 6 %. Nøyaktig hva denne resterende forskjellen skyldes er uklart, men vi prøver å nøste opp så mye vi kan basert på tilgjengelige data.
For det første kan vi bruke enda mer detaljert informasjon om yrker. I hovedanalysene bruker vi detaljerte yrkeskoder (4 siffer), men i en del tilfeller sammenligner vi da kvinner og menn som har lignende, men likevel litt forskjellige yrker[2]. Heldigvis har vi veldig detaljerte yrkeskoder i Norge (7 siffer).
Norske yrkeskoder er så detaljerte at selv julenissen har sin egen yrkeskode
Norske yrkeskoder er så detaljerte at selv julenissen har sin egen yrkeskode (5149122 JULENISSE – klassifisert som «Andre yrker innen personlig tjenesteyting»). Vi har derfor også sammenlignet mannlige og kvinnelige kollegaer som har samme kjempedetaljerte yrke på samme arbeidsplass. Da finner vi en lønnsforskjell på 5 %. Bare ett prosentpoeng mindre enn med firesifrede yrkeskoder[3].
Gjør vi samme øvelse som i figur 1, men bruker et lønnsmål uten overtid, bonuser, feriepenger og andre tillegg, er lønnsforskjellen på bare 3 %. Samtidig er slike tillegg en viktig del av lønna i mange yrker. Dette målet gir derfor et urealistisk bilde av forskjellene, selv om det peker på at slike lønnstillegg er en viktig del av forklaringen. Det er fremdeles mye vi ikke vet om lønnsgapet mellom kvinner og menn i samme type jobb.
Det ‘uforklarte’ lønnsgapet
Det er mange faktorer som kan være med på å forklare lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i samme jobb. Kvinner og menn er ulike når det gjelder fravær fra jobb i forbindelse med permisjon og omsorg for barn. Det kan også være forskjeller i mengden kurs og etterutdanning kvinner og menn tar, forskjeller i ansvar og ledelse, selv i samme stilling, forskjeller i provisjon og kundeportefølje, og mye mer. Lønnsdiskriminering kan også være en faktor, og det kan tenkes at menn ber om mer lønn og derfor får mer i lønnsforhandlinger med arbeidsgiveren sin. Alt dette, og mye mer, kan være relevant for å forstå hvorfor kvinner og menn i samme jobb tjener ulikt, men det er forklaringer som vi ikke kan måle med våre data og derfor heller ikke kan si noe tydelig om.
Tidligere forskning tyder ikke på at kvinner diskrimineres ved ansettelser i Norge, men dette utelukker ikke forskjellsbehandling når lønna bestemmes. Forklaringen om at menn i gjennomsnitt ber om høyere lønn enn kvinner kan også ha noe for seg, men dette er ikke undersøkt godt i Norge. Samtidig har en omfattende forskningslitteratur vist at lønnsforskjellene øker markant etter at menn og kvinner får barn. Fravær, redusert arbeidstid og jobb-bytter til mer familievennlige jobber med lavere lønn etter fødsel bidrar til at kvinner taper lønns- og karrieremessig sammenlignet med menn.[4] Tidligere forskning fra blant annet nobelprisvinner Claudia Goldin tyder på at tidspress og manglende fleksibilitet i mange jobber kan bidra til at særlig mødre taper lønns- og karrieremessig relativt til fedre.
Ulik lønn for arbeid av lik verdi?
Både norske og internasjonale lover og konvensjoner[5] tilsier at kvinner og menn skal ha lik lønn for arbeid av ‘lik verdi’. Med begrepet om lik verdi menes i denne sammenhengen yrker med like krav, belastninger og arbeidsforhold. Som vi har beskrevet over, skyldes litt over halvparten av lønnsforskjellene at kvinner og menn har ulike jobber. Kan det være sånn at disse lønnsforskjellene mellom jobber kan forklares av at mannsdominerte yrker har høyere krav, større belastninger og dårligere arbeidsforhold?
I de fleste tilfeller lønnes kvinnedominerte yrker lavere enn mannsdominerte yrker, selv når yrkene har lignende krav, belastninger og arbeidsforhold
I en omfattende analyse forsøker vi å svare på dette ved å koble dataene våre om lønn og yrker til informasjon om krav, belastninger og arbeidsforhold fra yrkesdatabasen O*NET [6] og SSBs levekårsundersøkelse. Så sammenligner vi kvinnedominerte og mannsdominerte yrker som har lignende krav til kompetanse, og like mye ansvar, fysiske anstrengelser, fysisk krevende arbeidsforhold og psykiske belastninger. Vi finner da at lønnsforskjellene ikke kan forklares av at de mannsdominerte yrkene er «mer krevende» – tvert imot. I de fleste tilfeller lønnes kvinnedominerte yrker lavere enn mannsdominerte yrker, selv når yrkene har lignende krav, belastninger og arbeidsforhold.
Oppsummert kan vi si at drøyt halvparten av lønnsgapet skyldes at menn og kvinner har ulike jobber, og at kvinnedominerte jobber i snitt har lavere lønn, selv når de har lignende krav og belastninger som mannsdominerte jobber. Det er altså langt igjen til lik lønn for arbeid av lik verdi. Den andre halvparten skyldes forskjeller i lønn mellom menn og kvinner i samme jobb. Disse forskjellene har stått stille de siste årene.
Figur 1: Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn
Note: Den grå, stiplede linjen markerer at tallene for 2015 og 2016 har noen målefeil. 95 % konfidensintervaller er vist med grå felter.
Fotnoter
[1] Vi bruker et vanlig mål fra litteraturen på potensiell arbeidserfaring som er alder, minus 16, minus antall år i utdanning etter grunnskole, ved et standardisert utdanningsløp.
[2] For eksempel består «tannleger» av 15 ulike tannlegeyrker, inkludert allmennpraktiserende tannlege, tannlegespesialist, skoletannlege og kjeveortoped.
[3] Å bruke så detaljerte yrkeskoder har en bakside, fordi vi da kaster ut store deler av arbeidsmarkedet fra analysene våre.
[4] Se for eksempel https://doi.org/10.1257/pandp.20191078; https://doi.org/10.1257/app.20180010; https://doi.org/10.1007/s00148-023-00937-1; https://doi.org/10.1257/aer.20141467; https://doi.org/10.1016/j.labeco.2017.05.009
[5] Likestillings- og diskrimineringsloven, aktivitets- og redegjørelsesplikten, ILO-konvensjon nr. 100 art. 2, FNs bærekraftsmål 8.5, FNs kvinnekonvensjon, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og EØS-avtalen.
[6] https://www.onetcenter.org/content.html
