Betyr genene mer enn før?

I artikkelen «Genene betyr mer»-tesen i empirisk lys går Jon Ivar Elstad gjennom relevant utdanningsforskning og avviser at gener er viktigere nå enn før.

To årsaker til suksess

«Genene betyr mer»-tesen hevder at sosioøkonomisk suksess har to årsaker: medfødte evner og talenter, og ikke-medfødte ressurser som penger og kulturell kapital. Diskusjonen om i hvilken grad vi er «født sånn eller» «blitt sånn» er mer utfordrende.

«Genene betyr mer»-tesen, er en antakelse skapt for debatt i det likhetsbaserte Norge, og som Hjernevask bygde videre på: I samfunn med stor grad av likhet, som lik tilgang til utdanning, betyr medfødte ressurser (gener) mer for valg av yrke og utdanning.

I samfunn som i større og større grad utjevner levekår og gir lik tilgang til utdanning, er det nærliggende å tro at de medfødte ressursene blir viktigere.

Tre følger av hypotesen

I artikkelen diskuteres tre følger av hypotesen: Den første er at vi nå skulle befinne oss i et fullstendig meritokrati, det vil si et samfunn hvor makt og autoritet er fordelt etter evner og ferdigheter alene.

Utdanningsforskning viser likevel at utdanning og sosial bakgrunn fortsatt henger nøye sammen. Elstad refererer til en studie som fant at hele 90 prosent av jentene født på vestkanten med akademikerforeldre valgte allmennfaglig studieretning, kontra om lag 40 prosent av jentene født på østkanten.

Den andre følgen av hypotesen er at genetiske forskjeller skal kunne forklare mer av utdanningsforskjellene, men verken norske eller internasjonale undersøkelser understøtter dette.

Den tredje og siste følgen er at intelligens og utdanningsforløp henger nøyere sammen enn tidligere, noe som både byr på store måleproblemer og har lite grobunn i empirien.

Elstad diskuterer hvorfor disse tre følgene av «genene betyr mer» ikke slår til, hvor både samfunnsbegrepet og forholdet mellom gener og miljø hevdes å misforstås.