Foto: Germán M. Bretones
Hvilken rolle spiller dine genetiske disposisjoner for hvor du havner i samfunnshierarkiet? Har oppvekstfamilien din en avgjørende betydning for din egen skjebne? Nylig utkom en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences, som tilbyr tentative svar på disse sosiologiske kjernespørsmålene.
Polygeniske skårer
De fleste studier av arv/miljø har vært basert på tvillingdata, som gir indirekte mål på genetikkens betydning. Nå foregår en eksplosjon i bruk av molekylærgenetiske metoder og data i samfunnsvitenskap. Dette har gitt oss direkte målinger av personers genetiske profiler: Polygeniske skårer. Dette er samlemål på en persons genetiske profil: Har du høy polygenisk skår for kroppshøyde, ligner du genetisk på andre høye personer og har sannsynligvis et «potensiale» i din natur for å bli høy.
Skårene lages ved å summere bidrag fra mange gener – derav poly-forstavelsen – til en indikator for ens disposisjoner for et konkret kjennetegn, det være seg høyde, intelligens, risikoatferd eller sykdommer som ADHD og schizofreni.
Gener, utdanning og smarte mødre
I artikkelen bruker forfatterne en slik polygenisk skår for utdanning til å undersøke betydningen av personers genetiske disposisjoner for deres sosiale mobilitet og utdanningsnivå. Hovedfunnene er at personer med høy genskår for utdanning tar mer utdanning, har brattere karrierestiger, akkumulerer mer formue og er mer sosialt mobile enn andre. Uavhengig av hvor de kommer fra plasserer de seg høyere i samfunnspyramiden enn sine søsken med lavere polygenisk skår.
Har du høy polygenisk skår for kroppshøyde, ligner du genetisk på andre høye personer og har sannsynligvis et «potensiale» i din natur for å bli høy
Et viktig moment er at mors genskår også har en sammenheng med sine barns oppnådde utdanning, selv når barnas egen genetikk er tatt med i beregningen. Mødre som har mange «utdanningsgener» former altså omgivelsene til sine barn på måter som støtter opp under deres utdanningsløp. Tabloid omskrevet: smarte, ambisiøse mammaer sørger for at deres barn gis muligheter til å utvikle seg. Effekten kan skyldes konvensjonelle sosiale mekanismer som de nevnt over, men også faktorer som nabolag, skolemiljø og vennegrupper.
Studiens begrensninger
Studien har begrensninger, blant annet i fortsatt store målefeil i polygeniske skårer. Men slike feil fører i hovedsak til at betydningen av genetikk vil underslås i resultatene, ikke overvurderes. Studien henter sine svært omfattende data fra fem undersøkelser utført i USA, New Zealand og Storbritannia. Det finnes ingen tilsvarende norsk studie, men resultatene er i hovedsak konsistente med funn fra en norsk tvillingstudie fra 2017 (som jeg selv var med på).
Genetisk og sosial bakgrunn
Ens bakgrunn er ikke utelukkende sosial, men også genetisk. Mennesker er individer med medfødte evner og anlegg, styrker og sårbarheter. Teori om livssjanser og sosial mobilitet som inkorporerer mekanismer for både sosial og genetisk arv kan nå testes direkte. Enhver fremtidig analyse av individuelle livssjanser bør forholde seg til menneskenes forskjellighet på konstruktivt vis.
Eksplosjonen i genetisk informerte studier skyldes blant annet bedre gendata i spørreundersøkelser og registerkoblinger. Kunnskaper om og ferdigheter i bruk av slike data behøves også i norsk samfunnsforskning. Potensialet er stort. For eksempel kunne vi i Norge undersøkt disse og lignende spørsmål med bedre data enn de som ligger til grunn for Belsky m.fl. (2018).
Den som ler sist – oppreisning for sosiologifaget
Til slutt kommer oppreisning for sosiologifaget. Under «Hjernevask»-debatten kom sosiologi til dels ut som et fag i bakleksa, hvor ideologi og genetikkangst rådet. PNAS-artikkelen viser at det forholder seg stikk motsatt. Det tverrfaglige teamet av verdensledende forskere på genetikk og samfunn er dominert av sosiologer. Den som ler sist, ler best.
