Den sosiologiske offentlighet

En tragisk og episk fortelling om 22.juli

Tore Rafoss hevder i en fersk artikkel at Stoltenbergs taler i kjølvannet av 22.juli både formidlet fortvilelse og fremtidshåp. Hvordan var det mulig?
TEKST: Magnus Heie Gregersen.
FOTO: Flickr/Aktivioslo

I måneden etter angrepene i regjeringskvartalet og på Utøya var det mange representanter fra det offentlige Norge som holdt taler til folket. Talene til den viktigste av disse, Norges statsminister, er gjenstand for analyse i en ny artikkel. Tore Rafoss` Meningsløs terror og meningsfylt felleskap: Stoltenbergs taler etter 22.juli tar for seg ni taler, og søker å svare på hvordan Stoltenberg greide å både understreke det meningsløse ved terroren, og samtidig betone felleskap og håp for demokratiets fremtid.

Et tragisk og episk narrativ

Rafoss benytter seg av et kultursosiologisk og fenomenologisk perspektiv, der kultursosiologi handler om meningsproduksjon, og fenomenologi handler om hvordan vi mennesker erfarer verden og oss selv. Styrken ved å også inkludere fenomenologi er ifølge Rafoss at dette perspektivet kan brukes til å se på de mer grunnleggende vilkårene for våre liv. Fenomenologien er derfor bedre egnet til å drøfte eksistensielle spørsmål knyttet til døden. Disse to perspektivene forenes ved å analysere talene med utgangspunkt i ulike tre motsetningspar og hvordan de kommer til uttrykk i tekstene: virkelighet/uvirkelighet, språklighet/språkløshet, og integrert tid/fragmentert tid.

22.juli-angrepene ble fremstilt som uvirkelige og marerittaktige, og dette kobler Rafoss til teori om kulturelle traumer. Det symbolske i at Norges statsminister talte til folket, og understreket viktigheten av å ikke forbli tause i etterkant av angrepene blir fremhevet som en essensiell del av demokratiet- og angrepene ble sett på som et angrep på demokratiet. Tidsperspektivet brukes i artikkelen til å analysere hva slags fortellinger talene utgjør. I tillegg ble parallellen til okkupasjonen under 2.verdenskrig understreket. Rafoss hevder at dette bidrar til å sette hendelsene inn i «en enda større, historisk tid».

 

En fordel ved at Stoltenberg veksler mellom en tragisk og en episk sjanger, er at han kan tegne et komplekst bilde. En utelukkende tragisk fortelling kan fort bli håpløs, mens en ren episk fortelling lett blir sjåvinistisk.

Tore Rafoss.

Det er et hovedpoeng i artikkelen at Stoltenberg fortalte den komplekse fortellingen om 22.juli ved å bruke ulike sjangre, noe som også vil være viktig i hvordan vi tolker angrepene i årene som kommer.

 

st_2015_01-02_highres

Les hele artikkelen: Meningsløs terror og meningsfylt felleskap: Stoltenbergs taler etter 22.juli av Tore Rafoss, Universitetet i Oslo, hentet fra Sosiologisk tidsskrift nr.1-2, 2015.

Del på Twitter
Del på Facebook
Del på LinkedIn
Del på E-post
Print

Søk