I Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber av Julia Orupbao møter vi studenter som utdanner seg til å bli sykepleiere, bioingeniører, og datateknologer, tre profesjoner med høy grad av kjønnssegregering. Boka presenterer kvalitativ forskning, hovedsakelig intervjuer, med studenter fra de tre utdanningsprogrammene. Diskriminering, inkludering, kjønn, og etnisitet er avgjørende for hvem som får hvilke jobber. Hvorfor det er sånn, og hvordan segergering i arbeidsmarkedet oppstår, er bokas prosjekt. Forfatteren ønsker å vise hvordan kjønn og etnisitet, til en viss grad også klassebakgrunn, virker sammen og påvirker studentens oppfatninger av egen og andres kompetanse. Orupabo bruker blant annet begrepet interseksjonalitet som utgangspunkt for å forstå disse prosessene.
Orupabo leder oss gjennom et komplisert landskap, der diskriminering, ”selvsosialisering”, og kulturelle stereotypier virker sammen og får store konsekvenser for hvem som ender opp i hva slags jobb. Både uformell og formell kompetanse beskrives som viktig, og boka undersøker hvordan kjønn og etnisk koding av kompetanse muliggjør og begrenser aspirasjoner.
Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber av Julia Orupabo, Cappelen Damm Akademisk, 2016. Orupabo er forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Boken er basert på hennes doktoravhandling som hun forsvarte ved Universitetet i Oslo i 2014.
Nora Warholm Essahli er bachelorstudent i sosiologi ved UiO. Hun skriver også for de feministiske bloggkollektivene Maddam og Under arbeid.
Å diskriminere seg selv
Gjennom begrepet ”selvsosialisering” beskrives det hvordan ulike kategorier individer har ulik mulighet til å assosieres med og gjøre bruk av formelle og uformelle kompetanseidealer. Diskriminering skjer ikke bare mellom studenter, eller av arbeidsgivere mot arbeidstakere, men også de som blir diskriminert eller inkludert, justerer ambisjoner og forventninger i samsvar med tidligere opplevelser.
Det kanskje viktigste funnet i dette prosjektet, er det at det er først når man aktivt bruker kulturelle stereotypier at de får relevans. Hos sykepleierstudentene er ikke kjønn noen hindring, hverken for de kvinnelige eller de mannlige studentene. De kvinnelige sykepleierstudentene tar aktivt avstand fra de gammeldagse husmoridealene innenfor yrket. Denne boken gir også viktig kunnskap om hvordan lavstatusyrker i helsesektoren ”etnifiseres”, mens minoriteter i it-bransjen i mange tilfeller ikke oppfatter bakgrunnen sin som et hinder.
Språk brukes som sekkebetegnelse for en rekke ting, sykepleiere streber mot tekniske jobber med maskuline idealer, og it-teknologer naturaliserer mannens tekniske kompetanse. Orupabo gjør skarpe observasjoner samtidig som hun er bevisst på sin posisjon og utgangspunkt. Utsagnene granskes nøye og settes inn i sin relevante kontekst. Hun bruker også perspektiver fra flere fag.
Det kanskje viktigste funnet i dette prosjektet, er det at det er først når man aktivt bruker kulturelle stereotypier at de får relevans
Glimrende formidling av komplisert stoff
Det gjøres gode og interessante refleksjoner rundt bruk av kvalitativ metode og flernivåanalyse, noe som gjør boka veldig nyttig for studenter. Orupabo får formidlet mye på få sider. Hun lar ingen påstand stå ubegrunnet og ingen spørsmål stå ubesvart. Orupabo går systematisk til verks i sin presentasjon av forskningsmaterialet. Som forsker er hun nøye med å synliggjøre nyanser og motsetninger i materialet.
Denne boka formidler et viktig kunnskap om et aktuelt og komplisert tema på en glimrende måte. Den framstår som svært nyttig for meg som student, og burde også leses av både arbeidsgivere, lærere, forskere, og de som driver politikk på dette feltet.