Også i år vil det være gruppesesjoner innen de fleste temaer interessant for sosiologer (foto: Kenneth Dahlgren).
Idrettsosiologi (Arve Hjelseth og Nils Asle Bergsgard)
Vi inviterer til å skrive teoretiske og/eller empiriske paper om idrettssosiologiske tema. Idrett er på sesjonen bredt forstått; tema kan hentes fra den organiserte idrettsbevegelsen, fra egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, fra kommersiell idrett eller fra friluftslivet. Ikke minst forholdet mellom slike institusjonelle arrangementer er av sosiologisk interesse. Vi ønsker ikke å avgrense sesjonens temaer ut over dette, men vil peke på at studier av idrett aktualiserer en rekke sosiologisk relevante temaer: Sosial ulikhet, forholdet mellom sivilsamfunn, stat og marked, organisering og kommersialisering av fritiden, profesjonaliseringsprosesser, sosial innovasjon og sosial endring med mer.
Kontakt: arve.hjelseth@ntnu.no
Helsesosiologi (Emil Øversveen)
Helsesosiologi er en av sosiologiens mest produktive underdisipliner, og preget av et bredt tematisk, teoretisk og metodisk mangfold. Spørsmålet om de samfunnsmessige påvirkningsfaktorene på individets helse og velvære griper inn i sosiologiske kjernespørsmål om forholdet mellom aktør og samfunn. Helsesosiologiske analyser av medisinsk arbeid og profesjonsidentitet har stått sentralt i utviklingen av generell sosiologisk forskning på profesjoner, arbeid og organisasjoner. Samtidig går helsesosiologien i dialog med en rekke tilstøtende vitenskapelige disipliner, deriblant samfunnsmedisin og sosialepidemiologi, medisin og biologi, vitenskap- og teknologistudier, filosofi og medisinsk antropologi.
Målet for denne sesjonen er å speile mangfoldet i helsesosiologien ved å samle sosiologer som er opptatt av helse og medisin til faglige presentasjoner, debatt og idéutveksling. Papere i alle faser av prosessen kan legges fram, og de som vil delta uten paper er også hjertelig velkomne. Opponenter vil bli oppnevnt til hvert paper, og deltagere oppfordres til å lese gjennom papere i forkant for å legge til rette for en hyggelig og uformell diskusjon.
Kontakt: emil.oversveen@ntnu.no
Migrasjon og integrering (Julia Orupabo og Jon Horgen Friberg)
Program migrasjon og integrasjon
Migrasjon og integrering er mer aktuelt enn noen gang før. Fra å være et marginalt forskningsfelt for spesielt interesserte har migrasjon og integrering nå blitt sentralt i studiet av de fleste av samfunnets institusjoner. Temaet er bredt og innbefatter blant annet menneskers bevegelser internt i og mellom land, etablering på et nytt hjemsted, tilknytning til ulike arenaer som boligmarkedet, utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet, og de sosiale endringene som følger av disse prosessene for individer og samfunn. I tillegg omfatter forskningsfeltet stater og myndigheters håndtering av migrasjon, og politikken og tiltakene rettet mot migranter og innvandrere.
Vi inviterer alle interesserte til å delta på gruppesesjonen om migrasjon og integrasjon på Vinterseminaret 202o. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon! Påmelding med abstract/paperbidrag sendes til seminarlederne innen 1. des.
Kontakt: julia.orupabo@
Digitalisering og sosiologi (Ardis Storm-Mathisen og Arne Dulsrud)
Program digitalisering og sosiologi
Sesjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i forskning om hvordan digitale teknologier brukes, former og endrer sosiale prosesser og relasjoner i dag. Sesjonen er for alle som er opptatt av digitaliseringsspørsmål. Det være seg med vekt på: nye digitale teknologier/infrastrukturer (automatisering, algoritmer, ‘smart’løsninger, plattformer); meningsinnhold, kommunikasjons- og samspillformer som produseres gjennom bruken av digitale verktøy og tjenester; og/eller sammenveving og teoretiske aktør-struktur problematikker som digitaliseringen aktualiserer. I sesjonen ønsker vi å gi forskere og studenter som er opptatt av slike tema en anledning til å møtes, presentere og diskutere empiriske, metodologiske og teoretiske utfordringer og muligheter. Vi oppfordrer til bidrag som søker å gripe helheter av sosio-tekniske samspill og/eller diskuterer utfordringer omkring tillit i tilknytning til digitalisering og samfunn. Sesjonen er et uformelt og engasjert forum, der bidrag i alle faser og alle som ønsker å oppdatere seg på sentrale problemstillinger og bygge nettverk på tematikken er velkomne.
Påmelding til abstract/paperbidrag sendes til ardist@oslomet.no innen 10. des. Vi oppnevner opponent til påmeldte abstracts/papere som ønsker det. Detaljert program distribueres til påmeldte. Deltakere uten paper er også velkomne.
Kontakt:ardist@oslomet.no
Ulikhet (Øyvind Wiborg og Maren Toft)
Valget av Trump, Brexit og den nye høyrebølgen i Europa viser mer enn noen gang relevansen av tradisjonelle klasseulikheter i møte med hurtige samfunnsendringer og utfordringer. Sosial ulikhet ser ikke ut til å være et forbigående fenomen i moderne samfunn, og heller ikke i Norge. Tvertimot ser ulikheten til å reprodusere seg over generasjoner og innad i livsløp langs flere klassiske sosiologiske dimensjoner som klasse, status, og kjønn. Noen ulikhetsdimensjoner ser også ut til å bli stadig viktigere. Målgruppen for seminaret om «sosial ulikhet og lagdeling» er sosiologer og samfunnsforskere som undersøker aspekter ved denne ulikheten i utdanning og arbeidsmarked, og i samfunnet ellers.
Kontakt: oyvind.wiborg@sosgeo.uio.no, marento@sosgeo.uio.no
Reproduksjon og samfunn (Ingvill Stuvøy og Kristin Engh Førde)
Program reproduksjon og samfunn
Denne sesjonen inviterer til analyse, idémyldring og diskusjon av reproduksjon som et samfunnsmessig fenomen. Reproduksjon ble med ett høyaktuelt da statsminister Erna Solberg brukte nyttårstalen 2019 til å erklære at «Norge trenger flere barn» – og dermed målbar både statlig pronatalisme og frykten for velferdsstatens manglende bærekraft i framtida.
Bunadsgerilja og dramatiske abortdemonstrasjoner – en reaksjon på stadige forsøk på å gjøre endringer i abortloven – har dessuten synliggjort den politiske slagkraften i reproduktive spørsmål, ikke minst i en kontekst hvor velferdsstaten har en framtredende rolle gjennom hvordan den tilrettelegger for at folk kan få barn. Debatter om surrogati og eggdonasjon illustrerer videre hvordan nye måter å lage barn på utfordrer gjengse måter å tenke og «gjøre» foreldreskap og familie på ettersom teknologi, globale reproduksjonsmarked og billig reproduktiv arbeidskraft trer fram som vår tids «fødselshjelpere». Samtidig er reproduksjon høyst hverdagslig – og et fenomen som bringer samfunnsforskerens blikk inn i den intime og familiære sfære. Reproduksjon som begrep er dessuten en Pandoras eske av betydninger, med en genealogi som tar oss til kopimaskinen, inn i biologiens verden, til marxistisk teori og sosial reproduksjonsteori, og til spørsmål om sosial ulikhet og dens overføring fra generasjon til generasjon.
Formålet med sesjonen er å samle forskere som med forskjellige teoretiske og empiriske innganger nærmer seg spørsmålet om reproduksjon som et sosialt, politisk, økonomisk, kulturelt og/eller intimt fenomen. Det kan være arbeid i sin helt spede begynnelse, påbegynt arbeid som trenger gode lyttere eller ferdig arbeid som andre burde få anledning til å høre presentert. Vi oppfordrer de som ønsker det til å dele tekst med øvrige sesjonsdeltakere i forkant av Vinterseminaret.
Kontakt: ingvill.stuvoy@ntnu.no og k.e.forde@stk.uio.no
Barnehagen som hjørnestensinstitusjon (Mette Tollefsrud) AVLYST
Barnehagen har i lengre tid først og fremst vært forstått som et pedagogisk anliggende. I sesjonen ønsker vi å diskutere barnehagen i en samfunnsmessig kontekst og se barnehagen som noe mer enn en pedagogisk institusjon. Sesjonens tema og forskningsspørsmål har referanse til det tverrfaglige nettverket REACH ved OsloMet.
Barnehagen representer en institusjonell hjørnestein i velferdssamfunnet. Barnehagene bidrar til høy sysselsetting og sosial utjevning. Kvinners yrkesdeltakelse kan vanskelig forklares uten en lovbestemt rett til barnehageplass. Norge er det landet i verden som har høyest barnehagedekning. Barnehagene i Norge er svært forskjellige, det er nesten like mange private som det er offentlige barnehager. Størrelse, beliggenhet og tilgang til ressurser er svært varierende og forskjellene forsterkes i storbybarnehagene. Barnehagen i Norge er med dette et sentrum for politiske spenninger – vitensyn og pedagogiske praksiser. Tillit er en forutsetning for oppslutning om velferdsstatens institusjoner.
Hvordan kan barnehagen bidra til å bygge tillit i et samfunn preget av kulturelt mangfold? Hva skal kjennetegne barnehagens sosiale og kulturelle praksiser? Hvordan forebygger eller eventuelt bidrar barnehagen til sosialt og kulturelt utenforskap? Hvordan kan barnehagen skape inkludering og arbeide med forholdet mellom majoritet og minoriteter? Er regler og policyutforming innrettet for å hindre forskjellsbehandling? Hvordan forstår vi kvalitet i barnehagen? Dette er eksempler på spørsmål som blant annet er sentrale for befolkningens tillit til institusjonene. Sesjonen er åpen for ulike bidrag metodisk og teoretisk. Bidraget kan være en tekst, en muntlig, eller en digital presentasjon. Målet er å få til en dialog hvor den enkelte bidragsyter får en respons å gå videre på – samtidig som vi håper å kunne åpne opp for fellesfaglige og tverrfaglig problemstillinger relevant for barnehagens plass og rolle i samfunnet og velferdsstaten.
Kontakt: mettet@oslomet.no
Kunnskaps- og kultursosiologi (Tore Witsø Rafoss og Gisle Andersen)
Program kunnskaps- og kultursosiologi
Sesjonen tar sikte på å samle kultur- og kunnskapssosiologer til en gruppe med stor takhøyde for å diskutere og presentere ulike typer arbeid og ideer, uavhengig om de vektlegger empiri, metode eller teori. Både kultur- og kunnskapsbegrepet blir her forstått vidt. Med andre ord kan de fleste temaer passer inn i gruppen. Fellesnevneren vil gjerne være at de har fokus på meningsdimensjonen ved sosiale fenomen. Du kan delta med en tekst eller holde en muntlig presentasjon. Alle typer tekst er velkommen, fra ferdigstilte artikler til ideer i form av utvidet abstract. Vi tilpasser opplegget etter hva deltagerne er interessert i. Dersom du ønsker å få tilbakemelding på tekst, er det aktuelt å oppnevne kommentatorer blant de som deltar.
Kontakt: tore.rafoss@kifo.no, gian@norceresearch.no
Kvalitativ metode og teoriutvikling (Aksel Tjora)
Program kvalitativ metode og teoriutvikling
Sesjonen vil diskutere den kvalitative forskningens potensial for teoriutvikling (også omtalt som teoretisering eller konseptutvikling). Vi ønsker både bidrag som ved konkret (pågående eller avsluttet) forskning anvender og demonstrerer utvikling av konsepter og teorier og bidrag som på et mer (vitenskaps)teoretisk grunnlag diskuterer forhold mellom kvalitativ analyse og teoriutvikling (for eksempel diskusjoner rundt abduktiv tenkning). Målet med sesjonen er å løfte fram og utvikle en god refleksjon om hvordan tydeligere teoretiske ambisjoner kan styrke den kvalitative forskningens potensial og relevans. Siden vi ønsker en åpen kollektiv refleksjon i gruppa er det velkomment både med halvferdige presentasjoner (påbegynte idéer, «work-in-progress») formulert som sammendrag («abstracts») og mer gjennomarbeidede tekstutkast. Det kan være aktuelt å videreutvikle sesjonens arbeid til videre diskusjoner og eventuelt et antologiprosjekt om de meste sentrale spørsmål som tas opp. Frist for å sende inn abstract/paper til gruppesesjonen er 10. januar.
Kontakt: aksel.tjora@ntnu.no
Kropp, klær og mat (Annechen Bahr Bugge)
I denne sesjonen ønsker vi å gi forskere og studenter en anledning til å møtes, presentere og diskutere aktuelle empiriske, metodologiske og teoretiske problemstillinger på forbruksfeltet kropp, klær og mat. Dette synes å ha blitt et stadig mer krevende felt og mye ansvar blir lagt på forbrukernes skuldre. Noen viktige stikkord i denne sammenheng er helse, miljø, etikk og estetikk. Dagens forskning på feltet retter seg mot flere store samfunnsutfordringer; for eksempel forbrukernes muligheter og begrensninger til å foreta sunne, trygge og bærekraftige valg. Videre er man opptatt av hvordan forbruksmønstre formes av økonomi og sosial ulikhet, men også ulikhet knyttet til migrasjon og kulturell endring. Nye teknologier, produkter og tjenester påvirker vår forståelse av kropp, klær og mat. Når kompleksiteten i mat- og klesmarkedet øker, er det vanskeligere å være forbruker. Hvis i tillegg tilliten til markedene reduseres blir forbrukerrollen enda vanskeligere. Vel møtt til spennende diskusjoner! Frist for innsending av abstract er 1. desember 2019.
Kontakt: annech@oslomet.no
Ungdomsforskning (Anders Bakken og Mira Aaboen Sletten)
Sesjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i forskning om ungdom og ungdomstid. Ambisjonen er å dekke et bredt spekter av temaer relatert til aldersfasen mellom barn og ungdom. Dette omfatter blant annet forskning om sentrale arenaer i ungdoms liv (hjem, skole og fritid), ungdomsfasens betydning for reproduksjon av ulikhet og ungdoms rolle i samfunnet. Vi ønsker også å belyse metodiske utfordringer i forskning der ungdom er deltagere/forskningsobjekt.
Sesjonen varer i to timer og vi legger opp til 4-5 paperpresentasjoner. De som presenterer vil bli bedt om å opponere på minst ett annet paper. Det vil legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art, og vi satser på en uformell og engasjert diskusjon. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen til å delta på sesjonen.
Kontakt: abakk@oslomet.no
Postkolonial teori og rasisme (Victor Lund Shammas, Laura Führer og Nora Warholm Essahli)
Vi inviterer til gruppesesjon om avkolonisering, postkolonial og kritisk teori og rasisme. Den siste tiden har debatten rundt avkolonisering i akademia gått med tidvis høy temperatur. Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge viser også at rasisme er et tema som skaper mye engasjement. Postkoloniale perspektiver på rasisme og rasialisering er aktuelle tema også for norsk sosiologi, både som forskningsfelt og som et verdifullt perspektiv å ta med seg inn i annen forskning.
Vi ønsker å samle alle som skriver om dette eller beslektede tema. Da dette også er tema for debatt blant undervisere, forskere og andre, ønsker vi alle type bidrag velkomne. Leder for sesjonen er Victor Lund Shammas og muligens noen flere. Leder for sesjonen er Victor Lund Shammas, Laura Führer og Nora Warholm Essahli
Tekster sendes til: nora.warholm@gmail.com
Kontakt: vsha@oslomet.no
Politikk, demokrati og sivilsamfunn (Kari Steen-Johnsen og Daniel Arnesen)
Program politikk demokrati og sivilsamfunn
Seksjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i sivilsamfunnet, som arena for politikk, demokratisk deltagelse, frivillighet og meningsytring. Forskning på disse tematikkene eksisterer både innenfor sosiologi, statsvitenskap og medievitenskap i Norge, og vi er interessert i bidrag fra ulike faglige ståsteder.
Vi ønsker å belyse spørsmål om politikk og demokrati, for eksempel gjennom fokus på politisk deltagelse og aktivisme i ulike deler av befolkningen, politisk kommunikasjon, endringer i offentligheten og offentlig debatt, samt ytringsfrihet. Bidrag som fokuserer på frivillig deltagelse, organisering eller på frivillige organisasjoners samfunnsrolle, for eksempel innenfor integrasjon, innovasjon, velferd eller kultur, er også velkomne.
Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. Opponenter blir oppnevnt til hvert paper. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen.
Kontakt: kari.steen-johnsen@samfunnsforskning.no
Institusjonell etnografi (Janne Lund og Ann Christin Eklund Nilsen)
Program institusjonell etnografi
Institusjonell etnografi er en utforskningsmetodologi som i første omgang ble utviklet av Dorothy E. Smith, og som i stadig større grad blir benyttet av sosiologer i Norge og resten av Norden. Det finnes i dag et nordisk nettverk for institusjonell etnografi, og sesjonen på vinterseminaret er en av nettverkets aktiviteter. Sesjonen er åpen for alle som er nysgjerrige på, interesserte i eller erfarne med tilnærmingen.
Vi ønsker velkommen alle slags bidrag som handler om institusjonell etnografi, enten det er på idéstadiet, et paper eller ferdige arbeider. Formålet med sesjonen er å få innspill til konkrete prosjekter eller noe man holder på å skrive, eller å diskutere generelle temaer som er relevante for tilnærmingen. Vi oppfordrer til å sende inn bidrag som er «work in progress», og som man ønsker innspill på.
Vi forventer at deltakerne på sesjonen leser papers som distribueres i forkant og bidrar aktivt i diskusjonen. For folk som er interessert i å lese mer om institusjonell etnografi før sesjonen anbefaler vi I hjertet av velferdsstaten.
Sesjonen ledes av Tale Steen-Johnsen (Universitetet i Agder) og Ann Christin Eklund Nilsen (Universitetet i Agder). Om du vil delta på sesjonen, ber vi deg sende et kort sammendrag av teksten eller prosjektet du vil legge frem til tales@uia.no innen 10 desember
Kontakt: tale.steen-johnsen@uia.no
Inkluderende arbeidsliv: IA-avtale og Inkluderingsdugnad (Lars Erik Becken)
Program inkluderende arbeidsliv
Partene i arbeidslivet inngikk 18.12.2018 en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) som gjelder for perioden 2019-2022. Målet er å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig. Avtalen har som mål å redusere sykefraværsprosenten og frafallet fra arbeidslivet. Med frafall menes personer i yrkesaktiv alder som ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær (langtidssykemeldte) eller som går over til uføretrygd/tidligpensjonering/AFP.
Regjeringen lanserte i 2018 også en Inkluderingsdugnad for å få flere i jobb. Her går myndighetene i sammen med arbeidsgivere, sosiale entreprenører og partene i arbeidslivet om å få flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en i jobb. Blant annet har partene i arbeidslivet gått i sammen om prosjektet «Vi inkluderer». Myndighetene og NAV har også satt i gang andre tiltak i dugnaden.
Gruppesesjonen retter søkelys på sykefraværshåndtering, seniorpolitikk og inkludering av personer i arbeidslivet med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en på grunn av sykdom, rus eller soning i fengsel. Aktuelle innlegg kan være dokumentasjon/studier/forskning av rammebetingelser, ansettelsesprosess, konkrete virkemidler/tiltak for økt inkludering, mv.
Sesjonsleder vil innlede om IA-avtalen og inkluderingsdugnaden. Det åpnes for faglig innlegg basert på både artikler og rapporter/forskning/kartlegginger. For førstnevnte er ambisjonen å utnevne opponenter til de som har sin artikkel ferdig innen 15. januar. Om du vil delta på sesjonen, trenger jeg en tittel for innlegget, og abstract/sammendrag (maks en halv side) på mail, innen 13. desember til lars-erik.becken@kmd.dep.no
Kontakt: lars-erik.becken@kmd.dep.no
Religionssosiologi
Religionssosiologisesjonen er for alle som jobber med religion og samfunnsmessige forhold i krysspunktet mellom religion, kultur, migrasjon, etnisitet, kjønn, utdanning/skole, politikk og økonomi. Denne gangen ønsker vi spesielt å ha fokus på forskning om forholdet mellom majoritet-/ minoritetsbefolkning og religionens rolle i politiske prosesser i Norge og internasjonalt. Men vi tar imot bidrag også innenfor andre temaer. Gruppen er åpen med tanke på teoretisk og metodisk tilnærming.
Målet for denne sesjonen er å speile mangfoldet i sosiologien ved å samle religionssosiologer og andre sosiologer som er opptatt av religionsforskning. Bidrag i alle faser av prosessen kan legges fram. Ansvarlig for sesjonen er Ronald Mayora Synnes.
Kontakt: Ronald.Synnes@nla.no
