Forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk, Ann Kristin Gresaker, ønsker velkommen og gratulerer alle bokforfatterne med vel overstått utgivelse. Antologien har elleve kapitler med ulike bidragsytere, og flere av dem var til stede på lanseringen i tillegg til de tre bokredaktørene Mariann Villa, Erik T. Vaterland og Johan Fredrik Rye.
Villa starter med å si at hun er svært fornøyd med resultatet, og at samarbeidet om boka har vært utmerket.
– Mobilitet er sosiologiens kjernetema. Alt er i bevegelse. Migrasjon er et av vår tids mest betente tema, sier hun.
Hun trekker frem at flere av bidragsyterne i boka selv er berørt av temaene, både ved at de selv har hatt en klassereise og på grunn av geografisk forflyttelse, mellom by og bygd.
Boka samler arbeidet fra et relativt nytt forskningsmiljø rundt temaet migrasjon, som oppstod i 2017 på NTNU.
Geografisk ulikhet i utdanningsvalg
Alexander Zahl-Thanem har skrevet kapittelet Ulikhet i høyere utdanning. Han forteller at selv om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanningsoppnåelse er godt dokumentert, så får ikke ulikhet i utdanningsvalg så mye oppmerksomhet.
Ulikhet i utdanningsvalg handler om mer enn ulikhet i skoleprestasjoner, sier Zahl-Thanem. Ungdom med like skoleprestasjoner, men med ulik sosial bakgrunn velger ofte forskjellig utdanningsvei.
– I utdanningsforskning er konteksten ofte urban, sier han.
Forskningen viser at det er en geografisk ulikhet i utdanningsvalg, der ungdom fra distriktene er underrepresentert i høyere utdanning – og at dette særlig gjelder gutter. Zahl-Thanem oppsummerer tre hovedfunn i artikkelen: Betydningen av sosial bakgrunn, bosted og kjønn.
– Utdanningsvalg må forstås ut fra der valget blir gjort, sier han. I distriktene handler det mye om mobilitet.
De som er bosatt i distriktene må reise vekk fra distriktene og til storbyen for å ta høyere utdanning, forteller Zahl-Thanem. En forklaring på ulikheten mellom by og bygd i utdanningsvalg kan være at ungdom fra distriktene sikter seg inn på arbeiderklasseyrker. Det trengs mer forskning på hvorfor. Ambisjoner og utdanningsvalg kan knyttes til geografisk mobilitet, oppsummerer han.
Utdanningsvalg må forstås ut fra der valget blir gjort
Kategorienes konsekvenser
Linda Dyrlid og Turid Sætermo har skrevet et kapittel om innvandring. Samtalen som følger, tar utgangspunkt i gapet i hvordan arbeidsinnvandrere fra EU og flyktninger blir møtt når de kommer til Norge.
Flyktninger blir av myndighetene forstått som en gruppe som trenger mye hjelp med å integrere seg, mens arbeidsinnvandrerne blir mer overlatt til seg selv, sier forskerne. Arbeidsinnvandring fra østeuropeiske land utgjør en stor andel av arbeidsinnvandrere til Norge, men tilbudet til denne gruppen er minimalt.
– Det er mye oppmerksomhet rundt sosial dumping, men ikke på hvordan de skulle bli tatt imot, sier de.
Studien viser at mange arbeidsinnvandrere opplever problemer. Forskerne peker på paradokset med at lønnsarbeid assosieres med noe veldig positivt i Norge. Dette henger sammen med at det er vanlig å ha stor tro på arbeidslivet. Slik som at en jobb vil føre til et sosialt nettverk. Men slik er ikke nødvendigvis realiteten for denne gruppen. De forteller at det ifølge OECD har det blitt en økende polarisering blant de med lav og høy utdanning. Dette rammer innvandrere særlig hardt, sier de.
Veien videre
Kapittelforfatterne, Dyrlid, Sætermo og Zahl-Thanem, ledet av Trøndersosiologenes Anne Hirrich, avslutter kvelden med en sofasamtale. De drøfter kapitlene i lys av dagsaktuelle tema knyttet til innvandring, samt til og fraflytting i distriktene.
De reflekterer rundt formidling utenfor akademia; det at forskere har mye press på seg på å få forskningen ut. De er enige om at det hadde vært en god idé å formidle innholdet i boka i det podcast-format. Da ville kunnskap om migrasjon og mobilitet kunne nå flere folk.
