Marit Haldar er ny leder i Norsk sosiologforening

Kjære sosiologer, det er over en måned siden Sosiologforeningens Vinterseminar, og det nye Arbeidsutvalget har nettopp avholdt sitt første møte. Etter disse to hendelsene er det med ydmykhet, entusiasme og et snev av bekymring jeg tar fatt på ledervervet.

Ydmykhet fordi jeg overtar en meget profesjonell forening drevet på dugnad. Det er imponerende hva engasjement får til. Nå er Sosiologforeningen eier av Norsk sosiologisk tidsskrift og sosiologen.no, begge dyktige forvaltere av en sosiologisk offentlighet. Lokallagene har holdt den sosiologiske debatten i live gjennom spenstige arrangementer, alt med frivillig innsats. Det nye Arbeidsutvalget og jeg overtar stafettpinnen etter en ambisiøs og arbeidsom gjeng som har vært under god ledelse. Det nye Arbeidsutvalget lover også godt.

Entusiasme kjenner jeg, fordi jeg fikk en enda større tro på sosiologien enn jeg allerede hadde, etter det siste Vinterseminaret. Folk kom engasjert i faglige samtaler fra sesjonene. Plenumsforedragene forhandlet og forente kjønnsforståelse og kjønnsteori, og deres historiske tilbakeblikk viste sosiologiens samfunnsbetydning. Nils Petter Gleditsch, som vant Hedersprisen 2018, avsluttet sin takketale med å si: «Sosiologiens gullalder er nå». Jeg er overbevist om at han har rett. Sosiologien har aldri vært viktigere.

Min lille bekymring handler om det lave medlemstallet i Sosiologforeningen. Forrige leder, Jørn Ljunggren skrev her på Sosiologen.no, da han tok over som leder at: «Det ligger i sosiologiens fragmenterte egenart at vi diskuterer spørsmål rundt hva faget skal være og hva som binder oss sammen. Enkelte vil nok kalle oss navlebeskuende.» Jeg er enig med Jørn fram til siste setning. Jeg vil heller si at sosiologer deler generøst ut av sine innsikter, uten å kreve noen «opphavsrett».

Jeg kunne nevnt flere profesjoner og disipliner som er langt mer navlebeskuende, når de hegner om sitt revir. Sosiologer er ikke så opptatt av å stå fram som sosiologer, men av å tenke skarpt og analytisk. Og sosiologisk tenkning blir flittig brukt og brer om seg. For å nevne et ferskt eksempel. Medaljerekorden til Norge under siste OL er blitt analysert og forsøkt forstått i offentligheten.

Den hyppigste forklaringen har vært denne: «Helheten er mer enn summen av delene». Det besynderlige er imidlertid at det er utøverne selv, psykologer og økonomer som har gjentatt denne setningen, og da gjerne som noe de selv har oppdaget, og det ganske nylig. «Om hundrede aar er allting glemt», sa Knut Hamsun. Det er over hundre år siden Emile Durkheim først formulerte denne klassiske sosiologiske setningen om delene. Den er tydeligvis ikke glemt, men mange har glemt hvor den kommer fra, og at den ikke er ny. Jeg er også redd for at de som nå målbærer den, ikke har forstått den fullt ut, og at sosiologisk tenkning på den måten blir utvannet.

Er det lave medlemstallet i Sosiologforeningen et symptom på at mange sosiologer ikke finner det viktig å være forent? Eller er det for andre slik det har vært for meg, at jeg rett og slett ikke har tenkt over at jeg i noen år ikke har betalt medlemskap? Uansett grunner ønsker vi i det nye arbeidsutvalget en dialog om hvordan foreningen på en best mulig måte kan bidra til å fremme norsk sosiologi og gjøre det verdt for deg som ikke er medlem å melde deg inn.

Uavhengig av hvor man jobber som sosiolog, og at ulike typer sosiologer kan ha forskjellige oppfatninger om hva ved sosiologien som er viktigst, så er vi alle tjent med kontinuerlig å styrke sosiologien som fag i Norge, og det gjør vi best sammen. Hjelp oss å videreføre det profesjonelle og gode arbeidet lokallagene og arbeidsutvalgene før oss har skapt. Meld deg inn i Sosiologforeningen, kom på arrangementene og del dine sosiologiske tanker på sosiologen.no.

For arbeidsutvalget,

Marit Haldar