Velkommen til Vinterseminaret 2019!

Gruppesesjoner Vinterseminaret 2019

Klasse og ulikhet

Både på sosiologen.no og i lokallagsmøter er «Klasse og ulikhet» blitt et levende debattema i 2018. I debatten lurer spørsmål om forholdet mellom struktur og aktør, metodiske tilnærminger og teoretiske perspektiver. Ved Vinterseminaret følger vi opp debatten og spør hvordan klasse og ulikhet utspiller seg på samfunnsområder som helse, utdanning og arbeid, og hvordan ulikhet fordeler seg geografisk.

I en samtid der mye får mer og lite får mindre, trengs sosiologiske innsikter mer enn noen gang. Vinterseminaret er en særlig god anledning til å spenne sosiologiens analytiske bue. På Golsfjellet ønskes både bevingede ord, nøkterne analyser og lyttende ører velkommen.

Hva kan norsk sosiologi bidra med overfor den hurtig økende ulikheten? Vi har fått hjelp av noen av landets fremste forskere og litt stjernedryss fra utlandet. Til Vinterseminaret 2019 kommer blant annet Shamus Khan, Mariya Bikova, Gunn Elisabeth Birkelund, Terje Eikemo, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Marianne Takvam Kindt, Olaug Lian, Jørn Ljunggren, Mats Lillehagen, Julia Orupabo, Lennart Rosenlund, Johan Fredrik Rye og Karl Fredrik Tangen for å belyse ulike aspekter ved nåtidens klasse og ulikhet.

Kom du også, vi trenger din synsvinkel!

Paneldebatt om teori i norsk sosiologi

I to påfølgende evalueringer, 2010 og 2018 har norsk sosiologi blitt kritisert for å være svak når det gjelder teoriutvikling, og for å engasjere seg for lite i teorier på mellom- og mikronivå. På vinterseminaret tar vi fatt i denne kritikken og spør om beskrivelsen er dekkende, eller om det er å felle en feilaktig dom over norsk sosiologi? Vi diskuterer også hva slags teoriutvikling vi kunne ha bruk for og hva teori skal være godt for mer generelt, og ender opp med spørsmålet om hva vi sosiologer bør gjøre for å styrke den teoretiske dimensjonen.

Med i panelet har vi tre kloke sosiologer med interesse for og engasjement i teori: Karin Widerberg, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO; Pål Halvorsen, stipendiat ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet og Marte Mangset, postdoktor ved Senter for Profesjonsstudier, OsloMet. Vi legger også opp til at forsamlingen får komme til orde underveis.

Panelsamtale: «Å studere likhet og ulikhet i Norge – hvor relevant er klasseanalysen?»

Program Vinterseminaret 2019 by on Scribd

Praktisk informasjon

Vi skal i år være Storefjell resort hotell på Golsfjellet, som kan nås med Bergensbanen.Hotellet ligger bare 20 minutter med buss eller fra Gol togstasjon. Fra Gardermoen er det i underkant av 3 timer med buss. Vi er opptatt av å forene norske sosiologer fra hele landet. Foreningen stiller derfor med egne busser fra Gardemoen og Gol togstasjon. Bussene er inkludert i konferanseavgiften.

Bussen fra Gardermoen 1.2.19 går klokken 10.00. På Gol cirka 12.45.

Bussene fra Gol 3.2.19 går 09.30 og 12.00. På Gardermoen henholdsvis 12.15 og 14.45.

Seminaret starter fredag 2. februar kl. 12.00 og avsluttes søndag med generalforsamling i foreningen.

Priser:

Konferansedeltagelse og enkeltrom: kroner 4950 (samme pris for de som ønsker dobbeltrom).

I år har vi 15 subsidierte studentplasser på 2000 kroner. Universitetet i Oslo delfinansierer 10 og Universitetet i Bergen delfinansierer 5. Førsteperson til mølla for studenter fra disse institusjonene.

Mer info? Kontakt arrangementsansvarlig Kenneth Dahlgren på: kd@rodeo-arkitekter.no

Shamus Khan

Lørdagens plenumsforedrag holdes av Shamus Khan. Han er professor og instituttleder ved Institutt for sosiologi ved Columbia University. Hans faglige hovedinteresser er innenfor kultursosiologi og sosial ulikhet med et spesielt fokus på eliter. Han er også involvert i et større prosjekt om seksuell vold. Khan har et brennende engasjement for kvalitativ metode og særlig etnografi og er kjent som en særdeles god foredragsholder.

I tillegg til en lang rekke tidsskriftartikler har Khan også flere bøker, bl.a. Privilege: The Making of an Adolescent Elite at St. Paul’s School (2011) og Approaches to Ethnography (2017). Se også oversatt artikkel om Brett Kavanaugh i Klassekampen (bak betalingsmur) og intervjuet med to ledende uliketsforskere om Khan

Ulikhet og seksuell vold

Måter å forstå seksuelle overgrep har vært dominert av en sosio-patologisk modell, hvor de som utfører seksuelle overgrep betraktes som «patologiske rovdyr». Kahn utfordrer denne modellen og bringer inn en annen forståelsesramme. Foredraget bygger på en storskala kvantitativ- og kvalitativ studie av seksuell vold. Undersøkelsen er utført ved Columbia University og Barnard College. Den tar en sosiologisk tilnærming, ser seksuell vold i forhold til «normal» seksualitet og analyserer individuelle, relasjonelle, institusjonelle og kulturelle faktorer som fører til seksuell vold.

Det argumenteres for at de aller fleste seksuelle overgrep er sosiale, ikke patologiske. Kahn presenterer en skisse til en modell av makt og sårbarhet, som ser på forbindelser mellom ulikhet og angrep og hviler på en klassisk forståelse av kjønn og makt. Den integrerer imidlertid en rekke andre ulikheter som genererer sårbarhet og dermed økt risiko for overgrep. Implikasjonen er at reduksjon av ulikhet er viktig i enhver strategi for å minske seksuell vold.

«Klassesamfunnet 2.0» av Jørn Ljunggren og Magne Flemmen

Helt fra klassikerne la grunnlaget for sosiologifaget har moderne samfunn blitt forstått som basert på institusjoner som innebærer klasseskiller: Privateiendom, lønnsarbeid og markedsøkonomi betyr «klassesamfunn». I overgangen til det som gjerne kalles «senmodernitet» har det blitt reist betydelig tvil om det fortsatt er riktig å sette en slik merkelapp på vestlige samfunn generelt, og på sosialdemokratiske Norge, spesielt.

Ikke bare er kapitalismen regulert og «temmet», og i mange land supplert av omfattende velferdsstater, men også klassiske uttrykk for klasse er tilsynelatende forsvunnet.

Folk ser ikke lenger seg selv som tilhørende en klasse og forbruk har erstattet produksjon som identitetsgiver; arbeidere stemmer ikke bare på arbeiderpartier; tradisjonelle utfordringer er avløst av nye risiki knyttet til global migrasjon, klima, terrorisme og ekstremisme; og ikke minst har sosial ulikhet i større grad blitt forstått som knyttet til kjønn og etnisitet.

Hva er det igjen av «klassesamfunnet» og klasseanalyse etter dette? I dette foredraget tar vi opp både de teoretiske og empiriske sidene ved dette spørsmålet. Fordelingen av makt, livssjanser og et bredt sett ressurser i det sosialdemokratiske Norge settes under lupen.

Hva slags klasser og klasseskiller preger Norge i dag?