Teknologi – sosiologi (Ardis Storm-Mathisen)
Grupperom: Syningen, grupperom 1
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Sesjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i forskning om hvordan teknologi brukes i og former sosiale prosesser og relasjoner. Vekten legges særlig på nye medier og informasjons- og kommunikasjonsteknologier. Analyser av slike helheter er krevende fordi disse infrastrukturene er sammenvevede og tar del i hverdagens prosesser på komplekse og varierte måter. Mye av forskningen i feltet tenderer mot å ha hovedfokus enten på infrastrukturene/teknologiene eller på meningsinnholdet, kommunikasjons- og samspillformene som produseres gjennom bruken av dem. I sesjonen ønsker vi å gi forskere og studenter som er opptatt av begge sider en anledning til å møtes, presentere og diskutere empiriske, metodologiske og teoretiske utfordringer og muligheter i slike studier. Vi oppfordrer til bidrag som søker å gripe helheter av sosio-tekniske samspill, men sesjonen er et uformelt og engasjert forum, der bidrag i alle faser og alle som ønsker å oppdatere seg på sentrale problemstillinger og bygge nettverk på tematikken er velkomne.
Kunnskaps- og vitenskapssosiologi (Gisle Andersen)
Grupperom: Skogshorn
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Dette er sesjonen for alle som er interessert i kunnskap- og vitenskapssosiologi. Temaet er dagsaktuelt gjennom debatter om alt fra organiseringen av SSB og bruk av forskning for å legitimere norsk oppdrettsnæring – til «fake-news». Temaet rommer også mer klassiske faglige diskusjoner, eksempelvis om mulighetene og betingelsene for (sosiologisk) kunnskapsproduksjon, og sammenhengen mellom sosiale forhold og vitenskapelige perspektiver.
Sesjonen er åpen for både empiriske, metodiske og teoretiske bidrag. Du kan delta med en tekst eller holde en muntlig presentasjon. Alle typer tekst er velkommen; fra ferdigstilte artikler til ideer i form av utvidet abstract. Vi tilpasser opplegget etter hva deltagerne er interessert i. Dersom du ønsker å få tilbakemelding på tekst er det aktuelt å oppnevne kommentatorer blant de som deltar. Detaljert program blir diskutert med de som melder seg på.
—
Idrettssosiologi (Nils Asle Bergsgard, og Arve Hjelseth)
Grupperom: Syningen, grupperom 4
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Vi inviterer til å skrive teoretiske og/eller empiriske paper om idrettssosiologiske tema. Idrett er på sesjonen bredt forstått; tema kan hentes fra den organiserte idrettsbevegelsen, fra egenorganisert idrett og fysisk aktivitet, fra kommersiell idrett eller fra friluftslivet. Ikke minst forholdet mellom slike institusjonelle arrangementer er av sosiologisk interesse. Vi ønsker ikke å avgrense sesjonens temaer ut over dette, men vil peke på at studier av idrett aktualiserer en rekke sosiologisk relevante temaer: Sosial ulikhet, forholdet mellom sivilsamfunn, stat og marked, organisering og kommersialisering av fritiden, profesjonaliseringsprosesser, sosial innovasjon og sosial endring med mer.
—
Migrasjon og integrering (Marjan Nadim og Jon Horgen Friberg)
Grupperom: Storefjellhallen 2, avd.2
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Migrasjon og integrering er mer aktuelt enn noen gang før. Fra å være et marginalt forskningsfelt for spesielt interesserte har migrasjon og integrering nå blitt sentralt i studiet av de fleste av samfunnets institusjoner. Temaet er bredt og innbefatter blant annet menneskers bevegelser internt i og mellom land, etablering på et nytt hjemsted, tilknytning til ulike arenaer som boligmarkedet, utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og sivilsamfunnet, og de sosiale endringene som følger av disse prosessene for individer og samfunn. I tillegg omfatter forskningsfeltet stater og myndigheters håndtering av migrasjon, og politikken og tiltakene rettet mot migranter og innvandrere.
Vi inviterer alle interesserte til å delta på gruppesesjonen om migrasjon og integrasjon på Vinterseminaret 2018. Vi er åpne for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon!
—
Helse (Emil Øversveen)
Grupperom: Storefjelltoppen 2
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Helsesosiologi er en av sosiologiens mest produktive underdisipliner, og preget av et bredt tematisk, teoretisk og metodisk mangfold. Spørsmålet om de samfunnsmessige påvirkningsfaktorene på individets helse og velvære griper inn i sosiologiske kjernespørsmål om forholdet mellom aktør og samfunn. Helsesosiologiske analyser av medisinsk arbeid og profesjonsidentitet har stått sentralt i utviklingen av generell sosiologisk forskning på profesjoner, arbeid og organisasjoner. Samtidig går helsesosiologien i dialog med en rekke tilstøtende vitenskapelige disipliner, deriblant samfunnsmedisin og sosialepidemiologi, medisin og biologi, vitenskap- og teknologistudier, filosofi og medisinsk antropologi.
Målet for denne sesjonen er å speile mangfoldet i helsesosiologien ved å samle sosiologer som er opptatt av helse og medisin til faglige presentasjoner, debatt og idéutveksling. Papere i alle faser av prosessen kan legges fram, og de som vil delta uten paper er også hjertelig velkomne. Opponenter vil bli oppnevnt til hvert paper, og deltagere oppfordres til å lese gjennom papere i forkant for å legge til rette for en hyggelig og uformell diskusjon.
Klasseanalysens status i dag: teori, operasjonalisering og metode (Erling Solheim)
Grupperom: Storefjelltoppen 1
Boken «Klassesamfunnet på hell» markerte på 80-tallet et tidsskille i norsk sosiologisk forskning om arbeidsliv og sosial ulikhet. Prosjektet som boken sprang ut ifra var del av et større internasjonalt forskningsprosjekt basert på Erik Olin Wright sin ny-marxistiske teori og
forslag til klasse-analyse. Tanken bak prosjektet var å benytte seg av surveyer til å studere samfunnsfenomener, og et viktig ledd i forskningsprosessen var den kvantitative operasjonalisering av klasse-teorien, et såkalt klasseskjema.
Konklusjonen hos forfatterne bak boken var at en klassetilnærming til å forstå ulike samfunnsforhold var lite fruktbar. Kanskje hadde samfunnet, gjennom tiår med klassekamp og velferdsstatens utbygging, forandret seg så mye at det var lite hensiktsmessig å velge en slik inngang til å forstå 80-tallets nyrike Norge? På 80-tallet forsvant også SSBs sosioøkonomiske status-variabel fra de sosiale rapporteringene av levekår, og nye begreper som sosial eksklusjon og A-lag versus B-lag ble dominerende, både i forskningslitteraturen og i den offentlige og politiske diskursen om sosial ulikhet i Norge. I den senere tid har spørsmålet om klasse igjen blitt aktualisert, og bokens forfattere har nylig høstet ram kritikk for sin teoretiske tilnærming, hvordan de operasjonaliserte klasse, bruk av survey-metode, og den statistiske analysen. Parallelt med Wrights internasjonale prosjekt på 70- og 80-tallet arbeidet sosiologer som John Goldthorpe og Anthony Heath i Storbritannia med å utvikle et klasse-skjema, til bruk i studier av klasse og sosial mobilitet. Dette klasseskjemaet, opprinnelig kjent som EGP (Erikson, Goldthorpe og Portocarero) og (feilaktig vil noen hevde) klassifisert som et ny- weberiansk klasseskjema, har senere blitt utviklet videre, og brukes nå som klasseskjema både i offisiell britisk statistisk (N-SEC) og i europeiske komparative studier (ESeC). Selv om operasjonaliseringen av de ulike klasseskjemaene har endret seg lite over tid, så har både Goldthorpe og Wright arbeidet videre med den klasseteorien som operasjonaliseringen skal basere seg på.
Men, dette arbeidet har fortrinnsvis tatt utgangspunkt i britiske og amerikanske samfunnsforhold og arbeidsliv, som betyr at teorien og operasjonaliseringen ikke nødvendigvis gjelder like godt i andre land, som i Norge. Utover 2000-tallet har klassebegrepet, klasseteori og klasseanalyse igjen begynt å fange (yngre) norske sosiologers interesse, og siden 90-tallet har særlig Pierre Bourdieu sine teorier og analyse-teknikker, som multippel korrespondanseanalyse, blitt populære. Gjerne i direkte opposisjon til andre tilnærminger, og da særlig Goldthorpe sitt klasseskjema.
Samtidig har nye verktøy kommet til, så som bruk av registerdata, mens det er påfallende få kvalitative studier som lener seg til de teoriene som de kvantitative operasjonaliseringene er basert på. En rekke samfunnsfenomener, som økt kvinnelig sysselsetting og en stor offentlig sektor, eller strukturelle og teknologiske endringer i arbeidslivet, aktualiserer også nødvendigheten av å tenke gjennom hvordan vi skal forstå og analysere samfunnsfenomener med utgangspunkt i en klassetilnærming. Med dette bakteppet er det rimelig å spørre seg hvorfor klasseanalyse fremdeles skulle være aktuelt i dag, og hva som er status quo for teori og metode innenfor klasse-forskningen.
–
Kultursosiologi (Tore Witsø Rafoss)
Grupperom: Nystølfjellet
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Kultursosiologi-gruppa er for alle som jobber med kultur – både i snever og vid forstand, både som forskningsobjekt og som forskningsperspektiv. Med andre ord kan de fleste temaer passer inn i gruppa, så lenge de har et fokus på meningsdimensjonen ved sosiale fenomen. Det er en gruppe med stor takhøyde hvor man kan diskutere og presentere ulike typer arbeid og ideer, uavhengig om de vektlegger empiri, metode eller teori. Kultursosiologi er meningssentrert sosiologi og er ofte kvalitativt orientert, men vi tar gjerne også imot kvantitative bidrag.
—
Politikk, demokrati og sivilsamfunn (Kari Steen-Johnsen, Daniel Arnesen)
Grupperom: Syningen, grupperom 3
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Seksjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i sivilsamfunnet, som arena for politikk, demokratisk deltagelse, frivillighet og meningsytring. Forskning på disse tematikkene eksisterer både innenfor sosiologi, statsvitenskap og medievitenskap i Norge, og vi er interessert i bidrag fra ulike faglige ståsteder.
Vi ønsker å belyse spørsmål om politikk og demokrati, for eksempel gjennom fokus på politisk deltagelse og aktivisme i ulike deler av befolkningen, politisk kommunikasjon, endringer i offentligheten og offentlig debatt, samt ytringsfrihet. Bidrag som fokuserer på frivillig deltagelse, organisering eller på frivillige organisasjoners samfunnsrolle, for eksempel innenfor integrasjon, innovasjon, velferd eller kultur, er også velkomne.
Sesjonen er åpen for bidrag i alle faser, fra prosjektideer til (nesten) ferdige artikler, og satser på en uformell og engasjert diskusjon. Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. Opponenter blir oppnevnt til hvert paper. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen.
—
Ulikhet (Øyvind Wiborg og Maren Toft)
Grupperom: Storefjellhallen 2, avdeling 1
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Valget av Trump, Brexit og den nye høyrebølgen i Europa viser mer enn noen gang relevansen av tradisjonelle klasseulikheter i møte med hurtige samfunnsendringer og utfordringer. Sosial ulikhet ser ikke ut til å være et forbigående fenomen i moderne samfunn, og heller ikke i Norge. Tvertimot ser ulikheten til å reprodusere seg over generasjoner og innad i livsløp langs flere klassiske sosiologiske dimensjoner som klasse, status, og kjønn. Noen ulikhetsdimensjoner ser også ut til å bli stadig viktigere.
Målgruppen for seminaret om «sosial ulikhet og lagdeling» er sosiologer og samfunnsforskere som undersøker aspekter ved denne ulikheten i utdanning og arbeidsmarked, og i samfunnet ellers.
Lenke til sesjonens nettside.
—
Praksissosiologi – sosiologi anvendt utenfor akademia (Knut Schreiner)
Grupperom: Spisesalen
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Praksissosiologi-sesjonene er rettet mot sosiologer som jobber utenfor akademia. Ambisjonen er å gi støtte til og den styrke den enkeltes faglighet i jobbutførelsen, samt å utveksle erfaringer og kunnskap rundt det å bruke sosiologisk blikk, intuisjon, metode og analyse, i arbeidslivet.
En hovedutfordring her, er langt kortere tidsrammer enn i akademia, og arbeidsperioder preget av parallelle prosjekter framfor dypdykk i ett fenomen. Vi oppfordrer praksissosiologer til å presentere konkrete jobbprosjekter der sosiologien fyller en viktig rolle, og få tilbakemeldinger fra et fagfelleskap på den sosiologiske analysens potensial i disse prosjektene.
Sesjonen ønsker å rette fokus mot hvordan sosiologens rolle i yrkeslivet kan styrkes i vitalitet og relevans – enten en jobber som konsulent, selvstendig eller ansatt, privat eller offentlig. Dette er viktig i arbeidet med å gjøre Norsk sosiologforening relevant for flere norske sosiologer, og mer tilpasset tiden vi lever i.
—
Relasjonell sosiologi (Tonje Gundersen og Cecilie B. Neumann)
Grupperom: Syningen, grupperom 2
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Fenomenologer har forlengst slått fast at mennesker er grunnleggende relasjonelle. Likevel er det vår erfaring at denne relasjonelle forutsetningen for menneskers væren og handlinger ofte forsvinner som premiss i analyser av sosiale fenomener.
I 997 utkom Mustafa Emirbayers artikkel Manifesto for a Relational Sociology, en artikkel som har dannet grunnlaget for en fornyet interesse for handlingsteori: Sociologists today are faced with a fundamental dilemma: whether to conceive of the social world as consisting primarily in substances or processes, in static “things” or in dynamic, unfolding relations. Rational-actor and norm-based models, diverse holisms and structuralisms, and statistical “variable” analyses continue implicitly or explicitly to prefer the former point of view. By contrast, this “manifesto” presents an alternative, “relational” perspective. For Emirbayer innebærer det å søke etter alternative analytiske tilnærminger der utgangspunktet er å tilnærme seg virkeligheten ved hjelp av begreper som fanger dynamikk, sammenhenger og prosesser mellom handlende aktører.
Vi inviterer derfor sosiologer av alle slag til å levere papere hvor det relasjonelle er det sentrale i analysene av menneskers samhandling.
Paperne kan være basert på nylesning av materiale en allerede har samlet inn og publisert noe på, eller det kan være en anledning til å analysere et nytt datasett i termer av det relasjonelle. Velkommen er også de som ønsker å levere teoretiske bidrag til diskusjonen om det relasjonelles betydning i analyser av sosiale fenomener.
—
Kjønnssosiologi (Beret Bråten og Mari Teigen)
Grupperom: Storefjellhallen 2, avd. 3
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Vi ønsker presentasjoner/paper som med teoretisk og/eller empirisk utgangspunkt tematiserer og diskuterer kjønnssosiologiske problemstillinger. Alle relevante bidrag ønskes velkommen. Vi vil samtidig peke mot fire tematikker det inviteres særlig til:
- Hvordan kan mangel på likestilling forstås?
Metoo# har preget det siste årets likestillingsdebatt – både internasjonalt og her til lands. Hvordan skal vi forstå dette og andre eksempler på manglende likestilling? Er tradisjonelle teorier om patriarkat og strukturelle føringer fortsatt aktuelle – og kan de tenkes rundt på nye måter? Eller er andre tilnærminger mer produktive for å tenke rundt og forstå mangel på likestilling i dag? - Diversitet (interseksjonalitet- og andre mangfoldsperspektiver)
Det synes å være stor enighet om at kategorier langt fra er enhetlige og at makt er knyttet til flere forskjellsdimensjoner som påvirker livsbetingelser og praksiser. Interseksjonalitet er ett begrep og analytisk perspektiv for å håndtere slik diversitet, og det finnes flere. Men hvordan virker egentlig forskjellsdimensjoner sammen og påvirker konkrete praksiser og hverdagsliv? Vi ønsker oss empiriske studier med ambisjoner om å diskutere og utvikle teoretiske tilnærminger til diversitet. - Likestillingsutvikling under angrep?
Gjennom de siste tiårene har store deler av verden vært preget av en utvikling i retning av økende likestilling. Men i dag ser vi at likestillingsfremgangene i økende grad er under angrep. Vi ser tendenser til avdemokratisering og tilbakeslag i store deler av Europa og USA. Men disse endringstrekkene har i liten grad vært forsøkt forstått i et likestillingsperspektiv. Tilbakeslag for likestilling og demokrati henger i noen grad i sammen med den økonomiske krisen som spilte seg ut etter 2008 i store deler av Europa og USA, men i mindre grad i Norge. Noen av svarene på hvordan tilbakeslag kan motvirkes handler om ressurser i det sivile samfunn, om organiserte interesser og om hvordan politikk kan fungere som bolverk mot tilbakeslag. Vi ønsker oss analyser av likestillingsutviklingen i et nasjonalt og/eller komparativt perspektiv som analyserer og diskuterer dette i lys av fremgang og tilbakeslag. - Kjønnsperspektiver på politikk og politikkutvikling. Kjønnsperspektiver på politikk og politikkutvikling kan åpne for mange perspektiver. Vi er særlig opptatt av forskning som anlegger kjønnsperspektiver på reformer som i liten grad er belyst. Derfor ønsker vi velkommen analyser av f.eks. kommunereformen, som er en dagsaktuell, stor strukturreform. Sammen med kommunevalget høsten 2019 er kommunereformen en anledning til å utforske og diskutere lokaldemokrati i et kjønnsperspektiv. Norge og de øvrige nordiske landene har i internasjonal sammenligning høy tillit i befolkningen, det er forholdsvis kort vei mellom de som fatter beslutninger og de som berøres av dem – sivilsamfunnsaktører har tradisjonelt hatt gode muligheter til å påvirke beslutningsprosesser. Hva gjør strukturelle reformer av den typen som nå er i gang med demokratiet? Hvor relevant og mulighetsskapende oppleves det lokale demokratiet? Er kjønn en relevant analytisk kategori når slike spørsmål skal besvares. Hvordan?
Vi skal i perioden 2019-2021 tjenestegjøre som redaktører i Tidsskrift for kjønnsforskning. Presentasjoner/paper som presenteres på workshopen kan være aktuelle for publisering i dette tidsskriftet – og tematikkene ovenfor er valgt fordi vi tenker dem som temanummer i løpet av redaktørperioden. Men ambisjoner om å publisere i Tidsskrift for kjønnsforskning er ikke en forutsetning for å kunne sende inn paper til denne workshopen.
Tidsskrift for kjønnsforskning ble startet under navnet Nytt om kvinneforskning i 1977, det feiret med andre ord 40 år i fjor. Tidsskriftet kommer med fire nummer i året og kombinerer å ha åpne nummer og temanummer. Det er tilgjengelig i Open access – og publiserer både artikler, bokmeldinger og kommentarer/debattinnlegg. Kilden (www.kjonnsforskning.no) eier tidsskriftet og det gis ut av Universitetsforlaget.
—
Ungdomsforskning (Anders Bakken og Mira Aaboen Sletten)
Grupperom: Syningen, hovedsal
Fredag 1.februar 15.30-17.30, lørdag 2. februar 16.30-18.30
Sesjonen ønsker å samle sosiologer som er interessert i forskning om ungdom og ungdomstid. Vi har som ambisjon å dekke et bredt spekter av temaer relatert til aldersfasen mellom barn og ungdom. Dette omfatter for eksempel forskning om sentrale arenaer i ungdoms liv (hjem, skole og fritid), ungdomsfasens betydning for reproduksjon av ulikhet og ungdoms rolle i samfunnet. Vi ønsker også å belyse metodiske utfordringer i forskning der ungdom er deltagere/forskningsobjekt.
Paper som tar sikte på publisering i Tidsskrift for ungdomsforskning er spesielt ønsket. I sesjonen vil det bli en presentasjon av tidsskriftet og det vil bli redegjort for tidsskriftets planer om å bli et nordisk tidsskrift fra 2019.
Det legges til rette for diskusjoner av både empirisk, metodisk og teoretisk art. Opponenter blir oppnevnt til hvert paper. Deltakere uten paper er også hjertelig velkommen.
—
